Kanadapoppel
| Kanadapoppel | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Populus × canadensis Moench | |||
| Populærnavn | |||
| kanadapoppel[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | vierordenen | ||
| Familie | vierfamilien | ||
| Slekt | poppel | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kulturplante | ||
| Utbredelse: | vanlig plantet i tempererte strøk | ||
Kanadapoppel (Populus × canadensis) er et løvfellende tre i vierfamilien. Den er en menneskeskapt krysning mellom den nordamerikanske virginiapoppel (P. deltoides) og svartpoppel (P. nigra) fra den gamle verden. Navnet brukes om et stort antall kultivarer som er oppstått etter ca. 1700.
- 'Serotina' har en rett stamme uten knuter eller greiner på de nederste 3–4 m. Krona er skålformet. Barken er lysegrå med dype vertikale furer. Bladene er trekantede, tilspissede, 8 cm lange og 8 cm brede med tverr basis. Bare hanntrær forekommer, og raklene er mørkerøde.
- 'Serotina Aurea' har blad med en gyllen farge.
- 'Regnerata' er vanlig plantet i Europa. Barken er vanligvis ikke så dypt furet som hos 'Serotina'. Bare hunntrær forekommer.
- 'Robusta', også kalt goliatpoppel, er store trær med en smal krone. Bare hanntrær forekommer, og raklene er mørkerøde.
- 'Eugenei' har pyramidepoppel som en av foreldreartene, og har en søyleformet krone.
- 'Marilandica'
I Norge kan 'Robusta' dyrkes til herdighetssone 5. De andre kultivarene kan være mindre hardføre, men både 'Serotina' og 'Eugenei' finnes plantet i Sør-Norge. Kanadapoppel kan spre seg med rotskudd og hageutkast og er funnet forvillet noen få steder på Østlandet og i Trøndelag. I Fremmedartslista 2018 er kanadapoppel vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[2]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Bark -
Hannrakler -
Blad -
Frø -
Høstfarge
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kanadapoppel Populus ×canadensis som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 185–187. ISBN 82-10-01282-7.
- R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 102. ISBN 82-990430-2-6.
- «Kanadapoppel Populus ×canadensis». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 28. april 2019.
- Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 88–89. ISBN 82-504-2454-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) kanadapoppel i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) kanadapoppel hos Dyntaxa
- (en) kanadapoppel hos ITIS
- (en) kanadapoppel hos NCBI
- (en) kanadapoppel hos The International Plant Names Index
- (en) kanadapoppel hos Tropicos
- (en) Kategori:Populus × canadensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Populus × canadensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Populus × canadensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata