Li Shizhen
Li Shizhen (forenklet kinesisk:
Både Lis far og farfar hadde vært leger, noe som var et yrke med lav status den gang. Etter å ha strøket på den keiserlige embedsmannseksamen gikk Li Shizhen i lære hos sin far for å bli lege. Ved 27 års alder helbredet han en fyrste og ble deretter tilbudt arbeide ved det keiserlige medisinske institutt i Beijing. Der fikk han tilgang til store biblioteker, noe som inspirerte ham til å skrive Bencao gangmu.
Liv og virke
Bakgrunn
Både faren og bestafaren til Li Shizhen var leger. Leger i det pre-moderne Kina var utdannede intellektuelle og nøt stor moralsk respekt, men de hadde ikke høy sosiokulturell status, for dette var noe knuttet til det offisielle embedsmannssystemet, særlig dem som hadde bestått de allere høyeste embedsmannseksamener i hovedstaden.
Li Shizhens far hadde forsøkt å klatre på denne embedsmanns-karrierestiden, men hadde bare klart å bestå den laveste av de tre eksamensnivåene. Så han satte seg så fore å få ført sønnen frem til målet. Etter at Li Shizhen bestod første embedsmannseksamen allerede som 13-åring, gikk det imidlertid ikke så lett lenger. Li Shizhen gjorde tre mislykkede forsøk på å bestå det neste eksamensnivået.
Mye intellektuell energi og kreativitet ble investert på å bestå de heller fossiliserte keiserlige eksamiseringsprøvene i det premoderne Kina. Men etter å ha strøken for tredje gang, bestemte Li Shizhen seg for å bli leje likesom sin far, og gjennomgikk mange års harde medisiske studioer og praksisperioder under farens ledelse.
Medisinsk karriere
Li Shizhen ble en velkjent lege, som behandlet pasienter fra alle samfunnslag, fra fattigbønder til rike aristokrater. Det førte til en offisiell utnevnelse til en Ming-prins i provinsen, fulgt av en anbefaling omkring år 1558 til Det keiserlige medisinske institutt i Beijing. Der fikk Li Shizhen tilgang til den store samlingen i instituttets bibliotek med medisinsk litteratur, og han ble kjent med mange sjeldne medisiner.
I tradisjonell kinesisk medisin var de viktigste referanser til forskjellige traktater og kompendier om medisiner og resepter. De mange bindene som var blitt forfattet over en periode på godt over tusen år, inneholdt mange feil, selvmotsigelser og andre mangler. For eksempel kunne to forskjellige urter presenteres under samme navnet, eller to forskjellige navn kunne sikte til den samme urten. Ingen av de mange verkene gav noe i nærheten av en fullstendig oversikt over alle medisiner som var i bruk. Etter mange års medisinsk praksis var Li blitt mer og mer uroet av de store mangler i faglitteraturen, og følte seg kallet til å utarbeide en fullstendig, nøyaktig og oppdatert encyklopedi over alle terapeutiske materialer og deres bruk i kinesisk medisin, til gagn for pasienter og leger. Han kalte dette store arbeide for Bencao gangmu (omtales gjerne i vesten som «Kompendium om Materia Medica»).
Han begynte på skrivearbeidet rundt 1552. Det skulle ta ham 27 år og tre større revisjoner å få ferdigstilt første utkast. Li Shizhen konsulterte totalt 993 referanser, blant dem 41 eldre kompendier og 361 andre medinske verker. Hans kompendier beskrev i detalj totalt 1.892 kinisiske medisiner (1.094 planter, pluss dyr, mineraler og annet) og 11.096 resepter. Hundrevis av disse medisiner ble her dokumentert for første gang. Li Shizhen utviklet en godt strukturert taksonomi for å klassifisere medisinene i forskjellige kategorier og underkategorier. Kompendiet fikk 1.10+9 illustrasjoner og bestod av nesten én millioner kinesiske skrifttegn.
Enda viktigere enn hans kompilasjon av eldre kilder var det at det store flertall av hans oppføringer baserte seg på hans egen medisiske forskning og praksis. Han hadde strøvet rundt i fjell og skoger og innhentet potensielle helbredende planter og annet, og oppsøkt folk i felten og samlet inn denne folkemedisinske innsikt. Slike data fra feltarbeidet satte Li Shixhen i stand til å utfordre og korrigere mange inngrodde forestillinger og misforståelser. Selv om moderne medisinere vil være i stand til å finne mange dårlig funderte teorier i hans verk, klarte Li Shizhen å tilbakevise en rekke overtroiske og overnaturlige synsmåter fre eldre tider.
I mange år etter at Li Shizhen med hjelp av sine sønner, barnebarn og studenter, hadde sammensatt sitt veldige arbeid, var det umulig å finne en utgiver. Men etter at en embedsmann skrev et entusiastisk forord i 1590, ble manuskriptet endelig antatt av en forlegger i Nanjing.
Dessverre døde Li Shizhen i 1593, før han fikk se sitt store verk Bencao gangmu i trykket utgave.
Engelsk oversettelse av
- Presentasjon og oversettelse av Smith F. Porter og G.A. Stuart: Chinese Medicinal Herbs: A Modern Edition of a Classic Sixteenth-Century Manual, Dover Publications, Mineola, N.Y. 2003. ISBN 0-486-42801-X (pbk.).
Litteratur
- Zhang Huijian: Li Shih-chen: Great Pharmacologist of Ancient China, Foreign Languages Press, Beijing 1960.
Eksterne lenker
(en) Li Shizhen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wang, Zichun, "Li Shizhen". Encyclopedia of China (Biology Edition), 1st ed.
- "Classics of Traditional Chinese Medicine." National Library of Medicine. 12 Jan. 2005. National Library of Medicine, National Institute of Health. 24 Apr. 2006 <http://www.nlm.nih.gov/hmd/chinese/chinesehome.html>.
- "Tufts EBCAM." Tufts University. 09 Feb. 2006. Tufts University Medical School, New England School of Acupuncture. 24 Apr. 2006 <http://www.tufts.edu/med/ebcam/eastAsianMed/transmissionThought2.html>.