Aga Khan
Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan[1]) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekten ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. Jafar as-Sadiq er en etterkommer av Muhammed gjennom datteren Fatima.
Tittelen er avledet av den tyrkiske militærtittelen agha («adelig» eller «hersker») og herskertittelen khan. Tittelen skal ifølge islamologen Farhad Daftary ha oppstått på 1800-tallet da den persiske kongen Fath-Ali Shah Qajar ga den til den 46. ismaili-imamen, Aga Hasan Ali Shah.[2]
De britiske styresmaktene i India ga Aga Khan fyrsterang og en statlig pensjon, etter at Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I hadde hjulpet Charles James Napier under erobringen av Sind i 1843–1844.
Innehavere av Aga Khan-tittelen
[rediger | rediger kilde]- Første Aga Khan: Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I (1800–1881), den 46. imamen (1817–1881)
- Andre Aga Khan: Ali Shah Aga Khan II (about 1830–1885), den 47. imamen (12. april 1881–1885)
- Tredje Aga Khan: Sultan Mohamed Shah (1877-1957), den 48. imamen (17. august 1885–1957)
- Fjerde Aga Khan: Sjah Karim Al Husseini (f. 1936), den 49. imamen (fra 11. juli 1957)
Den tredje aga khanen, ofte bare kalt Aga Khan, var Sultan Mohamed Shah (1877–1957). Han var aktiv i indisk og pakistansk selvstendighetskamp og var med på å grunnlegge All India Muslim League i 1906. I 1918 ga han ut India in transition. I 1937-38 var han president for Folkeforbundet. Sønnesønnen Sjah Karim al Husseini ble utpekt til ny Aga Khan og den 49. imamen etter at farfaren døde i 1957.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Daftary, Farhad (2007). The Ismailis: Their History and Doctrines Second Ed. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-511-35561-5.
- ^ Daftary, Farhad (2004). Ismaili Literature: A Bibliography Of Sources And Studies. Institute of Ismaili Studies. ISBN 978-1-850-43439-9.