Bjørnedyr
| Bjørnedyr | |||
|---|---|---|---|
 Bjørnedyr
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tardigrada | |||
| Populærnavn | |||
| bjørnedyr, tardigrader, tregkrypere | |||
| Hører til | |||
| leddyr, protostomier, dyr | |||
| Paleontologi | |||
| Periode: | |||
| 531–0 Ma[1] | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 600 | ||
| Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Bjørnedyr (vitenskapelig navn: Tardigrada) er en rekke av veldig små, men allestedsnærværende organismer. Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er «fordvergelsen», altså den kraftige reduksjonen i kroppsstørrelsen (til 0,1–1,2 mm), som også resulterte i at mange organer ble overflødige og forsvant i evolusjonens løp. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av kjønnskjertlene (gonadeene, det vil si testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart, i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, som regnes som et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.[2]
Levevis
Det er beskrevet 600 arter i alle miljøer fra dyphavet til høyfjellets isbreer; landlevende arter lever blant løv, i mose og så videre og må være omgitt av en vannhinne. De er parasitter eller rovdyr, som lever av enten planteceller eller små dyr (bjørnedyr, hjuldyr, ledd- eller rundormer). En delgruppe av bjørnedyrene (Eutardigrada) er kjent for å kunne forvandle seg til små tønneformede dvalestadier, som tillater dem å overleve de mest utrolige miljøpåkjenningene (hovedsakelig langvarig tørke og sterk kulde). De kan overleve oppvarming til 151°C og nedfrysing til minus 253°C, overleve høy radioaktivitet, vakuum og trykk opp til 6000 atmosfærer i kryptobiosen (dvalen).[3] Dyret kan være i dvale i opp til ti år.[4]
Systematikk
Tradisjonellt er bjørnedyrene regnet som en «egen» gruppe. Fylogenetiske. Bjørnedyr, fløyelsormer og leddyr ser alle ut til å stamme fra prekambrisk gruppe kalt lobopoder. Forskningsresultater tilsier at bjørnedyr er søstergruppen til de egentlige leddyrene, det vil si leddyr minus bjørne- og fløyelsdyr.[5] Noen systemer regnes bjørnedyrene til leddyrene. Om man velger å inkludere dem i gruppen Arthropoda (leddyr) eller ikke er en smakssak, men denne høyst spesialiserte gruppe skilte lag med leddyrenes forfedre før de utviklet et ytre skjelett med leddete bein, som er leddyrens kjennetegn.[1]
Referanser
- ^ a b Budd, G.E. (2001). «Tardigrades as 'stem-group arthropods': the evidence from the Cambrian fauna». Zool. Anz. 240 (3–4): 265–279. doi:10.1078/0044-5231-00034. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «Budd2001» er definert flere steder med ulikt innhold - ^ Hou, Xian-Guang; Ma, Xiao-Ya; Zhao, Jie; Bergström, Jan (2004). «The lobopodian Paucipodia inermis from the Lower Cambrian Chengjiang fauna, Yunnan, China». Lethaia. 37 (3): 235. doi:10.1080/00241160410006555.
- ^ Dean, Cornelia (September 7, 2015). «The Tardigrade: Practically Invisible, Indestructible ‘Water Bears’». New York Times. Besøkt September 7, 2015. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ «faktaark».
- ^ Halvor Aanes, Rekke leddyr (Arthropoda), oversikt over grupper, Universitetet i Oslo, besøkt 15. mars 2014
Eksterne lenker
(en) Tardigrada – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tardigrada Newsletter – engelskspråklig
- www.tardigrades.bio.unc.edu/ – engelskspråklig