Haapsalu
| Haapsalu | |||
|---|---|---|---|
| tysk og svensk: Hapsal | |||
 | |||
| Land |  Estland | ||
| Fylke | Lääne | ||
| Kommune | Haapsalu | ||
| Status | Administrasjonssenter | ||
| Grunnlagt | 1200-tallet | ||
| Postnummer | 90403, 90480, 90501-90510 | ||
| Areal | 11,09 km²[1] | ||
| Befolkning | 9 812[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 884,76 innb./km² | ||
| Første gang omtalt | 1279 | ||
Posisjonskart _no_rivers.svg)  Haapsalu Haapsalu (Estland) | |||
 Haapsalu 58°56′49″N 23°32′13″Ø | |||
Haapsalu er en by i det vestlige Estland. Byen ligger i en vik på Estlands skjærgårdskyst mot Østersjøen. Byen betraktes som sentrum for estlandssvenskenes «Aiboland». Haapsalu er administrasjonssenter i Haapsalu bykommune og Lääne fylke.
Navnet Haapsalu betyr «Ospelunden»; osp heter haab på estisk. Navnet er belagt i skriftlige kilder fra 1200-tallet. Den tyske og svenske navneformen Hapsal og den latviske formen Hāpsala er tilpasninger av det estiske navnet.[3]
Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til 1263, da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for Lääne og Saare. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Midt i byen finner vi også en middelalderborg – biskopens fort. Det 38 meter høye tårnet er intakt, og kan besøkes. Borgen var i en periode svensk, og er delvis bygd av svensker.
På 1800-tallet var Estland en del av Russland. Med sin beliggenhet ved Østersjøen var Haapsalu spa og endestasjon på jernbanen fra Tallinn, en avgrening av den baltiske jernbane ut fra Keila. Derfor har den lille byen en overdimensjonert jernbanestasjon.
Det ble anlagt et spa her i 1825, det ble besøkt av de siste fire russiske tsarene, og Pjotr Tsjajkovskij tilbragte en hel sommer her. Han markerte denne sommeren med fire små pianostykker kalt Souvenir de Hapsal.
Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen en stor militær flyplass ved Haapsalu. Byen var sterkt preget av forfall da russerne overlot byen til estlenderne i 1991, men er nå nesten helt restaurert, og har igjen blitt det pittoreske kurstedet den en gang var.
Den kjente illustratøren Ilon Wikland, som har illustrert mange av Astrid Lindgrens bøker, bodde som barn hos sin farmor i Haapsalu fra 1939 til 1944. Da andre verdenskrig var slutt, sørget farmoren for at hun ble sendt som krigsflyktning til Stockholm, der hun fikk bo hos en tante. Ilon Wikland har sammen med Rose Lagercrantz utgitt et par bildebøker som handler om barndommen i Estland og Haapsalu. Andre kjente personer fra byen er komponisten Adolf Vedro og kunstneren Ants Laikmaa. Den lokale maleren Eduard Ole (1898-1995) malte havnen i sin hjemby Haapsalu i 1943, som noe av det siste han gjorde før han flyktet over Finskebukta til Finland.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Haapsalu slott -
Haapsalu slott -
Haapsalu slott -
Den ortodokse Maria Magdalena-kirken -
Kommunehuset i Haapsalu -
Kurbygning -
Perrong på jernbanestasjonen -
Vanntårn ved jernbanestasjonen -
Smie ved jernbanestasjonen -
Poliklinikk ved jernbanestasjonen -
Damplokomotiv Su 252-94 -
Haapsalus slott på slutten av 1800-tallet
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 19. oktober 2018.
- ^ https://andmed.stat.ee/en/stat/rahvastik__rahvastikunaitajad-ja-koosseis__rahvaarv-ja-rahvastiku-koosseis/RV0282U; Estlands statistikkbyrås statistikkdatabase; besøksdato: 22. juli 2023.
- ^ «Haapsalu». Eesti kohanimeraamat (på estisk) (digital utg.). Tallinn: Eesti Keele Instituut (EKI). Besøkt 7. mai 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Haapsalu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkel om Haapsalu (Hapsal) i Nordisk familjebok / 1800-tallsutgaven
 | Bykommuner |  | |
|---|---|---|---|
| Landkommuner | |||
| Historiske kommuner | |||