Beltedyr
| Beltedyr | |||
|---|---|---|---|
 Skjelett av Glyptotherium
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cingulata Illiger, 1811 | |||
| Populærnavn | |||
| beltedyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Overorden | Xenarthra | ||
| Paleontologi | |||
| Periode: | |||
| 58.7–0 Ma | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | de fleste arter foretrekker åpent terreng | ||
| Utbredelse: | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Beltedyr er en orden av gomlere som omfatter den nålevende beltedyrfamilien og to familier til at delvis svært store beltedyr som levde i Sør-Amerika fram til de siste døde ut sammen med resten av den lokale megafaunaen da kontinentet ble befolket av indianere.[1] Hele ordenen er preget av det tykke hudpanseret som dekker dyrenes ryggside. Mange av de utdødde artene hadde i tillegg store haleklubber, som de kunne forsvare seg med eller bruke i parringskamper.
Noen av de morderne beltedyrene er alteter og insektetere, men de utdødde familiene ser ut til å i all hovedsak ha vært rene planteetere. Særlig pampatherene har vært mer eller mindre rene gressetere, og levd av å beite gress på pampasen.
Søramerikanske pattedyr
Beltedyrene er i utgangspunktet en ren søramerikansk gruppe, og finnes i dag bare villt i Sør-Amerika eller i de sørlige delene av Nord-Amerika. Da Panamaeidet ble dannet i sen Plioscene spredte alle tre familiene seg til Nord-Amerika.[2] or early Pleistocene[3] De trivdes på begge kontinenter til de store planteetende formene ble utryddet av paleoindianare på begynnelsen av holocene.[4] Mange av disse dyrene var svært store i forhold til de nålevende artene. De største glyptodontene kunne bli så store som en liten bil med en kroppsvekt på over to ton.[5]
Referanser
- ^ MacPhee, ed. by Ross. D.E. (1999). Extinctions in near time : causes, contexts, and consequences. New York [u.a.]: Kluwer Acad., Plenum Publ. s. 25. ISBN 0306460920.
- ^ Mead, J. I.; Swift, S. L.; White, R. S.; McDonald, H. G.; Baez, A. (2007). «Late Pleistocene (Rancholabrean) Glyptodont and Pampathere (Xenarthra, Cingulata) from Sonora, Mexico» (PDF). Revista Mexicana de Ciencias Geológicas. 24 (3): 439–449 (see p. 440). Besøkt 15. juni 2013.
- ^ Woodburne, M. O. (14. juli 2010). «The Great American Biotic Interchange: Dispersals, Tectonics, Climate, Sea Level and Holding Pens». Journal of Mammalian Evolution. 17 (4): 245–264 (se særlig side 249). PMC 2987556
. PMID 21125025. doi:10.1007/s10914-010-9144-8.
- ^ Fiedal, Stuart (2009). American Megafaunal Extinctions at the End of the Pleistocene. Springer. s. 21–37 (see p. 31). ISBN 978-1-4020-8792-9. OCLC 313368423. doi:10.1007/978-1-4020-8793-6_2.
- ^ Blanco, R. E.; Jones, W. W.; Rinderknecht, A. (26. august 2009). «The sweet spot of a biological hammer: the centre of percussion of glyptodont (Mammalia: Xenarthra) tail clubs». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 276 (1675): 3971–3978. doi:10.1098/rspb.2009.1144.
(en) Category:Cingulata – galleri av bilder, video eller lyd på Commons