Tesserocerus

Tesserocerus
	Nomenklatur
	Tesserocerus; Saunders, 1837
	Synonymi
	Damicerus Spinola, 1839, Tesseroplatypus Schedl, 1935
	Populærnavn
	Sylinderborere
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Curculionoidea
	Økologi
Antall arter:	40
Habitat:	terrestrisk, borer i ved
Utbredelse:	neotropisk
	Inndelt i

Tesserocerus er en gruppe av biller som hører til underfamilien sylinderborere i gruppen snutebiller (Curculionoidea).

Utseende

Små til middelsstore (1 – 12 mm), avlange, parallellsidige biller. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk på form. På farge er oftest brunlige eller svarte, gjerne blanke med fine, lite påfallende hår. Hodet er stort og bredt, like bredt som brystskjoldet. De mangler snute. Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske korte og består av bare seks ledd. De tre-fire ytterste leddene danner en tykk klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, ofte med en markert midtfure. Sett ovenfra er det rektangulært. Oversiden er gjerne tydelig punktert og blank. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med markerte punktrader. Beina har ganske korte og tykke lår og legger, men lange føtter (tarser) – disse er gjerne vel så lange som leggene og lårene til sammen. Særlig det innerste fotleddet er langt og tynt. Føttene er fem-leddete, og i motsetning til de fleste andre medlemmer av gruppen snutebiller (Curculionoidea) er ingen av leddene tolappede. Larvene er korte og tykke uten synlige bein.

Levevis

Både larver og voksne lever i tunneler som de gnager i ved. De fleste artene angriper nylig døde trær eller nyfelt tømmer, men det finnes også noen som går på levende trær. Sylinderborerne er ambrosiabiller, det vil si at de ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. Denne levemåten har de til felles med barkbiller i undergruppen Xyleborina. Tunnelene går gjern dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker), dette i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle beholdere (mycangia) når de flyr ut for å pare seg og starte nye kolonier. Ambrosiabillenes ganger og soppinfeksjonen de fører med seg ødelegger vedens verdi som tømmer, og mange arter er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
        Underfamilien Sylinderborere, Platypodinae Shuckard, 1840 (før familien Platypodidae)
        Stammen Tesserocerini Strohmeyer, 1914
        Understammen Tesserocerina Strohmeyer, 1914
        Slekten Tesserocerus Saunders, 1837