Edvard Grieg
| Edvard Grieg Edvard Hagerup Grieg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edvard Hagerup Grieg 15. juni 1843 i Bergen Bergen[1][2][3] | ||
| Død | 4. september 1907 i Bergen Bergen[4][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist  | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig Tanks videregående skole | ||
| Ektefelle | Nina Hagerup Grieg (1867–ukjent) | ||
| Mor | Gesine Hagerup | ||
| Søsken | John Grieg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Troldhaugen[5] | ||
| Utmerkelser | Storkors av St. Olavs Orden | ||
| Sjangre/ former | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 i Bergen) er den betydeligste norske komponist i nasjonalromantikken, og den norske komponisten som har hatt størst internasjonal betydning og anerkjennelse.
Grieg er nok mest kjent for sin pianokonsert i a-moll, musikken til Ibsen-stykket Peer Gynt, hvor vi blant annet finner «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall», og for det lyriske stykket «Bryllupsdag på Troldhaugen». Andre viktige verk er Holberg-suiten og de lyriske stykkene for piano.
Liv
Edvard Grieg ble født i Bergen som oldebarn av skotten Alexander Greig som hadde slått seg ned som handelsmann der på midten av 1700-tallet og fornorsket navnet til Grieg. Den første musikkundervisningen fikk han av sin mor Gesine. Da Grieg var rundt 15 år spilte han noen av sine egne stykker på piano mens Ole Bull var på besøk hos familien. Ole Bull merket straks guttens begavelse og anbefalte foreldrene å la sønnen få en musikkutdannelse ved et konservatorium.
I 1858 reiste han til Leipzig for å studere ved konservatoriet der. Under oppholdet fikk han en alvorlig lungebetennelse som førte til varig skade av en lunge. Noen år senere studerte han i København under den danske komponisten Niels W. Gade, hvor han også ble kjent med Richard Nordraak. I 1866 flyttet han tilbake til Christiania hvor han overtok ledelsen av Det Philharmoniske Selskab. 11. juni 1867 giftet han seg med sin kusine Nina Hagerup. I 1871 var han med på å opprette Musikerforeningen og ledet den i flere år, delvis sammen med Johan Svendsen. I 1874 forlot han Christiania og levde vekselvis i utlandet, Bergen og Lofthus i Hardanger.
I 1885 flyttet Grieg til Troldhaugen i Bergen og bodde der resten av livet, med unntak av vinterhalvåret som ble tilbragt i utlandet. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer inntil til han døde i 1907.
Grieg var også en god pianist, og lot det sjelden gå et helt år mellom sine opptredener, enten som solist eller med sin kone, sangerinnen Nina Grieg.
Han var også en av Norges første unitarer.
Musikk
Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som sin viktigste inspirasjonskilde. Hans mange korte klaverstykker gjorde at mange så på ham som «Nordens Chopin».
Sanger og romanser
I et brev til sin amerikanske biograf Henry Fincke skriver Grieg i år 1901[trenger referanse]
- Jeg elsket en ung pike som hadde en fantastisk stemme og en like fantastisk formidlingsevne. Den piken ble min kone og min livsledsager til denne dag. For meg har hun vært – jeg tør påstå det – den eneste sanne formidler av mine sanger.
Griegs kjærlighet til sin kone var utspringet til hans romanser, for selv om hun nok ikke var den eneste inspirasjonskilden til alle 140, er det tydelig at fra op. 5 hadde hun en klar påvirkning på sangenes utvikling.
Grieg viser forståelse for uttrykksmulighetene i menneskestemmen, og i tillegg en evne til å lage en balanse mellom sangeren og akkompagnatøren som man bl.a. kan finne igjen i Schuberts romanser. Som hos Schubert, spiller Griegs romanser på et bredt følelsesregister, og den melodiske direktheten gjør at alle øyeblikkelig skjønner sangens stemning, selv om forståelse av selve teksten alltid er nødvendig. De fleste av Griegs romanser er enten skrevet i strofisk form eller i såkalt ABA-form.
Lyriske stykker
Griegs talent for ukompliserte, lettfattelige og korte musikalske ideer vises tydelig i hans Lyriske stykker for solo piano. Totalt dreier det seg om 66 mindre klaverstykker – fordelt utover ti hefter – utgitt mellom årene 1867 og 1901. Blant de mest verdifulle lyriske stykkene er «Troldtog», «Ensom vandrer», «Liten fugl» og «Bryllupsdag på Troldhaugen».
Kjente verk
Pianokonsert i a-moll
- Utdypende artikkel: Griegs pianokonsert i a-moll
Griegs Pianokonsert i a-moll (op. 16), som regel referert til som a-moll-konserten, er den eneste klaverkonserten Grieg fullførte. Det er et av hans mest kjente, og blant hans tidligste viktige verk. Den er også blant verdens mest populære pianokonserter. Konserten ble skrevet i 1868 i Søllerød i Danmark, under en av de mange reisene han gjorde dit for å dra nytte av klimaet, som var en del varmere enn i Norge. Komposisjonen viser tydelig at Grieg var interessert i norsk folkemusikk. Første gang konserten ble fremført var i København i 1869. Like før sin død i 1907 foretok Grieg enkelte endringer i konserten.
Peer Gynt
I 1874 bestemte Henrik Ibsen seg for å lage en teaterversjon av sitt dikt Peer Gynt, for fremføring i Christiania. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater, og ble en enorm suksess og spilt mange kvelder, inntil en brann ødela settet og kostymene.
For å gi musikken liv uavhengig av Ibsens drama, komponerte Grieg to suiter for konsertoppførelse, og disse to – op. 46 og op. 54 – inneholder hans mest slagkraftige orkestermusikk, og viser en kontanthet og friskhet som ofte var fraværende i Griegs andre verk for det store formatet.
Den trolig mest kjente delen er «I Dovregubbens hall». Andre kjente temaer er «Solveigs sang» og «Morgenstemning i ørkenen».
Litteratur
- Benestad, Finn/Schjelderup-Ebbe, Dag (1980): Edvard Grieg - mennesket og kunstneren. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo. ISBN 82-03-10239-5
- Bredal, Dag/Strøm-Olsen, Terje (1992): Edvard Grieg - Musikken er en kampplass. Aventura Forlag A/S, Oslo. ISBN 82-588-0890-7
- Cederblad, Johanne Grieg (1948): Sangen om Norge - Edvard Grieg og hans samtid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
- Gaukstad, Øystein (1957): Edvard Grieg - Artikler og taler. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
- Johansen, David Monrad (1943): Edvard Grieg. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
- Purdy, Claire Lee (1968): Historien om Edvard Grieg (originaltittel: The Story of Edvard Grieg). A/S Forlagshuset, Oslo. ISBN 82-511-0152-2
- Dahl Jr., Erling (2007): Edvard Grieg - En introduksjon til hans liv og musikk. Vigmostad og Bjørke, Bergen. ISBN 978-82-419-0418-9
Eksterne lenker
- Det offisielle nettstedet for 100-årsmarkeringen for Edvard Griegs død 2007
- Edvard Grieg-museet Troldhaugen
- Grieg-samlingen ved Bergen Off. Bibliotek
- Opusliste
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Grieg i International Music Score Library Project
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9252, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Григ Эдвард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]