(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Škoda Auto – Wikipedia Hopp til innhold

Škoda Auto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Škoda»)
Škoda Auto
Offisielt navnŠkoda Auto a.s.
Org.formAkciová společnost
BransjeKjøretøyindustri
Etablert17. desember 1895 (Plzeň)
Eier(e)Volkswagen Finance Luxemburg (2014–)[1]
Škodaverket (1925–)
Volkswagen Group (2000–2007)
Volkswagen Group (–2000)
Konsolidační banka Praha (–2000)
MorselskapVolkswagen Group (1991–)[2]
Eierandel i
6 oppføringer
Volkswagen Group Rus[1]
SAIC Volkswagen[1]
Digiteq Automotive[1]
ŠKO-ENERGO[1]
Skoda Auto Volkswagen India
Škoda Auto DigiLab
HovedkontorMladá Boleslav (gate: Tř. Václava Klementa)[3]
LandTsjekkia
Produkt(er)
12 oppføringer
bil[4]
Škoda Fabia (1999–)[2]
Škoda Rapid (2012-) (2011–)[2]
Škoda Roomster (2006–2015)[2]
Škoda Octavia (1997–)[2]
Škoda Yeti (2009–)[2]
Škoda Superb (2001–)[2]
Škoda Kodiaq (2017–)[2]
Škoda Felicia (1994–2001)
Škoda Citigo (2011–)
Škoda Karoq (2017–)
Škoda Kamiq (2018–)
Grunnlegger(e)Václav Laurin, Václav Klement, Emil Škoda
Adm.dir.Klaus Zellmer (2022)
Antall ansatte 35 437[5] (2020)
Salgsinntekter17 316 000 000 tsjekkisk koruna (2020)[5]
Omsetning424 292 000 000 tsjekkisk koruna (2020)[5]
Resultat15 175 000 000 tsjekkisk koruna (2020)[5]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Škoda Auto
50°25′16″N 14°55′50″Ø

Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen.

Škoda har hatt stor suksess innen rallysport og har også hatt flere norske førere i fabrikk-teamene, for eksempel John Haugland, Andreas Mikkelsen og Ole Christian Veiby.

Škoda Auto er den største bilprodusenten i Tsjekkia. Det er også det nest største tsjekkiske selskapet målt i omsetning, en av de største tsjekkiske arbeidsgiverne og den største tsjekkiske eksportøren (i 2022).[6]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Škoda

[rediger | rediger kilde]
Škoda logo på 1930-tallet

Škoda-verkene (tsjekkisk: Škodovy závody) ble opprettet i 1859 og var et av de største europeiske industrikonglomeratene på 1900-tallet. Det var grunnlagt av den tsjekkiske ingeniøren Emil Škoda i Plzeň, som den gang var i kongeriket Böhmen i Østerrike-Ungarn. De hadde store stålverk og produserte militært utstyr, verktøy, utstyr for kraftverk, skip, lokomotiv, fly og andre maskiner. I 1917 hadde de over 35 000 ansatte i Plzeň, og de var også lokalisert flere andre steder. I tillegg til Škoda Auto var verkene forgjengeren til dagens Doosan Škoda Power og Škoda Transportation-selskapet.

Laurin & Klement

[rediger | rediger kilde]

Laurin & Klement var en tsjekkisk produsent av biler, motorsykler og sykler. Selskapet ble grunnlagt i 1895 i Mladá Boleslav, i kongeriket Böhmen, av bilpionerene Václav Laurin og Václav Klement. De begynte å produsere biler i 1905, og selskapet ble snart den største bilprodusenten i Østerrike-Ungarn og hadde også internasjonalt.

Škoda Auto

[rediger | rediger kilde]

Fra 1925 til andre verdenskrigs slutt

[rediger | rediger kilde]
Škoda Popular typ 418, 1934

I 1925 ble selskapet Laurin & Klement kjøpt opp av Škoda-verkene og omdøpt til Škoda Auto.

Bilfabrikken i Mladá Boleslav var på et område på 215 000 m2 og sysselsatte 3 750 arbeidere og 500 funksjonærer. I 1930 begynte de å produsere bilene på samlebånd og de utviklet nye chassiser som var bygget av rør. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet, ikke minst på grunn av modellen Popular.

Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene.[7] Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.

Fra 1946 og frem til 1990

[rediger | rediger kilde]
Škoda 1102 roadster, 1949

Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien. Mladá Boleslav-fabrikken ble oppbygget og man startet produksjon av Škoda 1101, som egentlig var en oppgradert versjon av Škoda Popular fra før krigen.

Skoda Colonial Special, 1959

I 1948 ble Škoda Auto skilt ut fra Škoda-verkene. Selv om kontakten med den tekniske utviklingen utenfor de kommunistiske landene uteble klarte Škoda seg godt frem til slutten av 1960-tallet, med modeller som Škoda 440 Spartak, 445 Octavia.

Den første Skoda-modellen med motoren plassert bak var Skoda 1000 MB som ble produsert fra 1964 til 1969. I 1987 kom Škoda Favorit med forhjulsdrift og motoren foran, montert på tvers. Teknologi forskjellen mellom Škoda og andre europeiske bilprodusenter var nå ikke så stor fordi man nå hadde lettet litt på jernteppet og man fikk samarbeide litt med europeisk industri.

Volkswagen Group datterselskap

[rediger | rediger kilde]
Škoda Superb, 2018

Anbudet om privatisering ble utlyst i 1990 og BMW, GM, Renault, Volvo, Volkswagen, Ford, Fiat og Mercedes-Benz var interessenter. Den tsjekkiske regjeringen valgte å forhandle med Volkswagen og Renault. Regjeringen var interessert i Renault sitt tilbud, mens fagforeningen foretrakk Volkswagen, fordi den ga et betydelig potensial for utvikling av selskapet og de var også mer villig til å beholde Škoda-navnet.

I 1991 ble det inngått en joint venture-avtale med Volkswagen AG og de fikk overført 30 % av aksjene. I 1994 øket andelen til 60,3 % og året etter til 70 %, for så i 2000 å overta de siste 30 % av selskapet.[8]

På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.

De påfølgende modellene Octavia i 1996 (bygget på Golf plattform) og Fabia i 1999 (bygget på Polo plattform) ble godt mottatt. Med Volkswagens som eier ble Škoda sitt dårlige omdømme fra 1970-80 årene raskt bedre. Produksjonen av Škoda Superb startet i 2001 og denne første generasjonen (bygget på Passat plattform) ble produsert frem til 2008. Ny versjon av Octavia ble lansert i 2004.[9]

I 2007 begynte Škoda, som en del av SAIC Volkswagen joint venture, å produsere Škoda Octavia lokalt i Ningbo i Kina. Ny Superb kom i 2008 denne gang også som stasjonsvogn, noe som gjorde at den ble populært i Norge. Flere nye modeller kom som den lille SUVen Yeti som ble lansert i 2009.

I 2010 la man en strategi om å doble selskapets årlige omsetning innen 2018, og på Paris Motor Show 2010 avduket selskapet Octavia Green E Line. Produksjonen av den nye Rapid-modellen startet i 2011 i Pune, India og Škoda Citigo (Volkswagen Up) ble produsert på Volkswagens Bratislava fabrikk. I 2012 feiret Škoda en milepæler med 14 millioner biler produsert siden 1905. I 2014 ble det solgt 1.037.200 biler over hele verden, en rekord for selskapet. Škoda Auto var nå en av de største bilprodusentene i Sentral-Europa.

I 2015 innrømmet Volkswagen at de hadde installert programvare for forurensningsjuks i mange av bilene sine for å oppfylle utslipps standardene. Omtrent 1,2 millioner Škoda-biler over hele verden var utstyrt med denne utslippsjuksende enheten.

En bedriftsstrategi ble lansert i 2015 for å produsere en rekke ektriske biler fra 2019. I 2015 ble Škoda kåret til det mest pålitelige bilmerket i Storbritannia. Škoda begynte salget av den store syvseters SUV-en Škoda Kodiaq i 2017, i 2019 kom en ny liten familiebil, Scala, og en SUV, Kamiq, som er mindre enn Kodiaq.

I 2020 leverte Škoda Auto 1,004,800 biler til kunder over hele verden.[9]

Škoda begynte i 2023 å produsere spesial utgave av noen av modellene under navnet L&K (Laurin & Klement). Disse L&K utgavene er kjent for sine tekniske oppgraderinger og ekstra eleganse.[10]

Elektriske biler

[rediger | rediger kilde]
Den elektriske Škoda Enyaq iV har blitt produsert siden 2020

I 2015 uttalte ledelsen i Škoda at de jobbet med en ny strategi som gikk ut på å produsere elektriske biler fra 2020 og ha fem elektriske modeller innen 2025.[11]

Škoda Superb iV og Octavia iV er to ladbar-hybrid modeller som kom på markedet i 2020 og en elektriske Škoda Enyaq iV var tilgjengelig for salg senere samme år.[12]

Škoda Auto produserer elektriske batterier for Volkswagen-konsernet i deres anlegg i Tsjekkia.

I 2024 sier Škoda at de vil komme med en hybrid Škoda Kodiaq og en helt ny elektriske syv-seters vil komme i 2026, den har nå navnet Vision 7S.[13]

Motorsport

[rediger | rediger kilde]
Škoda 1100 OHC Spider, Goodwood Hill 2011

Škoda har vært engasjert innen motorsport siden 1901, og har fått en rekke titler med ulike kjøretøy rundt om i verden.

Motorsports aktiviteten fortsatte etter andre verdenskrig og i 1946 bygde Škoda 1101, også kalt ''Tudor'', en åpen to-seters sportsbil som vant 1000 miles Montevideo-løpet i Uruguay i 1948.

I 1960 laget Škoda en Touring Sport versjon av Octavia som ble benyttet til rally med suksess, men det var først når den bakhjulsdrevne Škoda 1000 MB, med motoren bak, kom inn i rally sirkuset i 1966 at det virkelig ble en stor suksess. Teknologien fra 1000 MB ble også brukt i Škoda F3, type 992, som er en enseter racerbilene med 1,0 l bakmontert motor med en effekt på 90 hk, veide 420 kg og hadde en toppfart på 210 km/t. Med denne biltypen vant Miroslav Fousek det østeuropeiske formel 3-mesterskapet i 1968. En spider racerbil kom i 1970, Škoda 1500 OHC B5, den var konstruert for bakkeløp, også en Škoda 200 RS kom litt senere, i 1974.

Škoda hadde stor suksess innen rallysport på 1970- til 1990-tallet. Norske John Haugland var fabrikkfører for Škoda[14] fra 1971 til 1990 og var en av deres dyktigste førere. Han deltok i 32 løp i Verdensmesterskapet i rally mellom 1973 og 1990. I 1975 vant Haugland et løp på Dokka og et nattbakkeløp på Biri, et vinterløp på snø, med en Škoda 120 S. Med en 130 RS vant han Barum Rally i Tsjekkia tre ganger (1976, 1979, 1980) og 3 ganger Škoda Rally i Mladá Boleslav i Tsjekkia (1977, 1979, 1980). Totalt vant han 106 internasjonale løp (4 av dem i verdensmesterskap og 4 i europamesterskap) og nesten 200 nasjonale løp.[15]

Škoda 130 RS deltok også i baneløp og vant European Touring Car Champion (ETCC) i 1981.

I 1994 deltok de i FIA World Cup med en Favorit og vant FIA Formula 2 World Cup for forhjulsdrevne rallybiler. Året etter ble Favorit erstattet av den nye Škoda Felicia og Škoda Octavia WRC tok over i 1999. Škodas beste resultat med Octavia WRC var Armin Schwarz sin tredjeplass i 2001 Safarirally. Fra midten av 2003 ble Octavia erstattet av den mindre Škoda Fabia WRC. Škoda brukte 2004-sesongen til å utvikle bilen videre, men oppnådde ikke særlig suksess sesongen etter. Med Fabia S2000 i 2009 kom suksessen og de vant 50 nasjonale og internasjonale titler og skrev med det Škoda sitt til nå mest suksessrike kapittelet innen motorsport. Blant annet vant Škoda totalt syv IRC rallyer og vant både fabrikk og førermesterskapet med Juho Hänninen i 2010. Også de to neste sesongene vant de fabrikk og førermesterskapet men nå med nordmannen Andreas Mikkelsen.

Skoda Fabia S2000, Wales Rally GB 2011

I august 2011 satte en spesiell Škoda Octavia vRS verdensrekord på Bonneville Speedway (en del av en saltslette nordøst for Wendover, Utah) og ble den raskeste serieproduserte bilen i verden med en motor på opptil to liter, da den oppnådde en fart på 365 km/t.[16]

I 2013 ble Intercontinental Rally Challenge slått sammen med European Rally Championship (ERC) og Škoda vant førermesterskap nok en gang, denne gangen med Jan Kopecký. Flere private team benyttet også Škoda Fabia. Etterfølgeren Škoda Fabia Rally2 kom i 2015 og ble en ennå større suksess. Škoda Motorsport vant FIA World Rally Championship-2 (fabrikk/team) med finnen Esapekka Lappi i 2016 og i 2017 var det Pontus Tidemand som vant WRC-2 (fabrikk/team) for Škoda. Tidlig i 2017 kjørte Mikkelsen igjen en Škoda, tre runder av WRC-2 med en fabrikk Škoda Fabia R5. Også Ole Christian Veiby og kartleser Stig Rune Skjærmoen har kjørt for Škoda. I sesongen 2017 og deler av 2018 kjørte de i FIA Asia Pacific Rally Championship med en Skoda Fabia R5. Han tok to seire og ble nummer to i mesterskapet. Han konkurrerte også i noen WRC-2 arrangementer, og vant i Rally Polen. I Norgesmesterskapet i rally fikk han en seier i Numedalsrally.

Henning Solberg kjørte en Škoda Fabia R5 for Toksport World Rally Team (WRT) i et løp i Spania i 2018.

Også i 2018 vant Škoda WRC-2 (fabrikk/team), med Jan Kopecký som førstefører og for fjerde år på rad vant de WRC-2 Pro (fabrikk/team) i 2019 denne gangen med Kalle Rovanperä, dette året hadde man brukt den ny Škoda Fabia Rally2 evo fra runde 3 i mesterskapet. Rovanperä vant også Rovanperä WRC-2 Pro for førere. I 2019 var tidligere WRC-2 delt i to klasser WRC-2 for mindre og privateiere team og WRC-2 Pro for fabrikk og produsent team. Fra 2020-sesongen ble reglene forenklet og WRC-2 var igjen tilgjengelig for både mindre team, privateiere team, fabrikk og produsent team.

I 2020 kom Oliver Solberg inn i fabrikk-teamet til Škoda, han debuterte med en Fabia Rally2 evo i Rally Sverige i februar samme år, og fikk en femteplass. I de to sesongene Solberg kjørte for fabrikken kjørte han utvalgte runder i WRC-2 og WRC-3 og fikk mange fine plasseringer som andreplass i Rally Italia Sardegna og tredjeplass i Croatia Rally. Han vant også FIA ERC1 Junior Championship 2020.

I 2021 sesongen stilte ikke Škoda med fabrikk-team men etablerte samarbeid med det tyske privat-teamet Toksport World Rally Team (WRT), fra Nürburgring i Quiddelbach, som stilte med Škoda FABIA Rally2 evo biler i verdensmesterskapet i rally og europamesterskapet denne sesongen. Toksport WRT hadde 3 førere i WRC-2 mesterskapet Andreas Mikkelsen, Marco Bulacia og Eyvind Brynildsen og de fikk en andreplass som team og Mikkelsen vant også fører mesterskapet. Mikkelsen vant Europamesterskapet i rally (ERC) i 2021, han ble den første føreren som vant både WRC-2 og ERC-tittelen samme år. I 2022 kjørte Mikkelsen og Bulacia inn til en ny andreplass WRC-2 og dette året hadde også Toksport WRT med et annet team bestående av Emil Lindholm og Nikolay Gryazin som tok tredjeplassen. Škoda Motorsport og private team har vunnet over 2000 seire med Fabia Rally2/Rally2 evo i ulike rallykonkurranser rundt om i verden frem til 2022 og den nye utgaven fikk en flott start og tok førsteplassen på sin debut i Lausitz Rallye i Tyskland.[17]

Oliver Solberg kjørte en Škoda Fabia RS Rally2 for Toksport WRT i 2023 sesongen. Han fikk to seiere, Sverige og Sør-Amerika, og en tolvteplass WRC sammendraget. Også i 2024 kjører han en Fabia RS Rally2, kartleser er britiske Elliott Edmondson.

I 2024 ble Henning Solberg og kartleser Ilka Minor norgesmesterskapet med en Škoda Fabia RS Rally2.

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Noen modeller

[rediger | rediger kilde]

Motorsport

[rediger | rediger kilde]
  • Škoda Supersport typ 966, 1950, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm med kompressor, 4+R girkasse, maks hastighet 170 km/t
    Škoda Supersport typ 966, 1950, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm med kompressor, 4+R girkasse, maks hastighet 170 km/t
  • Škoda 1101 Sport, 1950
    Škoda 1101 Sport, 1950
  • Škoda 440 (Spartak), 1955-59, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 37 hk, 4+R girkasse, maks hastighet 128 km/t
    Škoda 440 (Spartak), 1955-59, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 37 hk, 4+R girkasse, maks hastighet 128 km/t
  • Škoda 1100 OHC typ 968,1958-60, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 92 hk, 5+R girkasse, maks hastighet 190 km/t
    Škoda 1100 OHC typ 968,1958-60, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 92 hk, 5+R girkasse, maks hastighet 190 km/t
  • Škoda 1100 OHC Coupé, 1959-60, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 92 hk, maks hastighet 190 km/t
    Škoda 1100 OHC Coupé, 1959-60, 4 sylindre, slagvolum 1089 ccm, 92 hk, maks hastighet 190 km/t
  • Škoda F3 1964, 4 sylindret rekkemotor, slagvolum 1221 ccm, 90 hk, maks hastighet 210 km/t
    Škoda F3 1964, 4 sylindret rekkemotor, slagvolum 1221 ccm, 90 hk, maks hastighet 210 km/t
  • Škoda 1000 MB Rally, 1964-69, 4 sylindre, slagvolum 1000 ccm, 75 hk, 4+R girkasse, maks hastighet 160 km/t
    Škoda 1000 MB Rally, 1964-69, 4 sylindre, slagvolum 1000 ccm, 75 hk, 4+R girkasse, maks hastighet 160 km/t
  • Škoda Spider B5, 1973, 4 sylindre, 150 hk, maks hastighet 220 km/t
    Škoda Spider B5, 1973, 4 sylindre, 150 hk, maks hastighet 220 km/t
  • Škoda 200 RS, 1974, 4 sylindre, slagvolum 2000 ccm, 163 hk, maks hastighet 240 km/t
    Škoda 200 RS, 1974, 4 sylindre, slagvolum 2000 ccm, 163 hk, maks hastighet 240 km/t
  • Škoda Spider II, 1975, 4 sylindre, slagvolum 1500 ccm, 180 hk, maks hastighet 220 km/t
    Škoda Spider II, 1975, 4 sylindre, slagvolum 1500 ccm, 180 hk, maks hastighet 220 km/t
  • Rally Škoda 130 RS, 1976
    Rally Škoda 130 RS, 1976
  • Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia 2010
    Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia 2010
  • Ole Christian Veiby, Škoda Fabia R5, 2018
    Ole Christian Veiby, Škoda Fabia R5, 2018
  • Oliver Solberg, Škoda Fabia Rally2 evo, 2020
    Oliver Solberg, Škoda Fabia Rally2 evo, 2020
  • Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia Rally2 Evo 2021
    Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia Rally2 Evo 2021
  • Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia RS Rally2 2022
    Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia RS Rally2 2022
  • Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia RS Rally2 2023
    Andreas Mikkelsen, Škoda Fabia RS Rally2 2023

Se også

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Škoda Annual Report 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h Škoda Annual Report 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Access to Registers of Economic Subjects[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Škoda Annual Report 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d https://cdn.skoda-storyboard.com/2021/03/210324-10-00_Annual_Report_2020.pdf; årsrapport.
  6. ^ «Czechia: companies with the highest revenues 2022». Statista (på engelsk). Besøkt 10. november 2023. 
  7. ^ Fabrice d'Almedia: Med pisk og champagne (s. 207), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0
  8. ^ «Acquisition of Škoda Auto Company by Volkswagen Group» (PDF). 
  9. ^ a b «ŠKODA AUTO produced more vehicles in the Czech Republic in 2018 than ever before». Škoda Storyboard (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 
  10. ^ «Enyaq L&K: technical upgrades and extra elegance». Škoda Storyboard (på engelsk). 23. mai 2023. Besøkt 10. november 2023. 
  11. ^ «VW's EV platform ready for Skoda, Seat brands». 
  12. ^ «Nye ŠKODA SUPERB iV - Plug-in hybrid». www.skoda-auto.no. Besøkt 10. november 2023. 
  13. ^ «Elektrisk 7-seters konseptbil - Škoda Vision 7S i Norge». www.skoda-auto.no. Besøkt 10. november 2023. 
  14. ^ John Haugland og Škoda
  15. ^ «About us | Haugland Motorsport». hauglandmotorsport.com. Besøkt 11. november 2023. 
  16. ^ Markovič, Jan (22. august 2011). «Škoda Octavia vRS je nejrychlejším dvoulitrem světa. Uháněla 365 km/h». Hospodářské noviny (HN.cz) (på tsjekkisk). Besøkt 10. november 2023. 
  17. ^ «VIDEO: Four generations of the Fabia as seen by rally drivers». Škoda Storyboard (på engelsk). 14. april 2023. Besøkt 13. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Škoda_Auto&oldid=24692747»