Åstveit

Åstveit er en gård (nr. 209) ved Åstveitvågen nordøst for Eidsvågen i bydelen Åsane i Bergen. Åstveit grunnkrets i Bergen kommune hadde 646 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 1,0 km², hvorav 0,03 km² er ferskvann. Åstveit omfatter i tillegg nærliggende deler av grunnkretsene Ervik, Tertnes og Åstveitskogen.

Fra ca. midten av 1900-tallet er en hel del offentlige bygninger oppført på gårdens grunn: Sjømennenes Helseheim, Kalvatræet skole, Åstveit skole, Tertnes videregående skole, Åstveit sykehjem, Åsane stadion, Åstveithallen, og fra 1937 Bergen Golfklubbs bane. På Nedre Åstveit er de enorme rhododendronbuskene et flott skue i blomstringstiden. Her ligger også Åstveitvågen med marina og badeplassen på Våganeset. På Åstveit er det også en del boligområder og tettbebyggelse, hovedsakelig eneboliger. Området er omgitt av Tertnes i nord, Ervik i sørøst og Eidsvågen i sørvest.

Historie

Åstveit var en del av den gamle storgården Eid, og ble siden en del av Allehelgenskirkens gods til først på 1600-tallet.

Gården kom på private hender ved skjøte til Gabriel Marselis i 1659. I årene som fulgte skiftet eiendommen eier en rekke ganger. Blant annet er en Nils Smed, biskop i Bergen 1711-1716, eier mellom 1715 og fram til begynnelsen av 1720-årene da Åstveit kom på rådmann Schjøtts hender. Gården hadde på denne tiden fire flomkverner, en stor skog og der ble blant annet dyrket korn. I tillegg har de kyr, sau og hest^[1].

Gullsmeden Arent Janssen Greve kjøpte gården Åstveit i 1796, og gården var i Greve-familiens eie til 1841. Arent Janssen Greve var i tillegg til sin profesjon som gullsmed en aktet blomster- og landskapsmaler og dyrker av vitenskapene^[2]. Han startet et kunst- og vitenskapsmuseum på gården, som ble videreført av hans sønn, Jan Arentsen Greve. Bergens kulturelle, politiske og vitenskapelige elite frekventerte gården i flere år, selv etter at familien mistet sin formue i forbindelse med den økonomiske krisen omkring 1814. Disse var blant andre Lyder Sagen, Herman Foss, Wilhelm Frimann Koren Christie og broren hans stiftsamtmann Edvard Hagerup, biskop Neumann, maleren Hans Leganger Reusch og I.C. Dahl^[3].

I 1841 kjøpte Gustav A. Meyer Åstveit for 4250 spesidalar. Rasmus Meyer eide Åstveit gård fra 1913 til han døde i 1916. Hovedbruket ble etter dette lagt til et legat som skulle sikre bergenskjøpmennene rekreasjonsopphold på stedet^[4].

På eiendommen er det oppført et gravsted fra Greve-familiens tid, der noen få medlemmer av familiene Greve og Meyer er gravlagt^[5].

Gårdsdriften på Åstveit ble mindre i løpte av 1930-årene. Rasmus Meyers legat eier ca. 700 mål av den opprinnelige gården. Dette er regulert tilfriluftsforemål. Parkanlegget Jomfruhaugen er privat.

Referanser

^ O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 145 - 148
^ O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 28 - 31
^ O. Ingstad; Slegten Greve, side 34
^ O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 148
^ O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 155 - 158

Kilder

O. Ingstad, Slegten Greve, Bergen 1943
Om Åstveit gård
Hartvedt, Gunnar Hagen, Bergen Byleksikon (Kunnskapsforlaget, 1994/1999) ISBN 82-573-1036-0

[1] O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 145 - 148

[2] O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 28 - 31

[3] O. Ingstad; Slegten Greve, side 34

[4] O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 148

[5] O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 155 - 158

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]