Moeritherium
| Moeritherium | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Moeritherium Andrews, 1901 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Snabeldyr | ||
| Familie | Moeritheriidae † | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 kjente | ||
| Habitat: | Brakkvanns- og sumplandskaper | ||
| Utbredelse: | Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
|
Moeritherium er en utdødd slekten av primitive og relativt små snabeldyr, og derved en fjerne slektninger av dagens elefanter. Det var flere arter som levde i Nord-Afrika i Eocen. Fossilene er funnet i geologiske formasjoner som representerer en innsjø som lå der Faiyum ligger i dag. Innsjøen kalles Moeris-sjøen, som gruppens vitenskaplige navn henviser til. Bygning og levevis Moeritherium-arterne var gris- eller flodhest-lignende dyr. Hodet var langt og lavt, og liknet muligens på hodet til en tapir[1]. Beina var korte slik de ofte er hos pattedyr som lever store deler av livet i vann, og kroppen minnet både is tørrelse og bygning mest om en dvergflodhest. Den minste arten var M. lyonsi, som ikke var mer enn 70 centimeter (2,3 ft) over skulderene og med en estimert vekt på litt over 200 kilogram (440 lb).[2] Formen på tennene tyder på at de spiste bløtt vannvegetasjon. Formen på skallen tyder på at Moeritherium ikke hadde en lang snabel,men kan ha hatt en bred og fleksibel overleppen som en tapir. Den andre fortannen på hver side i overmunne tenner dannet små støttenner, selv om disse så mer ut som tenner som en flodhest enn støttennene til en moderne elefant.[3][4] Doppdagelse og arter De fleste artene i slekten ble beskrevet rundt begynnelsen av 1900-tallet av den amerikanske paleontologen Charles William Andrews, basert på materiale fra en større amerikansk ekspedisjon til Al Fayyum i Egypt. Andrews beskrevet Moeritherium lyonsi i 1901, basert på fra fossiler fra Qasr el Sagha formasjonen. Arten Moeritherium gracile ble beskrevet fra fossile restene av en mindre prøven er funnet i det samme området i 1902 fra i en geologisk formasjonen som representerer en brakkvannslagune der Moeris-sjøen rant ut i Tethyshavet.[5][6] I 1904 ble det første M. trigodon fossiler ble oppdaget av Charles Andrews i forekomster av en oase i Al Fayyum.[7] Det er også funnet i andre områder rundt Nord-og Vest-Afrika.[8] Andrews' arbeider har siden blitt revidert av andre. I 1911 delte Maks Schlosser fra München Moeritherium lyonsi i to arter: M. lyonsi, en stor form fra Qasr-el-Sagha formasjonen, og en ny stor arter M. andrewsi fra en brakkvannsavsettningene.[9] I 2006 ble en ny art, M. chehbeurameuri blitt beskrevet på¨grunnlag av fossiler som har blitt funnet i de tidlige sen-Eocen lokaliteten i Bir El Ater, Algerie.[10] Slektskap Moeritherium er ikke en direkte forfedre til moderne elefanter, men representerer en tidlig sidegren på elefantenes stamtre som har fått sin egen familie Moeriotheriidae. Ingen av de andre slektene med snabeldyr regnes for etterkommere etter Moeriotherium. Det var flere andre grupper av andre primitive snabeldyr i Eocen, og noen, som Phiomia og Palaeomastodon, liknet mer på moderne elefanter. Moeritherium var en gren av ordenen som utviklet seg på en helt annen måte, med en tapir-liknende kropp og korte ben.[11] Referanser
| |||