Vis kilden til Kraftverk

=== Klassifisering === 
[[File:DTE St Clair.jpg|thumb|right|St. Clair Power Plant, et stort kullkraftverk i Michigan, USA.]] 
[[File:Ikata Nuclear Powerplant.JPG|thumb|Ikata [[atomkraftverk]] i Japan]] 
[[File:Worker in Olkaria Kenya.jpg|thumb|Olkaria [[geotermisk]] kraftverk i Kenya]]

==== Med hensyn på drivstoff ====
[[File:GE H series Gas Turbine.jpg|thumb|480 [[MW]] [[General Electric]] H-serien av  [[gassturbin]]er]]

* Kraftstasjon som bruker fossil energi.
* Atomkraftverk bruker en [[atomreaktor]] for å produsere varmeenergi som overføres via damp som driver en dampturbin med generator. 13 % av elektrisk produksjon i verden er produsert av kjernekraftverk.<ref>{{Cite journal|title=Key World Energy Statistics 2012 |url=https://www.iea.org/publications/freepublications/publication/kwes.pdf | publisher=International Energy Agency | format=PDF |date= 2012|  accessdate= 8. september 2014}}</ref>
* [[Geotermisk kraftverk]] bruker damp til kraftproduksjon hentet fra varme underjordiske kilder. 
* Biokraftverk kan bli drevet av avfall fra kilder som [[sukkerrør]], [[avfallsforbrenning]], [[metan]] fra søppeldeponier eller andre former der ''[[biomasse]]'' forbrennes for dampproduksjon eller avgir gasser som kan benyttes i gassturbiner. 
* I integrerte [[stålverk]] er avgassen fra [[masovn]]en er en energikilde med lav pris som kan utnyttes, men med lav  energitettheten.
* [[Kogenerasjon|Spillvarme fra industriprosesser]] er tidvis konsentrert nok til å kunne brukes til kraftproduksjon, vanligvis med dampkjel og turbin.
* [[Solenergi|Solvarme]] bruker sollys til å produserer elektrisk energi direkte ved hjelp av [[solcelle]]r. Det er også konsepter der damp blir produsert og driver en turbin med generator.

==== Med hensyn på maskintype ==== 
* Kraftverk med dampturbin. Nesten alle store kraftverk bruke dette konseptet. Rundt 90 % av all elektrisk kraft produsert i verden skjer ved bruk av dampturbiner <ref>{{cite book |title=Energy resources: occurrence, production, conversion, use|last= Wiser |first= Wendell H. |authorlink= Wendell H. Wiser |year= 2000 |publisher= Birkhäuser |isbn= 978-0-387-98744-6 |page= [https://archive.org/details/energyresourceso0000wise/page/190 190] |url=https://archive.org/details/energyresourceso0000wise}}</ref> 
* Kraftverk med gassturbin. Naturgassdrevet (og oljedrevet) forbrennings turbiner kan starte raskt og er mye benyttet til å levere topplast energi i perioder med høy etterspørsel, og til høyere pris enn kraftverk for grunnlast. Disse kan være forholdsvis små enheter, og noen ganger helt ubemannet og fjernbetjente.
* Kraftverk med kombinert syklus har både en gassturbin fyrt med naturgass, og en dampkjele- og dampturbin som bruker den varme eksosgassen fra gassturbinen for å produsere elektrisitet. Dette øker den totale virkningsgraden av anlegget, og mange nye kraftverk for grunnlast er kombinert syklusanlegg fyrt med naturgass. 
* Stempelmotorer brukes til å gi strøm til isolerte samfunn og brukes ofte for små kraftvarmeverk. Sykehus, kontorbygg, industrianlegg, og andre institusjoner der stabil kraftforsyning er viktig, bruker også slike anlegg for å få reservestrøm i tilfelle strømbrudd. Disse er vanligvis drevet av diesel, tungolje, naturgass eller [[deponigass]]. I dagligtale kalles gjerne disse for [[strømaggregat]]er, dieselaggregater eller reserveaggregater.
* Mikrogassturbiner, [[Stirlingmotor]]er og stempelmotorer er rimelige og enkle løsninger for bruk av brensel fra avfall, for eksempel deponigass, gass fra [[Kloakkanlegg|kloakkrenseanlegg]] og avgasser fra oljeproduksjon.

==== Med hensyn på belastningstype ==== 
Kraftverk som kan dedikeres (planlagt) for å gi energi (eller effekt) til et kraftsystem inkluderer:

* Grunnlastkraftverk som drives nesten kontinuerlig for å forsyne kraftsystemet med elektrisitet  som ikke varierer i løpet av en dag eller uke. Denne typen kraftverk kan være svært optimalisert for lave drivstoffkostnader, men kan ikke starte eller stoppe raskt ved endringer i systemets belastning. Eksempler på grunnlastanlegg er store moderne kullfyrte- og kjernekraftverk, eller vannkraftverk med en forutsigbar tilførsel av vann. 
* Topplastkraftverk (eller spisslast) som skal ta unna den daglige topplasten, som kan vare mellom én eller to timer hver dag. I disse kraftverkene er driftskostnadene trinnvis økende og er alltid høyere enn grunnlastanlegg, men de er nødvendige for å sørge for sikkerheten i systemet under belastningstopper. Denne kategorien inkluderer gassturbiner og noen ganger kraftverk med stempelmotorer ([[dieselmotor]]er), som kan startes opp raskt når kraftsystemets belastningstopp er forutsatt å opptre. Vannkraftverk kan også være konstruert for spissbelastning.
* Mellomlastkraftverk kan økonomisk følge variasjonene i daglig og ukentlig belastning, til lavere kostnad enn topplastverkene og med større fleksibilitet enn grunnlastkraftverk.
*Ikke-forutsigbar kraftverk har kilder som vind og solenergi som er væravhengige, men der det  langsiktige bidrag til systemets energiforsyning er forutsigbar. På kort sikt må den produserte energi brukes når den er tilgjengelig, siden produksjonen ikke kan utsettes. Når for eksempel bidraget fra vindkraft er stort, må konvensjonelle kraftverk redusere sin produksjon. Omvendt må konvensjonelle kraftverk øke sin produksjon om forbruket er stort og bidraget fra vindkraft er lite.