Ryugyong Hotel
| Ryugyong Hotel | |||
|---|---|---|---|
| Chosŏn'gŭl | 류경 호텔 | ||
| Hanja | |||
| McCune-Reischauer | Ryugyŏng Hot'el | ||
| Revidert romanisering | Ryugyeong Hotel | ||
Ryugyong Hotel (eller Ryugyeong Hotel, eller Ryugyŏng Hot'el eller Ryu-Gyong Hotel eller Yu-Kyung Hotel) (koreansk 류경호텔) er en uferdig skyskraper av betong. Målet med byggverket var å bruke det som et hotell i Sojang-dong, i distriktet Potong-gang i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Våren 2008 ble det igangsatt vedlikeholdsarbeid på bygningen i regi av det egyptiske selskapet Orascom.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Hotellets navn kommer fra et av de historiske navnene for Pyongyang; Ryugyŏng, som betyr «Pilhovedstaden». Bygningens 105 etasjer gjør bygningen 330 meter høy og den har 360.000 m² med golvplass. Selv om byggverket er uferdig, eller kanskje nettopp derfor, utgjør det et landemerke som kan sees fra hele byen og er en del av Pyongyangs skyline. Bygningen er dessuten landets største. Konstruksjonsarbeidet startet i 1987 og varte fram til 1992 da det ble stanset av økonomiske årsaker. Om det hadde blitt ferdigstilt hadde bygningen blitt verdens høyeste hotel.[1] Esquire Magazine kalte det for «den verste bygningen i menneskehetens historie», og konstaterte at landets myndigheter hadde fjernet bygningen fra offisielle bilder.[2]
Konstruksjonsarbeidet ble ledet av Baekdu Mountain Architects & Engineers.[3] Strukturen som består av armert betong er formet med tre mindre fløyer, hver 100 meter høy og 18 meter vid, som samles i hovedbygningen. På toppen av bygningen ligger en 40 meter vid sirkulær struktur med åtte etasjer, som blant annet var tiltenkt roterende restauranter. På toppen av disse er det seks etasjer som utgjør bygningens topp. En kran var montert på toppen, og sto der I mange år. Hotellet er omgitt av paviljonger og hager. Bygningens tre fløyer er bratte, hele 75 grader.
Planen bak byggingen av hotellet var et svar på at et sørkoreansk selskap ferdigstilte det 226 meter høye Westin Stamford Hotel i Singapore året før. Det nordkoreanske lederskapet brukte prosjektet som en mulighet for å skaffe til veie vestlige investorer til landet. Selskapet Ryugyong Hotel Investment and Management Co. ble etablert for å skaffe til veie 230 millioner USD, uten å lykkes. En representant for den nordkoreanske regjeringen er sitert på at «Utenlandske investorer også kan operere kasino, nattklubber eller japanske lounges om de vil.»[4] Bygningen ble inkludert på nordkoreanske kart og frimerker lenge før det var halvferdig.
Byggestans
[rediger | rediger kilde]Hotellet ble planlagt med 3000 rom og sju restauranter og skulle etter planen åpne i juni 1989 i anledning Verdensungdomsfestivalen men problemer med byggemetoder og materialer førte til forsinkninger. Japanske aviser antyder at kostnadene med hotellet har kommet opp i 750 millioner USD.[5] Dette vil i så fall tilsvare to prosent av landets BNP. Offisielle bilder viser ofte bygningen opplyst om kvelden, men det er bare takket være fotomanipulasjon.[6]
Nyere historie
[rediger | rediger kilde]Det har vist seg at betongen benyttet i konstruksjonen var av dårlig kvalitet, og hele strukturen bøyer seg under trykket. I tillegg kommer det at den nordkoreanske staten selv ikke har ressursene som skal til for å ferdigstille bygningen.[1]
Esquire beskrev bygningen som en gigantisk økonomisk fiasko, og sammenlignet med om Chicago's John Hancock Center hadde blitt stående uferdig uten muligheter for å bli fullført.[2]
Nordkoreanske myndigheter forsøker fortsatt å lokke til seg utenlandske investorer, tilsvarende 300 millioner USD for å forbedre og gjøre ferdig hotellet. Imidlertid vil bygningen trolig måtte rives først på grunn av de strukturelle problemene. Imens er bygningen fjernet fra bilder, kart og frimerker. I stedet er det bygget et mer moderne hotell (Yanggakdo Hotel) på en øy i Taedongelva som renner gjennom byen.
Selv om hotellet er synlig over alt i byen, er det vanskelig å få noen i tale om det. Det sees ofte på som en metafor på det hemmelighetsfulle systemet i Nord-Korea. CNN-reporter Mike Chinoy sammenlignet det med en gigantisk ansamling av kalsium på nakken til den tidligere diktator Kim Il-sung. På samme måte som hotellet, var utveksten på Kims nakke tydelig synlig, selv om en forsøkte på alle mulige måter å skjule den.[1]
Framtid
[rediger | rediger kilde]Etter 16 år uten byggeaktivitet, kunne utlendinger i Pyongyang rapportere at det egyptiske konglomeratet Orascom hadde startet vedlikeholdsarbeid i de øverste etasjene i april 2008.
Det er fortsatt ikke klart hva som skal skje, men det er montert glasspanel og telekommunikasjonsantenner på bygningen, trolig for det nye mobilnettet til Koryolink, et joint venture der Orascom eier 75 prosent.
Teleselskapet har tidligere fått tillatelse av nordkoreanske myndigheter til å bygge et mobilnett i Nord-Korea, som kan håndtere 100.000 brukere. Fra og med 2013 blir turisters mobiltelefoner ikke lengre konfiskert, (og levert tilbake ved utreise) men det er ikke mulig å bruke dem uten nordkoreansk SIM-kort. Nordkoreanererne selv bruker mobiltelefon på same mate som andre steder i verden, men har ikke mulighet for å ringe ut av landet.
En nordkoreansk talsmann sa at bygningen skulle stå ferdig i 2012, til 100-årsdagen for Kim Il-sungs fødsel. Orascom sier at en i det minste skal få på plass en bedre fasade. Bilder fra endinger i bygningens fasade har også begynt å dukke opp på Internet.
I september 2011 var mesteparten av de utvendige arbeidene ferdig. I 2012 så bygningen relativt ferdig ut utenpå og kranen som i mange år sto på toppen var fjernet.
Høsten 2015 ser bygningen helt ferdig ut, fasaden er på plass kledd i grønn/grått glass. De øverste etasjene er også ferdigstilt utvendig. Det er uvisst om bygningen er i bruk til noe som helst annet enn som telecom-tårn, men den bærer i det minste preg av å være ferdig utenpå. Det er heller ingen synlige tegn til bygg- eller anleggsvirksomnhet rundt bygningen.
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Beckmann, Dan (23. oktober 2006). «Pyongyang: Home to the Tallest Hotel in the World That Could, but Will Never Be». ABC News. Besøkt 5. februar 2008.
- ^ a b Hagberg, Eva. "The Worst Building in the History of Mankind." Esquire 28 January 2008. Accessed on 31 January 2008.
- ^ «Companies - Baikdoosan Architects & Engineers». Emporis. Besøkt 19. april 2007.
- ^ Ngor, Oh Kwee (1990). «Western decadence hits N. Korea». The Japan Economic Journal: 12.
- ^ «North Korea builds record-height hotel». Engineering News-Record: 41. 1990.
- ^ Such as in Pyongyang, 1990, Foreign Languages Publishing House, and many other books about the city
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ryugyong Hotel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ryugyong Hotel på Google Maps Satellite.
