Agnete Haaland
| Agnete Haaland | |||
|---|---|---|---|
| Født | Agnete Gullestad Haaland 10. mars 1960[1]  (64 år)Bergen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, teatersjef, sceneinstruktør | ||
| Ektefelle | Erling Borgen (1991–) | ||
| Mor | Anne Gullestad | ||
| Barn | Jakob Borgen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Skuespillerforbund | ||
| IMDb | IMDb | ||
Agnete Gullestad Haaland (født 1960) er en norsk skuespiller, regissør og teatersjef som har hatt flere lederstillinger. Hun var teatersjef ved Den Nationale Scene fra 2012 til 2019 og leder for Norsk Skuespillerforbund fra 2000 til 2011. Fra 2008 til 2012 var hun president i Den internasjonale skuespillerføderasjonen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Haaland har spilt flere hovedroller siden hun debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1980. På Sogn og Fjordane Teater spilte hun blant annet Anne Frank i Anne Franks Dagbok, Solveig i Peer Gynt, Pippi i Pippi Langstrømpe og Rødhette i Nikken og Rødhette. På Riksteatret har hun blant annet spilt Dorothy i Trollmannen fra Oz, Klatremus i Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Jane i Hjelp, vi får gjester og Petra i En folkefiende. Hun har spilt cabaret på Det Norske Teatret, musikal på Chateau Neuf og var med i åpningsforestillingen på Hordaland Teater. I NRK drama har hun hatt roller av betydning i TV-serier som Vestavind, Fire høytider og Blodsbånd. Hun har spilt i en rekke kortfilmer (blant annet i Sykkel på havsens botn som ble nominert til Amandapris). I barnefilmen Kamilla og tyven spilte hun Kamillas søster Sofie. I 1998 og 2006 spilte hun Nora i Henrik Ibsens Et Dukkehjem på Nationalteatret i Beijing.
Hun har også spilt i en rekke historiske spel, som Kinnaspelet, Mostraspelet og Håkonarspelet, og vært regissør for Kinnaspelet tre ganger. Under Vinterspillene på Lillehammer i 2005 hadde hun regi på Bukkerittet, en bearbeidelse av Peer Gynt som hun gjorde sammen med Per Christian Ellefsen. Hun har hatt en rekke andre regioppdrag som for eksempel Karius og Baktus, Flyttesjau og Den Gamle Skomakaren på Hordaland teater. Hennes siste regioppgave var en forestilling for «Den kulturelle skolesekken» basert på Aslaug Låstad Lygres liv og diktning; Du skal ikkje sove. Hun har dessuten hatt regi for en rekke produksjoner for Rikskonsertene.
I 1991 grunnla hun gruppen Thalias Døtre. Gruppens første monolog, Florence Nightingale – kvinne i krig, var et oppgjør med alle mytene rundt «The lady with the lamp». Monologen skrev hun sammen med Anne-Karen Hytten, som også har regien for forestillingen. Forestillingen ble totalt blitt sett av over 100 000 i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Færøyene, USA, Chile, England og Spania. Den er blant annet blitt spilt på University of Oxford og på The Florence Nightingale Museum i London.
Hun har også hatt suksess med monologen Die Flagstad – om sopranen Kirsten Flagstad (regi: Bentein Baardson), Nordens Blåe Blome – om den svenske poeten Karin Boye (regi: Anne-Karen Hytten) og Elleve Døgn, en fortelling for fire musikere og en skuespiller basert på en sann historie om Chiles mest torturerte kvinne under Augusto Pinochet. Sammen med Anne-Karen Hytten skrev hun manus til barneforestillingen Apepike inspirert av Kinas mest berømte eventyr om Apekongen. Sammen skrev de også barneboken Apepiken Mei Ping, som ble utgitt på Solum Forlag.
I 2010 deltok hun i Peer Gynt – en monolog hvor hun selv spiller alle rollene i tett samarbeid med en musiker (regi: Mette Brantzeg). Denne monologen representerte Norge under Ibsenfestivalen i Beijing i 2006, og fikk god mottagelse av kinesisk presse.[3] Den er blitt spilt i ungdomsskoler i Oslo gjennom «Den kulturelle skolesekken» i 2005 og 2006. Høsten 2007 ble den blant annet spilt på Ibsenmuseet i Oslo.
Hennes siste forestilling ved Den Nationale Scene var Vigdis Hjorts Arv og Miljø i 2018.[4]
Fra 2012 til 2019 var hun teatersjef på Den Nationale Scene i Bergen etter Bjarte Hjelmeland.[5][6]
Familie
[rediger | rediger kilde]Haaland er datter av skuespiller Anne Gullestad og advokat Wilhelm Jakob Haaland. Hun er mor til skuespiller Jakob Borgen.[7] Hun ble gift i 1991 med journalist Erling Borgen.
Hun er kusine til Hans-Wilhelm Steinfeld.[6]
Opptredener
[rediger | rediger kilde]Film
[rediger | rediger kilde]- 1988 – Apprentice to Murder – Mrs. Krieglander
- 1988 – Kamilla og tyven – Sofie Pytten
- 1989 – Kamilla og tyven II – Sofie Pytten
- 2009 – Yohan – Barnevandreren – Martha Aamodt
- 2024 – Victoria må dø – Farmor
Fjernsyn
[rediger | rediger kilde]- 1994 – Vestavind – Turid (miniserie)
- 1995 – Mot i brøstet – Bodil Steinem, nabo
- 1996 - Offshore – Kari, sekretær
- 1998 – Blodsbånd – Ruth Søsdal (miniserie)
- 2000 – Fire høytider – Gro Åsland (miniserie)
- 2001 – Fox Grønland – Berit Olman (1 episode)
- 2002 – Tiden før Tim – Rektor Hoem
Scene (utdrag)
[rediger | rediger kilde]- 2018 – Arv og Miljø av Vigdis Hjort – Den Nationale Scene[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, oppført som Agnete Gullestad Haaland, Store norske leksikon-ID Agnete_Gullestad_Haaland[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no, besøkt 27. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Teatersjef og styret». Den Nationale Scene. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ a b Frank Johnsen (13. august 2018). «Teatersjef Agnete Haaland skal selv spille i omstridt teaterstykke»
. Bergens Tidende. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Geir Martin Strande, Kristin Jansen (18. august 2010). «- Å, så heldig jeg er». Bergens Tidende. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ a b «– Jeg kan godt tenke meg å være mer sjef». www.abcnyheter.no (på norsk). 9. mars 2019. Besøkt 6. oktober 2020.
- ^ Bikset, Lillian (24. mars 2020). «Agnete Gullestad Haaland». Store norske leksikon. Besøkt 6. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisiell hjemmeside
- (en) Agnete Haaland på Internet Movie Database
- (no) Agnete Haaland hos Sceneweb
- (sv) Agnete Haaland i Svensk Filmdatabas
- (en) Agnete Haaland hos The Movie Database
- Agnete Haalands profil hos Sceneweb