Agoge
Agoge var en streng utdannelse og treningsregime som alle spartanske borgere måtte gjennomgå, med unntak av fremtidige konger. Den involverte separering fra familien, kultivering av lojalitet til sin gruppe, kjærlig veiledning, militær trening, jakt, dans og sosial forberedelse.
Begrepet agoge (ἀγωγή) betyr bokstavelig talt «oppfostring». Den skal ha blitt introdusert av den halvmytiske spartanske lovgiveren Lykurg, men det er antatt at den hadde sin begynnelse mellom det 7. og 8. århundre f.Kr.[1][2] Den trente gutter fra de var syv til de var atten år gamle.
Målet for dette systemet var å produsere fysisk og moralsk stålsatte menn som skulle tjene i den spartanske hær, menn som skulle være «Spartas murer», den eneste byen uten defensive murer. Byens murer ble tatt ned på ordre fra Lykurg. Disiplinen var streng og guttene ble oppmuntret til å kjempe seg i mellom for å bestemme hvem som var sterkest i gruppen.
Struktur
[rediger | rediger kilde]Når en gutt fullførte sitt syvende år (på sin syvende fødselsdag) ble han plassert under autoriteten til paidonómos (παιδονόμος), oppsynsmannen for utdannelse.
| fra 8 til 11 år, liten gutt | ῥωϐίδας / rōbídas (ukjent betydning) |
| προμικκιζόμενος / promikkizómenos (før ung gutt) | |
| μικκι( | |
| πρόπαις / própais (før gutt) | |
| fra 12 til 15 år, gutt | πρατοπάμπαις / pratopámpaïs (1. års gutt) |
| ἁτροπάμπαις / atropámpaïs (2. års gutt) | |
| μελλείρην / melleírên (fremtidig irén) | |
| μελλείρην / melleírên (idem, 2. år) | |
| fra 16 til 20 år, irén | |
| 2. år | |
| 3. år | |
| 4. år | |
| πρωτεῖρας / prōteĩras hoved-irén |
Gutter ble sendt fra familiehjemmet og levde fra da av i grupper (agelae, flokker) under en eldre gutteleder. De ble oppmuntret til å gi sin lojalitet til deres fellesmessehall fremfor sin familie, selv da de hadde giftet seg spiste de ikke kveldsmåltidet med sine koner før de var minst 25 år. Guttene fikk derimot ikke nok mat, det var forventet at de skulle stjele sin mat. Dersom de ble tatt i å stjele, ble de alvorlig straffet. Alle spartanske menn med unntak av den eldste sønnen i hver spartanske kongehusholdning (agiadene og eurypontidene) måtte gjennomgå denne prosessen. De fikk ikke delta siden en trodde at de var halvt guder.
En form for institusjonalisert pederasti som ble hevdet av noen antikke historikere å være av ren art, var praktisert hvor eldre krigere oppsøkte en ungdom i et langtvarende kjærlighetsforhold med et pedagogisk formål. Gutten var forventet å be om forholdet som ble regnet som viktig i overføringen av kunnskap og i å opprettholde lojalitet på slagmarken. Da spartanerne ofret til en gud før et slag, ofret de til kjærlighetsguden Eros.
Da guttene ble 18 år, ble de mest lovende unge spartanerne tatt inn i krypteia, dette var en organisasjon som testet deres dyktighet og fremtvang lydigheten til den helotiske slavebefolkningen ved å oppmuntre spartanerne til å lete etter og myrde messenianske slaver som var ute ved nattestid.
Enhver mann som ikke klarte å komme seg gjennom agogen ble nektet spartansk borgerskap. Etterhvert ble utvelgelsesprosessen skadelig for det spartanske samfunnet og befolkningen gikk nedover til bare noen få hundre voksne menn i år 4.
Jenters utdannelse
[rediger | rediger kilde]Jenter hadde også en form for statsutdannelse som involverte dans, gymnastikk og annen idrett sammen med andre emner. Målet her lignet de som var for agogen i at den hadde som mål å gjøre spartanske kvinner de mest fysisk attraktive i hele Hellas og å gjøre dem i stand til å bære sunne og energiske barn. Feminine trekk som ynde og kultur ble sett ned på til fordel for fysisk og moralsk styrke. Akkurat som guttene inkluderte jentenes utdannelse en kjærlig veiledning med eldre kvinner.
Spartanske kvinner bar gammeldagse peplos (πέπλος) som var åpne på siden, noe som førte til småerting fra andre grekere som kalte dem fainomerides, «lårvisere». Ved religiøse seremonier, på festdager og under fysisk trening var jentene og kvinnen nakne, selv sammen med gutter og menn.
Moderne innflytelse
[rediger | rediger kilde]Agogen var inspirasjonen bak den nazistiske Hitlerjugends helotbevegelse som var svært populær i 1930-årenes Tyskland og lærte lignenede verdier av ære, styrke på slagmarken og plikt ovenfor staten og ikke individet, samt hjemnasjonens overlegenhet på samme måte som agogen.
Noter
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Paul Cartledge, The Spartans; Pan Books, (2002)