Ølen
Ølen (også brukt Ølsjøen, Ølensjøen og i eldre tid: Aalund, Aalundssøen) er et tettsted og tidligere kommune i Rogaland og Hordaland. Fra 1. januar 2006 gikk den sammen med tidligere Vindafjord kommune og dannet nye Vindafjord kommune. Tettstedet ligger på halvøya Haugalandet helt nord i Rogaland, og grenser mot Etne i øst.
1. januar 2002 ble Ølen kommune overført fra Hordaland til Rogaland. Det har vært gjennomført egne folkeavstemninger i kommunen om både fylkesskifte og kommunesammenslutning.
Ølen (Ølensjøen) er nå kommunesenter i nye Vindafjord kommune.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet kommer av gammelnorsk Ǫlund, som antas å ha vært navnet på fjorden. Bjorvand og Lindeman mener dette kommer av en germansk stamme *alund- < *alwund- «skinnende, lys», som igjen settes i forbindelse med den urindoeuropeiske roten *h₁el- «gulrød». Et tilsvarende navn finnes i Ølenvika ved Namsos.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det opprinnelige bygdenavnet var Olund (brukt på 1300-tallet). Fra 1600-tallet ble det vanlig å skrive Aalund, og dette var i bruk frem til slutten av 1800-tallet. Men uttalen var trolig Ølen, som i dag, og dette ble navnet på den nye kommunen tidlig på 1900-tallet. Navnet på tettstedet blir gjerne kalt Ølensjøen, i gamle dokumenter omtalt som «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden Njord fra norrøn mytologi. Sannsynligvis var det her et gudehov til ære for Njord. Senere kan det ha blitt vigslet til kirkested. Kirken stod hvertfall her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.
Sommeren 1939 var en avdeling Bergengutter fra Norsk Riksdugnad i Ølen på nybrottsarbeid, og hjalp lokale bønder. Sommeren 1940 vendte de tilbake, som en del av Den frivillige Arbeidstjenesten. I perioden 1. juli - 20. august var totalt 250 gutter i sving. De var forlagt på Revahallen, og jobbet i grupper, hos bønder og nybrottsmenn i Ølen, Ølensvåg, Fikse, og Stumo.[2]
Ølen ble opprettet som selvstendig kommune med 1 715 innbyggere ved deling av tidligere Fjelberg kommune 1. januar 1916. 1. januar 1964 ble kretsene Veastad, Vik og Aarvik med 578 innbyggere fra tidligere Vikebygd kommune innlemmet i Ølen kommune. Ølen fikk da et samlet innbyggertall på 2 727.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Ølen kommune var 184 km², og regionsenter for indre deler av Haugalandshalvøyen. Kommunen har hatt et svært variert og sammensatt næringsliv, hovedsakelig basert på landbruk, industri og tjenesteytende næring. Kommunen hadde fire bygder, med Ølensjøen som det sentrale tettstedet med ca. 1 600 innbyggere. De andre tettstedene er bygdene Ølensvåg (800 innbyggere), Bjoa (500 innbyggere) og Vikebygd (550 innbyggere).
I Ølensjøen har kommunesenteret og kommuneadministrasjonen vært lokalisert. Her ligger også Ølen videregående skole, idrettshall, svømmehall og landets største privateide slakteri, Fatland Slakteri. I Ølensjøen ble det også nylig satt opp et større kjøpesenter som blant annet inneholder bokhandel, apotek og vinmonopol. Postkontoret for kommunene Ølen, Etne og Vindafjord var også lokalisert her, men det ble omgjort til post i butikk i 2010. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker. Her finnes blant annet et stort møbelsenter, en håndfull klesforretninger, urmaker og flere frisørsalonger.
Det største industriområdet, målt i antall virksomheter, er uten tvil i bygda Ølensvåg. Bedriftene Westcon, Ølen Betong, Omega AS, Sandfrakt, Granberg Garveri og Berge Sag & Trelast er lokalisert her. Oljevirksomheten har de siste årene også satt sitt preg på Ølensvåg, hvor oljeplattformer ofte er inne for service og overhaling. I Ølensvåg ligger også Lundeneset videregående skole, en privat internatskole som Norsk Luthersk Misjonssamband eier.
På Bjoa (Innbjoa og Utbjoa) ligger de største delene av kommunens kulturminner, med både helleristninger og en gammel kolerakirkegård. De siste årene er disse blitt godt tilrettelagt for besøk. Fra Utbjoa var det tidligere ferjeforbindelse til Stord. Dette ble nedlagt da Trekantsambandet, mellom Stord, Bømlo og Sveio, ble åpnet. Nå er det kun ferjeforbindelse til Fjelbergøyene og Halsnøy i Kvinnherad kommune.
I Vikebygd ligger Dommersnes industriområde, stedet hvor verneveggen til Ekofisktanken i Nordsjøen ble bygget på slutten av 1980-tallet.
Romsaøyene nord i den tidligere kommunen består av tre store og seks mindre øyer i Bjoafjorden. Her har det bodd folk i minst 2000 år. Det er i dag ikke lenger noen fastboende på øyene. Nå er det i stedet båtfolket som har nytte og glede av de lune og fine havnene. Romsa har den største fredede kristtornskogen i landet. Ellers har Romsa en stor barskog, fine områder for både bading og for bærplukking, merkede turstier til fraflyttede hus og gårdstun, og svært gode kaianlegg som de lokale båtlagene og friluftsråd har satt i stand.
Økland er den høyestliggende gården i Ølen. Den ligger ca. 300 meter over havet i den sydøstre delen av tidligere Ølen kommune, ved den gamle fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland. Gården har kommunal vei, Øklandsveien, som tar av fra riksveien mellom Sandeid og Ølen, ca. 2,5 km sør for Ølensjøen. Men fortsatt eksisterer den tidligere mye brukte kjerreveien, over nabogarden Frøland, til Sandeid.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyret i Ølen har hatt 21 representanter, siste periode var de fordelt på Senterpartiet (4), Vikebygd bygdeliste (4), Arbeiderpartiet (3), Fremskrittspartiet (3), Bjoa Bygdeliste (3), Høyre (3) og Kristelig Folkeparti (1). Opprinnelig hadde Høyre og KrF to representanter hver, men den ene representanten til KrF meldte overgang til Høyre. Formannskapet besto av syv representanter, hvorav fem valgt blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører og varaordfører var i siste periode direktevalgte til formannskapet.
Ordfører Arne Bergsvåg (Sp) ble i 2003 valgt til sin andre periode som ordfører, i direktevalg for toårsperioden 2003–2005 i listesamarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Peder O. Lothe (H) var varaordfører. Ordfører Bergsvåg ledet også felleskomiteen for kommunesammenslutning mellom Ølen og Vindafjord kommuner, med ordfører Reidar Håvås fra Vindafjord som nestleder. Det ble tilsatt en egen prosjektleder for sammenslutningsprosjektet, han overtok som rådmann i den nye kommunen fra 1. januar 2006.
I forbindelse med stortingsvalget 2005 ble det arrangert felles kommunevalg for nye Vindafjord kommune, for toårsperioden 2005–2007. Det var samtidig direktevalg på ordfører til den nye kommunen, hvor 5 partier stilte med ordførerliste. Kandidatene til ordførervalget i den nye kommunen var daværende ordfører i Ølen, Arne Bergsvåg (Sp), daværende ordfører i Vindafjord, Reidar Håvås (Ap), Dagfinn Torstveit (H), Oddvar Haugland (KrF) og Terje Halleland (Frp). Ordfører Bergsvåg vant andre runde av ordførervalget, og ordfører Håvås ble i konstituerende kommunestyre valgt som ny varaordfører for Vindafjord kommune.
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Den tidligere kommunens tusenårssted er parken «Joa-Kari» i sentrum av Ølen. Navnet er etter ei kone som bodde der i eldre tider. «Joa-Kari» er også tusenårssted i nye Vindafjord kommune.
Personer fra Ølen
[rediger | rediger kilde]- Erika Fatland
- Elin Tvedt
- Kjersti Haugland
- Agnes Ravatn
- Andreas Hustveit
- Frank Stople
- Terje Halleland
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman: «Über 'Schaum' und 'Getöse' und Namen von Inseln‚ Seen und Fjorden», i Historische Sprachforschung 120 (2007).
- ^ Knut Georg Flo (11. februar 2017). «Motløshet, selvoppgivelse og passivitet må ikke få innpass». historieformidleren.wordpress.com. Besøkt 22. februar 2017.