Sandkryper
| Sandkryper | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gobio gobio (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| sandkryper, grundling | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | beinfisker | ||
| Orden | karpefisker | ||
| Familie | karpefamilien | ||
| Slekt | Gobio | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | limnisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Sandkryper, eller grundling, er en art i gruppen karpefisker. Den blir 10–15 cm lang og lever opptil åtte år.
Utbredelse og systematikk
Sandkryper er tradisjonelt oppfattet som en polytypisk art med et enormt utbredelsesområde tvers over Eurasia fra Den iberiske halvøy og Storbritannia i vest til Amur i øst. Eldre forsøk på å dele opp arten i underarter basert på morfologi har vist seg å bygge på sviktende grunnlag, men molekylærgenetiske studier har gitt et nytt bilde av gruppa. Det er minst 15 ulike utviklingslinjer, og mange av disse er nå regnet som egne arter.[1]
Gobio gobio i snever betydning er naturlig utbredt i Rhône som renner til Middelhavet, England, elver som renner til Atlanterhavet nordover fra Loire, elver som renner til Nordsjøen og Østersjøen og i øvre deler av Donau, Tisza, Bug, Dnestr og Dnepr som renner til Svartehavet. Den finnes naturlig nordover til Danmark, Sverige og Finland. Arten er innført til Sør-Frankrike, Po i Italia, Irland, Wales, Skottland og Norge.[2][1][3]
Status i Norden
I Sverige var arten oppført som nær truet i Nasjonal rødliste 2000. I de to nyere utgavene av den svenske rødlista fra 2005 og 2010 har den derimot status som livskraftig. Den svenske utbredelsen omfatter Skåne, Blekinge og Småland. I Danmark finnes den på Sjælland og Jylland, og i Finland forekommer den lengst sør i landet.[4]
Arten ble innført til Numedalslågen i Viken på 1980-tallet og har nå etablert seg over en strekning på minst 58 km i denne elva. En annen innføring var til Nesheimvassdraget i Agder, sannsynligvis på 1990-tallet. Begge innføringene skyldes antagelig mellomeuropeiske fiskere som brukte levende agn. I Norsk svarteliste 2012 ble sandkryper vurdert til høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten nedgradert til lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[5][6][7]
Referanser
- ^ a b J. Mendel m.fl. (2008). «Molecular phylogeny of the genus Gobio Cuvier, 1816 (Teleostei: Cyprinidae) and its contribution to taxonomy». Molecular Phylogenetics and Evolution. 47 (3): 1061–1075. ISSN 1055-7903. PMID 18434206. doi:10.1016/j.ympev.2008.03.005.
- ^ M. Kottelat og H. Persat (2005). «The genus Gobio in France, with redescription of G. gobio and description of two new species (Teleostei: Cyprinidae)». Cybium. 29 (3): 211–234. ISSN 0399-0974.
- ^ (en) Sandkryper - FishBase
- ^ «Sandkrypare Gobio gobio». Artfakta. ArtDatabanken. Besøkt 23. februar 2020.
- ^ T. Hesthagen og O.T. Sandlund (2012). «Sandkryper Gobio gobio» (PDF). Artsdatabankens faktaark (282). ISSN 1504-9140.
- ^ «Gobio gobio sandkryper». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 23. februar 2020.
- ^ «Sandkryper Gobio gobio». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 23. februar 2020.
Litteratur
- Gerstmeier, R. og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 267–269. ISBN 3-440-07068-9.
- Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 112–113. ISBN 82-05-10975-3.
- Pethon, P. (1998). Aschehougs store fiskebok (4 rev. utg.). Oslo. s. 194. ISBN 82-03-22260-9.
Eksterne lenker
- (en) Sandkryper – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sandkryper i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sandkryper hos Artsdatabanken
- (sv) Sandkryper hos Dyntaxa
- (en) Sandkryper hos Fauna Europaea
- (en) Sandkryper hos FishBase
- (en) Sandkryper hos ITIS
- (en) Sandkryper hos NCBI
- (en) Kategori:Gobio gobio – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gobio gobio – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gobio gobio – detaljert informasjon på Wikispecies
