André François-Poncet

André François-Poncet
Født	13. juni 1887; Provins
Død	8. jan. 1978 (90 år); 16. arrondissement
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, journalist
Embete	Parlamentsmedlem i Frankrike; ambassador of France to West Germany (1955–1955); alliert høykommisær (1949–1955); president (Association des anciens élèves, élèves et amis de l'École normale supérieure, 1957–1970); Seat 18 of the Académie française (1952–1978) ;
Utdannet ved	École normale supérieure; Collège Stanislas de Paris; Sciences Po
Ektefelle	Jacqueline François-Poncet
Barn	Jean François-Poncet
Parti	Alliance démocratique
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cemetery of Notre-Dame, Versailles
Medlem av	Académie française (1952–1978) (erstatter: Philippe Pétain, erstattet av: Edgar Faure); Vichy National Council; Académie des sciences morales et politiques
Utmerkelser	Storkors av Æreslegionen; Concours général; Prix de la langue française
	André François-Poncet på Commons

André François-Poncet (født 13. juni 1887 i Provins i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 8. januar 1978 i Paris) var en fransk politiker og diplomat hvis postering som ambassadør i Tyskland gjorde ham til førstehåndsvitne til Adolf Hitler og nazistpartiets vei til maken og nazistregimets krigsforberedelser.

Liv og virke

Bakgrunn

François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i Paris.^{[trenger referanse]} Han studerte journalistikk og så germanistikk ved Paris Institute of Political Studies.^{[trenger referanse]} Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til Det tyske rike i årene forut for første verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.

Diplomat

Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i Bern i Sveits. Deretter var han International Economic Mission^{[trenger referanse]} i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.

Ambassadør i Berlin

Han var delegat til Folkeforbundet, og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til Weimar-Tyskland. Fra sin post i Berlin ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist William Shirer i bokenThe Rise and Fall of the Third Reich som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.^{[trenger referanse]}

François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt de lange knivers natt idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med Ernst Röhm og Kurt von Schleicher som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.^[8]^[9]

Kort etter Münchenavtalen ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i Ørneredet den 18. oktober 1938.

Ambassadør i Roma

Han ble da utnevnt til ambassadør i Roma, og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.

Arrestert

François-Poncet ble arrestert av Gestapo under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap i tre år.

Etterkrigstiden

I 1949 ble han utnevnt til fransk høykommissær til Vest-Tyskland og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.

Han ble senere visepresident og så president for det franske Røde Kors. I 1952 ble han innvalgt i Académie française.

François-Poncet bidro med artikler til avisen Le Figaro, og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.

André François-Poncet var far til Jean François-Poncet, som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president Valéry Giscard d'Estaing.

Verker i utvalg

La France et les Huit Heures, Paris, 1922.
La Vie et l'Œuvre de Robert Pinot, Paris, Armand Colin, 1927.
Souvenirs d'une ambassade à Berlin, septembre 1931-octobre 1938, Paris, Flammarion, 1947.
De Versailles à Potsdam. La France et le problème allemand contemporain, 1919-1945, Paris, Flammarion, 1948.
Carnets d'un captif, Arthème Fayard, Paris, 1952.
Au palais Farnèse. Souvenir d’une ambassade à Rome 1938-1940, Fayard, Paris, 1961.
Au fil des jours, propos d'un libéral 1942-1962, Flammarion, 1962.
Au fil des jours, propos d'un libéral 1962-1965, Flammarion, 1966.
Stendhal en Allemagne, Hachette, 1967.

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Andre Francois-Poncet, Munzinger IBA 00000018876, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som André FranÇois-poncet, CTHS person-ID 113375, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22004^{[Hentet fra Wikidata]}
^ fødselsattest^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Archives de Paris^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID andre-francois-poncet, besøkt 3. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bennett, John (1967). The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945, p. 327
^ Larson, Erik (2011). In the Garden of Beasts, chapter 51

Litteratur

Hans Manfred Bock: Zur Perzeption der frühen Bundesrepublik Deutschland in der französischen Diplomatie: Die Bonner Monatsberichte des Hochkommissars André François-Poncet 1949 bis 1955. I: Francia, 15, 1987, s. 579–658.
Claus W. Schäfer: André François-Poncet als Botschafter in Berlin (1931–1938). Oldenbourg, München 2004, ISBN 978-3-486-56844-8, perspectivia.net

Eksterne lenker

(en) André François-Poncet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Artikkel om François-Poncet - Académie française

[hash-5b42cfb90e1208b518c6157b27395e50d4e2504c-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8e0916f6e149637ad78e2a29b7ace728a1abe25e-2] Munzinger Personen, oppført som Andre Francois-Poncet, Munzinger IBA 00000018876, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3b9954b7b6be46886b2a43afe9b3192321c0d600-3] uaire prosopographique: la France savante, oppført som André FranÇois-poncet, CTHS person-ID 113375, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-383e6d8f939dedf85f4f09c2fc81c57ba10cc8b1-4] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22004^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ec7ebc93565271155f55b50dff9bd2f026ff0f5b-5] ødselsattest^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-017dd9c512e0aecabdb3b35e3e568593ddf74d41-6] Archives de Paris^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d88c3cfab37a12a4a1e31fa1d68c69f382ae589d-7] Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID andre-francois-poncet, besøkt 3. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Bennett, John (1967). The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945, p. 327

[9] Larson, Erik (2011). In the Garden of Beasts, chapter 51

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]