Dnipro (elv)
| Dnipro Dnepr Dnjapro | |||
|---|---|---|---|
 Dnipro i Kyiv | |||
| Land | Russland, Belarus, Ukraina | ||
| Lengde | 2 201 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 516 300 km² | ||
| Middelvannføring | 1 670 m³/s | ||
| Start | Valdajhøydene nordvest for Moskva | ||
| – Høyde | 220 moh. | ||
| – Koord. | 55°52′N 33°41′Ø | ||
| Munning | Svartehavet | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 46°30′N 32°20′Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Inhulets, Teteriv, Prypjats, Bjarezina | ||
| – Venstre | Psel, Desna, Sozj | ||
| Seilbar | 1 677 km | ||
 Dnipros nedslagsfelt | |||
 Dnipro 55°52′20″N 33°43′26″Ø | |||
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (1 121 km) før den munner ut i Svartehavet.
Med en lengde på 2 201 km er Dnipro Europas fjerde lengste elv. Den renner gjennom flere store byer, deriblant Ukrainas hovedstad Kyiv.
Historiske navn
Dnipro har gått under flere navn gjennom historien. Elven ble kalt Borysthénēs (fra skytisk *varu-stāna) av de tidlige antikke grekere og romere, som på skytisk betyr «vidt land», dvs. De ville felt. Senantikke (siden det 4. århundre e.Kr.) gresk-latinske tekster kaller elven Danapris eller Danaper, etter dens sarmatiske navn *dānu apara; «fjern elv». Elven ble kalt Var av hunerne (Jord. Get. 51), som opprinnelig betegnet Kuban eller en av dens sideelver, avledet fra det sarmatiske *var-dānu; «brede elv» (Ptolemaios V, 8, 5, Ouardánēs). Under Den gylne hordes styre rundt det nedre løp, fikk den navnene Usu og Ohu (jf. krimtatarisk Özü), senere Exi (tatarisk), Danapros (900-tallet) og Lussem (1500-tallet). Dagens navn Dnipro er den slaviske formen av det sarmatiske navnet. Dens antecedent *dānu («elv») antas også å være roten til elvenavnene Donau, Dnestr, Don og Donets. På grunn av sin store betydning i den slaviske verden, kalles Dnipro noen ganger også Slavuta («strålende brud») eller Slavutitsj («sønn av Slavuta», «slavisk elv»).
Elveløp
Elven har sitt utspring i Russland på Valdajhøydene, omtrent 200 kilometer vest for Moskva. Kildeområdet har vært et naturmonument siden 1981. Kilden ble beskrevet allerede på slutten av 1600-tallet, og ligger bare noen få kilometer unna vannskillet mellom Østersjøen, Svartehavet og Det Kaspiske hav.
De første drøye 200 kilometerne av elven renner Dnepr i sør-sørvestlig retning og passerer etter en sving mot vest den russiske byen Smolensk. Rundt 60 kilometer sør for Smolensk når elven den belarusiske grensen. Dnepr er en grenseelv i rundt 15 kilometer før den svinger sørover i en vid bue ved Orsja og krysser det østlige Belarus. Den største byen den flyter gjennom her er Mahiljow. Etter totalt om lag 400 kilometer når den den ukrainske grensen nær Lojeu og er igjen en grenseelv i rundt 120 kilometer til den renner ut i Kyivreservoaret, det første av flere reservoarer på Dnipro. Dnipro er Ukrainas hovedvannvei og deler landet inn i et Ukraina med høyre og venstre bredd, der den renner sørøstover fra Kyiv til Kamjanske, deretter i en bred bue, den såkalte Dniprobuen, sør- og vestover. Etter totalt mer enn 1000 kilometer med elv i Ukraina, renner den til slutt ut i Svartehavet vest for Kherson via Dnepr–Bug-limanen. I de nedre strøk gjorde stryk elven ufarbar i en lengde på 70 kilometer frem til 1800-tallet. I 1932 ble reguleringen av elven sør for Kyiv fullført.
Nedbørfelt
Dnipros nedbørfelt er på 516 300 km². Sideelvene i Dnipros nedslagsfelt danner et tett nettverk av vassdrag, opptil 32 000 av ulike størrelser. 89 av dem er elver med lengde over 100 kilometer. De største av dem, regnet fra kilde til munning er:
Utbygging
De sørligste 800 km av elva består av en rekke store kunstige innsjøer (reservoarer) som leverer vannkraft nok til å produsere 10 % av Ukrainas el-forbruk.
Reguleringene av elva er gjort med følgende jordfyllingsdemninger, i rekkefølge fra øverst til nederst mot havet:
- Kyiv-demningen (1968), effekt 603 Megawatt (MW)
- Kaniv-demningen (1975), effekt 444 MW
- Krementsjuk-demningen (1959), effekt 625 MW
- Midt-Dnepr-demningen (1964), effekt 352 MW
- DniproHES (1932) ved Zaporozje, effekt 1 500 MW
- Kakhovka-demningen (1950-årene), effekt 351 MW
Byer ved Dnipro
Byer med over 100 000 innbyggere i kursiv. Byene er listet opp fra kilden i Russland til munningen i Ukraina:
|
Bilder
-
Nedslagsfeltet til Dnipro -
Dnipro ved Krementsjuk -
Munningsløp ved Kherson
Referanser
- ^ «Річки України. Дніпро». geoknigi.com. Besøkt 26. november 2022.
Eksterne lenker
- (en) Dnieper (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side