Bicêtre
| Bicêtre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Frankrike | ||
| Sted | Paris | ||
| Kart | |||
 Bicêtre 48°48′34″N 2°21′18″Ø | |||
Bicêtre var i eldre tid en landsby ca 4,5 kilometer sør for det sentrale Paris i Frankrike. Det ble oppslukt av byens vekst og er blitt en del av kommunen Le Kremlin-Bicêtre i storbyområdet.
I 1285 ble det oppført et slott her av biskopen av Winchester, som landsbyen så ble oppkalt etter (selv om stavemåten ligger langt fra den engelske). Bicêtre kom i 1346 under kronen, og slottet ble i 1656 aptert til asyl for oldinger og dårer. Dets mest notoriske gjest var Marquis de Sade.[1][2] Senere ble det også innrettet såkalte idiotskoler der.
Her finnes også et fort, som utgjorde et ledd i det store festningsbeltet omkring Paris.
Den 3.-5. september 1792 var Bicêtre skueeplass for en mengde blodsscener, som stod i samband med septembermordene.
Bicêtre er også kjent som det asyl der superintendent Philippe Pinel, muligens som den første, introduserte humane metoder innen behandlingen av de mentalt syke, i 1793.
Bicêtre i skjønnlittereraturen
[rediger | rediger kilde]- Victor Hugos roman Le dernier jour d'un condamné (1829) utspiller seg i Bicêtre.
- Honoré de Balzacs «Colonel Chabert», i romanen fra 1844, tilbringer sine siste dager i Bicêtre.
- Eugène Sue valgte i sin roman Les mystéres de Paris (1842-43) Bicêtre som åsted for flere kapitler[3].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. april 2005. Besøkt 20. april 2005.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2005. Besøkt 20. april 2005.
- ^ Kapittel fire til syv i 15. del; Insel Taschenbuch, Frankfurt/M und Leipzig 2008, ISBN 978-3-458-35088-0.