(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Azovstal – Wikipedia Hopp til innhold

Azovstal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Azovstal jern- og stålverk
Mеталургійний Kомбінат Азовсталь
Org.formPrivat, kombinat
BransjeStålindustri
Etablert2. februar 1930; 94 år siden (1930-02-02)
Eier(e)Metinvest
Metinvest International
MorselskapMetinvest
DatterselskapSigma TV Channel
Sygma TV Channel
Firma Marita
AzovMed
HovedkontorMariupol
LandUkraina
Produkt(er)støpejern
stål
koks
kalk
skinne
Tjeneste(r)Jern- og stålproduksjon
NøkkelpersonerRinat Akhmetov[1], Enver Tskitisjvili
(direktør)
StyrelederEnver Tskitisjvili (2010)
Antall ansatte 10 260[2] (2016)
Resultat558 417 000 Ukrainsk hryvnja (2016)[2]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Azovstal jern- og stålverk
47°05′51″N 37°36′36″Ø

Azovstal stål- og jernverk, eller Metallurgisk Kombinat Azovstal (ukrainsk: Mеталургійний Kомбінат Азовсталь) er et av de største valseverkene i Ukraina. Den metallurgiske fabrikken ble startet i 1930 og ligger i Mariupol i Donetsk oblast i Ukraina. Anlegget har flere underjordiske bunkere som er bygget for å tåle en atomkrig. Under beleiringen av Mariupol i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina i 2022, forskanset over 1000 soldater fra det ukrainske forsvaret, samt flere tusen sivile, seg i tunnelsystemet.[3][4] Verket har blitt nærmest fullstendig ødelagt av det russiske bombardementet i forbindelse med den pågående krigen.

Historie

Azovstal ble etablert i 1930 i Mariupol i daværende Ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Verket ble etablert etter beslutning fra Det øverste råd for nasjonaløkonomien, og produksjonen ble igangsatt i 1933 da masovnen tappet ut det første jernet.[5][6] I januar 1935 startet stålproduksjonen opp.[5]

Sovjetiske myndigheter hevdet verket var et av de mest moderne i Sovjetunionen, og omfattes også boliger og infrastruktur for arbeidere og familiene deres utenfor fabrikkportene. Før nazistenes invasjon hadde verket over 12 000 arbeiderhjem, skoler, kinoer, et sykehus, fødeklinikk og to parker.[7] I 1941, under andre verdenskrig, opphørte produksjonen da Nazi-Tyskland okkuperte Mariupol.[8] Nazistene brukte verket til å produsere ammunisjon fra 1942.[9] I september 1943 gjenerobret sovjetiske styrker byen, og gjenoppbygget fabrikken.[8]

Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Da Russland invaderte Ukraina i mars 2022 ble verket sterkt skadet under beleiringen av Mariupol. Det ukrainske parlamentsmedlemmet Serhij Taruta hevdet at russiske styrker nærmest hadde «ødelagt fabrikken».[10] Den 16. april 2022 var verket blitt en siste lomme med organisert motstand i Mariupol-regionen. Russiske styrker ga de ukrainske styrkene frist til morgenen etter med å overgi seg.[11] De ukrainske styrkene nektet å overgi seg, og deler av fabrikken forble under ukrainsk kontroll.[12] I tillegg til over tusen ukrainske soldater hadde også mange hundre sivile søkt tilflukt i tunnelene under verket.

I begynnelsen av mai hevdet russiske styrker at de hadde tatt seg inn i stålverket,[13] men ukrainske kilder avviste dette og sa de hadde slått tilbake flere av de russiske angrepene.[14] Den 7. mai uttalte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk at «presidentens ordre har blitt utført: alle kvinner, barn og eldre har blitt evakuert fra Azovstal.[15] Denne delen av den humanitære operasjonen i Mariupol er fullført».[16]

Etter finalefremføringen i Eurovision Song Contest, ropte Kalush Orchestra at verden måtte hjelpe menneskene i Azovstal. Hendelsen førte til en kraftig økning i interessen rundt situasjonen ved verket.[17][18][19][20]

Referanser

  1. ^ «Akhmetov Rinat Leonidovych - about the person, information about which companies he owns». 
  2. ^ a b http://interfax.com.ua/news/economic/418434.html.
  3. ^ ««Завод «Азовсталь» розбомблений та знищений практично повністю» – «Азов»». Радіо Свобода (på ukrainsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  4. ^ Fossen, Magnus (11. mai 2022). «Krigens verste sted: – Russerne bruker taktikk fra middelalderen». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  5. ^ a b «About us :: Our history». azovstal.metinvestholding.com. METINVEST. Besøkt 16. mai 2022. 
  6. ^ Balmaceda, Margarita (2021). Russian Energy Chains; The Remaking of Technopolitics from Siberia to Ukraine to the European Union. Columbia University Press. ISBN 9780231552196. 
  7. ^ Andronov, L (1945). «Blast Furnace in Mariupol Resumes Production». Information Bulletin, Embassy of the USSR: 1945 – via Harvard University. 
  8. ^ a b «In Mariupol, Azovstal fully halts operations, first time since 1941». www.ukrinform.net (på engelsk). 20. mars 2022. Besøkt 16. mai 2022. «The CEO recalled that Azovstal had stopped operations completely only once – in 1941, and in September 1943, when Mariupol was liberated from Nazi Germany troops, the reconstruction of the plant began.» 
  9. ^ Matthias Riedel (1973) (på tysk), Bergbau und Eisenhüttenindustrie in der Ukraine unter deutscher Besatzung (1941–1944), Vierteljahreshefte für Zeitgeschichte 3 21, München, Stuttgart, Berlin, pp. 245–284, https://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1973_3_1_riedel.pdf 
  10. ^ «One Of Europe's Biggest Steel Works Damaged in Ukraine's Mariupol». VOA (på engelsk). 20. mars 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  11. ^ «As it happened: Mariupol defenders ignore Russia surrender deadline». BBC News (på engelsk). 18. april 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  12. ^ «Ukrainian defenders in Mariupol defy surrender-or-die demand». AP NEWS (på engelsk). 17. april 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  13. ^ «Ukraine war: Zelensky plea as Russians seek Mariupol endgame». BBC News (på engelsk). 4. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  14. ^ «Ukraine repels some attacks as battle in Mariupol steel mill rages on». PBS NewsHour (på engelsk). 5. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  15. ^ «Ukraine war: Civilians now out of Azovstal plant in Mariupol». BBC News (på engelsk). 7. mai 2022. 
  16. ^ Dunne, John (7. mai 2022). «‘All women, children and elderly evacuated from Mariupol steel mill’». Evening Standard (på engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  17. ^ «Гурт Kalush закликав світ врятувати захисників Маріуполя зі сцени фіналу «Євробачення-2022» | Громадське телебачення». hromadske.ua (på ukrainsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  18. ^ «Ukraine wins 2022 Eurovision song contest as UK finishes second in Turin». the Guardian (på engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  19. ^ Reuters (14. mai 2022). «Ukraine band makes plea for Mariupol at Eurovision final». Reuters (på engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  20. ^ Averre, David (16. mai 2022). «Ukrainian soldier trapped in Azovstal sings Eurovision-winning song». Mail Online. Besøkt 16. mai 2022. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Azovstal&oldid=23957031»