Den tynne mann
| Den tynne mann | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Thin Man | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår |  23. mai, 1934 | ||
| Lengde | 93 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | W. S. Van Dyke | ||
| Produsent | Hunt Stromberg | ||
| Manusforfatter | Albert Hackett Frances Goodrich basert på romanen av Dashiell Hammett | ||
| Musikk | William Axt | ||
| Sjeffotograf | James Wong Howe | ||
| Klipp | Robert Kern | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | William Powell Myrna Loy | ||
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Den tynne mann (originaltittel The Thin Man) er en amerikansk film fra 1934, regissert av W. S. Van Dyke og med William Powell og Myrna Loy i hovedrollene. Filmen er basert på boken med samme navn av Dashiell Hammett. Filmen er strengt talt en kriminalfilm, men på grunn av den vittige og uanstrengte samtalen hovedpersonen, Nick Charles, og også hans kone Nora, fører, er filmen ofte kategorisert som en kriminalkomedie.
Om filmen
Filmtittelen beskriver karakteren Claude Wynant, men det ble allment trodd at den viste til hovedpersonen, Nick Charles. Denne forvirringen ble enda litt større da det kom flere oppfølgere til filmen (se under) som alle spilte på uttrykket "The Thin Man", uten at Wynant var med i disse, eller at disse hadde noe å gjøre med forfatterskapet til Hammett.
Boken er satt til forbudstidens USA, men den kom ut i januar 1934, da forbudstiden var opphevet. Det er store mengder alkohol i filmen, og den ble spilt inn i mai 1934, da altså forbudstiden var over. Ettersom politiet hefter seg ved at Charles har en uregistrert pistol og ikke nevner alkoholen, er det mulig at filmen er ment å være samtidig. Handlingen er satt til juletider,og forbudstiden ble opphevet 5. desember 1933.
Handling
Claude Wynant er en temperamentsfull og noe distré forretningsmann og oppfinner. Hans datter, Dorothy (Maureen O'Sullivan), skal gifte seg, og vil at faren skal være der i bryllupet rett etter julaften. Wynant lover det, og bestemmer seg derfor for at han vil gi statsobligasjoner til en verdi av $50 000 til henne. Da han oppsøker sin sekretær Julia Wolf (Natalie Moorhead), som han forlot sin kone til fordel for men ikke har en affære med lenger, treffer han på Joe Morelli (Edward Brophy), en gammel bekjent av henne. Morelli går, og Wynant ber om obligasjonene. Da viser det seg at obligasjonene er borte. Han anklager Wolf for å ha tatt obligasjonene, og under trussel fra politiet innrømmer hun at hun har det, men ikke alene. Hun har bare halvparten, og Wynant truer henne med hva han skal gjøre om hun ikke kommer opp med alle pengene.
Da Dorothy ikke har møtt faren sin når julen nærmer seg, blir hun bekymret. Hun ser Wynants gamle venn Nick Charles (Powell) i baren på et hotell, og prøver å få ham til å finne Claude Wynant. Charles er en tidligere politimann som har gått ut av tjeneste etter at han giftet seg med sin kone Nora, som er enearving til et stort imperium og dermed svært rik. Ekteparet bruker mye tid på å leve det gode og glamorøse liv, der begge, især Nick, inntar store mengder alkohol. Nick Charles er ikke overbevist om at noe har skjedd, men anmoder datteren om å ringe Wynants advokat, Herbert MacCaulay (Porter Hall). MacCaulay håndterer blant annet pengetransaksjonene fra Wynant, som gjerne går gjennom Julia Wolf.
Det hele virker som et forsvinningsnummer helt til Wolf blir funnet død. Da obligasjonstyveriet blir oppdaget, blir Claude Wynant mistenkt for mord. Politiet leter etter Wynant, mens Nick selv i utgangspunktet er uinteressert. Nora vil gjerne se hvordan Nick løser mysterier, og egger ham til å ta saken.
Da Nick og Nora Charles arrangerer en svært alkoholholdig fest for folk som Nick tidligere har arrestert i tillegg til ekskollegaer og andre han kjente fra sin fortid i politiet, dukker familiemedlemmene i familien Wynant opp. Først Dorothy, som prøver å overbevise Nick om at hun drepte Julia Wolf, noe Nick raskt avslører at ikke stemmer. Deretter kommer Mimi Jorgenson, Wynants fraskilte kone som er grådig og sløsende, og ønsker å få Charles til å finne eksmannen. Når festen er over kommer også Morelli, som med revolver i hånden prøver å overbevise Nick om at han ikke drepte Julia Wolf. Politiet kommer inn, et streifskudd treffer Nick Charles, og Morelli blir tatt med til politistasjonen. Etter noen samtaler mellom politisjefen Lt. John Guild (Nat Pendleton), bestemmer Nick Charles seg for dagen etterpå å etterforske saken.
Nick Charles, med hjelp av Guild, Nora og parets motvillige foxterrier Asta (i boken var Asta en schnauzer) oppdager at situasjonen langt fra er like enkel som den først virket, med flere lag og flere mord. Nick Charles bestemmer seg til slutt for å løse mysteriet ved å få Guild til å hente inn de mistenkte til en middag der han skal avsløre morderen. I en i hovedsak improvisert gjennomgang av hva han mener må ha skjedd, forklarer Charles hvem han mener morderen er.
Mottakelse
Filmen ble en øyeblikkelig suksess, mye takket være samspillet mellom Loy og Powell. Den ble populær nok til at det kom fem oppfølgere til filmen, alle med Loy og Powell. Den er ofte på lister over «beste filmer», og regnes som en klassiker, på tross av at den ble filmet i løpet av bare to uker.
Oppfølgerne:
- After the Thin Man (1936)
- Another Thin Man (1939)
- Shadow of the Thin Man (1941)
- The Thin Man Goes Home (1945)
- Song of the Thin Man (1947)
Filmen ble også nominert til fire Oscarstatuetter, beste film, beste mannlige hovedrolle, beste regissør og beste filmatisering. Det ble ingen seire, da Det hendte en natt vant samtlige av disse prisene og også beste kvinnelige hovedrolle.
Da krimparodien Mord med døden til følge ble laget, var Nick og Nora Charles parodiert av David Niven og Maggie Smith som Dick og Dora Charleston.