Bakerenga

Bakerenga (i eldre skriftlige kilder Bakerengen, Bagerengen og Bager-Engen), er et område øst i Gamlebyen i Oslo. Området ligger mellom det tørrlagte elveløpet for Alnaelva i nord, Konows gate i sør, Kværner i øst og Alnafedtløkka i vest. Navnet betyr trolig 'den bakre enga' eller 'enga bak'. En alternativ og mindre sannsynlig tolkning er 'bakerens eng'. En liten del av den gamle Bakerenga er regulert til park. I mai 2022 startet arbeidet med å opparbeide parken.

Historie

Klostereng

I middelalderen lå Bakerenga under Fransiskanerklosteret i Oslo. Bakerenga var en del av fransiskanermunkenes 'hage' – hagen som i skriftlige kilder fra og med 1600-tallet omtales som Munkehagen.

Hospitalets bakre eng

I kjølvannet av reformasjonen ble Fransiskanerklostrets bygninger husrom for Oslo hospital (grunnlagt 21. oktober 1536). Hospitalet overtok en del av Fransiskanerklostrets marker, enger, jorder, skoger og gårder. Fra 1663 ble hospitalets næmest omkringliggende marker og enger – Munkehagen – forpaktet bort til hospitalforstanderen og hans 30 kyr.

I øst strakte Munkehagen seg til vestgrensa for Kværner gård. I østenden av Munkehagen mot Kværner var et stykke ryddet til eng og gjerdet ind. Engstykket het Bakerenga. Dette ifølge innberetning fra 1701 ved Lars Jacobsen Stub (1653-1724), forpakter ved Oslo hospital fra 1697 til 1724.

I 1736 nevnes «Bager-Engen» i Kongelig Fundats for Oslo Hospital.

Bakerenga tilhørte Oslo hospital fram til 30. september 1836 da «Engeløkken Bagerengen» etter omkring 10 års forsøk ble solgt. Kjøperen var P. H. Smith.

Gård

Bakerenga fikk i 1836 matrikkelnummer 155 og løpenummer 226. (Samtidig fikk Nordre Munkehagen matrikkelnummer 154 og løpenummer 225, mens søndre Munkehagen fikk matrikkelnummer 152 og løpenummer 222.) Matrikkelnummer 155/226 er videreført i 1838-matrikkelen.

En gang mellom 1836 og 1856 ble det bygget gårdshus på Bakerenga. Kildene forteller om våningshus og uthus (fjøs). 28. september 1861 var det auksjon over «Gaarden Bagerengen». I Oslo byleksikon (utgave fra år 2000), heter det at «gården ble solgt i tre deler. Den vestre ble utparsellert til boliger i 1860- og 1870-årene.»

Gamlebyen omkring 1900. Midt på kartet ses Bagerengveien. Bakereng(s)veien dukker opp i kildene fra og med 1861, som navn på det gamle veifaret langsetter Ekebergskrenten øst for Ryenbergveien (fra og med Konows gate 39 og videre østover). I samband med utparselleringa ble det ifølge Oslo byleksikon anlagt tre nye veier over den gamle Bakerenga: Munkegaden, Ebbes gade og Færøgaden. To av løpene gikk opprinnelig mellom Bakerengsveien og Alnaelvas sørbredd. I 1879 ble nevnte nyanlagte veier omdøpt til Inges gate, Birkebeingata og Baglerstredet, også ifølge byleksikonet. Bakerengsveien ble omdøpt til Konows gate i 1901. I 1939 ble Dyvekes vei bygget over nordre deler av Alnafedtløkka og Bakerenga.

Forstad

Bakgrunnen for utparselleringa av Bakerenga er byutvidelsen av 1. januar 1859: Bakerenga ble liggende like utenfor bygrensa og var attraktiv for folk som ikke hadde råd til å bosette seg inne i selve byen. Fra 1861 utskilles stadig nye parseller fra hovedbølet. I folketellinga 1865 er det registrert 244 innbyggere på Bakerenga fordelt på 28 løpenummer. Barna på Bakerenga gikk til Bekkelaget skole (grunnlagt 1859). I 1870 ble Bakereng-barna overført til Kværner skole (grunnlagt 1869).

Norges første xylograf, Haakon Adelsten Lunde (1830–1901), bodde med familie på Bakerenga 1 ved folketellinga 1865. Det heter også at samme Lunde bodde i Munkegaden 4 (tilsvarer i seinere tid Inges gate 6) på Bakerenga. Trolig fikk eiendommen ny adresse i samband med anlegging av Munkegaden/ Inges gate. Lunde hadde verksted hjemme i huset sitt, som lå som første hus på nordsida av Bakerengsveien (i dag midtre del av Konows gate i Oslo), det vil si i det sørøstre hjørnet av dagens Baglerbyen. Lundes hus var et énetasjes hus, trolig i likhet med to av de tre bevarte 1800-talls-husene som fremdeles står på den gamle engløkka øst i Gamlebyen.

Byområde

Ved bytuvidelsen av 1. januar 1878 ble Bakerenga del av Kristiania og det utvidede Oslo sokn. Bakerenga har siden den tid vært regnet til Gamlebyen. Området Alnafedtløkka – Bakerenga ble egen politikrets ved byutvidelsen i 1878. Etter Gamlebyen skole åpnet i 1881, ble Bakerenga lagt under Gamlebyens skolekrins. I 1886-matrikkelen er Munkehagen og Bakerenga "slått sammen" under gårdsnummer 233.

Bebyggelsen saneres

De fleste husene på Bakerenga ble ekspropriert og revet tidlig i 1960-åra. Dette fordi Oslo kommune hadde planlagt ny gjennomfartsåre over de gamle gårdsmarkene. Da veiplanene ble skrinlagt, var bebyggelsen på området jevnet med jorda, med unntak av de tre over nevnte husene i Inges gate og Baglerstredet – samt et trehus som ble revet på 2000-tallet. Et av de tre gjenværende Bakerengshusene (Inges gate 7) ble i sin tid eid av tidligere statsminister Per Borten.

Ny bebyggelse

På begynnelsen av 2000-tallet ble boligområdet Baglerbyen reist på Bakerengas tidligere marker.

Bakerenga park

Et lite område av det gamle Bakerenga, området mellom Dyvekes vei og Konows gate, er regulert til aktivitetspark. I reguleringsplanen omtales det framtidige parkområdet som «Bakerenga park». Sommeren 2011 ble det foretatt testutgravning på tomten, og det ble gjort arkeologiske funn som stammer fra yngre steinalder. Det ble ikke foretatt ytterligere arkeologiske utgravinger. Fra 2014 har den framtidige parken vært midlertidig parsellhage for Baglerbyen. i 2022 ble Bakerenga hagelag tildelt kr. 40 000 til opparbeidelse av parken på midlertidig grunnlag. Det er anlagt kjøkken- og prydbed for midlene. Kommunen har bidratt med ny grusvei gjennom parken samt benker bord. Den tidligere gruslagte veistumpen av Konows gate som løper ut i Dyvekes vei har blitt asfaltert. De gamle kantsteinene mellom Bakerenga park og Konows gate er utbedret og skiftet ut med nye steiner. Fra kommunens side jobbes det fremdeles med videre planer for parken. I september 2022 vant Bakerenga hagelag Oslo kommunes hagepris i kategorien årets fellesskapshage. Ifølge Bymiljøetaten i Oslo kommune, tildeles pris i denne kategorien til hager, anlegg og uterom som er åpne for alle og til glede for mange ulike brukergrupper.