Shotoku
Shotoku | |||
---|---|---|---|
Født | 7. feb. 574 Tachibana-dera (kildekvalitet: nær) | ||
Død | 8. apr. 622 (48 år) Ikaruga no miya | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Tojiko no Iratsume Tachibana no Ōiratsume Kashiwade no Hokikimo no Iratsume Princess Uji no Shitsukahi | ||
Far | Yōmei | ||
Mor | Anahobe no Hashihito no Himemiko | ||
Søsken | 7 oppføringer
Taima no miko
Kume Prince Ekuri Prince Tame Prince Manda Satomi no Himemiko Sukatehime no Himemiko | ||
Barn | 6 oppføringer
Prince Yamashiro
Princess Umayako Princess Tsukishine Prince Shirakabe Q124480359 Q20042271 | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Gravlagt | Eifukuji Kita Kofun | ||
Shōtoku Taishi (japansk:
Liv og virke
Shōtoku Taishi var første sønn av tennō (keiser) Yōmei og hans hustru Hashihito. Hans personlige navn var Umayado no miko (
Shōtoku giftet seg med Ohime, datter av keiserinne Suiko. I 593 ble han kronprins og regent for Suiko-tennō og gjorde i 594 buddhismen til statsreligion.[trenger referanse] Han grunnla flere buddhistiske templer og klostre og forfattet i 604 17-artikkel-forfatningen (
Rundt 620 forfattet han sammen med Soga no Umako historieverkene Tennōki og Kokki.
Ham tilskrives dessuten Sangyō gisho, en samling med tre sutra-kommentarer [Taishō LXI, Nr. 2185-7] med Hoke-kyō (sanskrit: Saddharmapuṇḍarīkasūtra; japansk avskrift 731), Yuima-kyō (sanskrit: Vimalakīirtinideśsūtra) og Shōman-gyō (Śrīmālādevīsiṃhanādasūtra). Historikeren Fujieda Akira (1975) er av den mening at funnene i Tun-Huang gjør det nærliggende at disse kommentarer er av kinesisk opphav.[trenger referanse]
Shōtoku døde mens keiserinne Suiko satt på tronen. Han la grunnlaget for Taika-reformene.
Resepsjon og ettervirkning
Prinsens skikkelse fremstår fra første stund som idealisert.[trenger referanse] I japansk historie ble opp gjennom tidene mange hellige gjenstander og statuer tilskrevet ham og dermed ansett som særlig kraftfulle. Prinsen selv ble stadig mer som en overnaturlig skikkelse som hjalp mennesker med velgjerninger og beskyttelse. Det er fortsatt en Shōtoku-dyrking i Japan. Munkene i Hōryū-ji trådte ut av Hossō-shū-skolen og grunnla en egen skoleretning, Shōtoku-shū.
Referanser
Litteratur
- Hermann Bohner; Shōtoku Taishi
聖徳太子 ; Tōkyō, 1940 (OAG); XXIII, 67, 1033S.: Ill.; Sert: Mitteilungen der OAG: Suppl. 15. (Omtale ved Wilhelm Gundert i Asia Major N.F. Vol I, No. 1 (1944) s 159-78) - Alexander C. Soper: Pictorial Biography of Prince Shotoku; i: Metropolitan Museum of Art Bulletin, New Series, Vol. 25, No. 5 (Jan., 1967), d. 197-215
- Michael A. Como: Shotoku: Ethnicity, Ritual and Violence in the Japanese Buddhist Tradition. New York: Oxford University Press, 2008. ISBN 978-0-19-518861-5
- H. Paul Varley (1973): Japanese Culture: A Short History. New York: Praeger Publishers.
- Paul Varley (1980): Jinnō Shōtōki: A Chronicle of Gods and Sovereigns. New York: Columbia University Press. ISBN 978-0-231-04940-5; OCLC 59145842
Eksterne lenker
- (en) Prince Shōtoku – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Shotoku i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Bohners Quellenwerk (Inhaltsübersicht)