(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Østre Aker prestegjeld – Wikipedia Hopp til innhold

Østre Aker prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Østre Aker menighet»)
Østre Aker kirke

Østre Aker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Østre Aker prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet bydelen Østre Aker i Oslo kommune, med Østre Aker kirke som menighetskirke.

Østre Aker menighet inngikk fra 1. januar 2020 i Østre Aker og Haugerud sokn underlagt Groruddalen prosti.[1]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Østre Aker prestegjeld ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld, ved kgl.res. av 16. februar 1861, og omfattet den delen av Aker som lå øst for Christiania, mens nord for byen gikk grensen mellom Sinsen og Torshaug og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Øyene i Oslofjorden som tidligere hadde soknet til Oslo menighet, skulle heretter tilhøre Østre Aker.

I 1906 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Nordstrand prestegjeld. Ved kgl.res. av 7. mars 1947 ble den nordøstre delen av Østre Aker skilt ut som Grorud menighet, jf. res. av 11. juni 1948. Hasle småkirkemenighet ble ved kgl.res. av 19. mars 1954, gjeldende fra 1. april 1954 dannet av deler av Østre Aker menighet. Sinsen menighet ble opprettet fra 1. oktober 1957 ved kronpr.reg.s res. av 30. november 1956, av bl.a. deler av Østre Aker menighet.

Om grensen mot Grorud, Grefsen, Kampen og Vålerenga menigheter, se kgl.res. 3. oktober 1958 II 1, 3-4 (jfr. V). Tonsen, Oppsal og Manglerud menigheter ble ved kgl.res. av 3. oktober 1958 opprettet fra 1. januar 1959, av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Grensen mot Grorud menighet er regulert ved kgl.res. 3. oktober 1958 II 1 (jfr. V),[2] og ved res. 1. oktober 1965 ble en del av menigheten overført til en nyopprettet Tveten menighet.

Menigheter

[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[3]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]