Alkoholavgift
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (8. november 2023) |
Alkoholavgift er en særavgift som legges på drikkevarer med alkoholinnhold, og som ilegges i nesten alle land som selger lovlig alkohol. Avgiften har både en sosial og en provenymessig begrunnelse, i tillegg til at enkelte av alkoholavgiftene har en landbrukspolitisk begrunnelse i noen land, spesielt avgiftene på vin. I Norge ble alkoholavgiftene gjeninnført i 1929 som kompensasjon for at brennevinsforbudet ble opphevet etter en folkeavstemning, og siden den gang har alkoholavgiftene gitt staten en jevn og sikker inntektskilde.
I EU er alkoholavgiftene regulert i direktiv med maksimumssatser, hvor det tillates null avgift (avgiftsfritak) på vin. Norge, som ikke tar del i EUs skattepolitikk, er gjennom EØS-avtalen kun forpliktet til å ilegge ikke-diskriminerende avgifter, det vil i praksis si avgifter som ikke fører til en konkurransemessig favorisering av en type alkoholvare framfor en annen. Det er tillatt (og vanlig) å ha høyere avgift på de mest alkoholholdige varene, og det er også vanlig med høyere avgift per alkoholprosent for brennevin enn for vin og øl. I EU-direktivene er det opprettet en egen avgiftskategori for mellomprodukter under 22 vol% alkoholinnhold (hetvin, portvin, sherry, madeira, osv). Slik var det tidligere også i Norge, men såkalt sterkvin ilegges idag vinavgift dersom de ikke har spritbase, og brennevinsavgift dersom de har spritbase.
I både EU og Norge illegges ølavgift normalt med en sats per liter, mens vin- og brennevinsavgift ilegges med en sats per prosent alkoholstyrke. Såkalt rusbrus behandles ulikt i de ulike landene, i Norge behandles spritholdig rusbrus avgiftsmessig som brennevin, selv om det holder like lav alkoholstyrke som øl. Slike regelfravik fører tidvis til konkurransemessig forskjellsbehandling som av og til prøves rettslig i Europa. Det er sterk konkurranse mellom henholdsvis øl- og vinprodusenter om å få mest mulig gunstige avgiftsregler for sin drikkekategori.
I Norge var statens inntekter fra alkoholavgiften om lag 11,3 milliarder kroner i 2010.