Bruker:Telaneo/kladd3

Wikipedia:Bidragsytere med autisme

en:Wikipedia:High-functioning autism and Asperger's editors

En parade som feirer Autism Awareness Month.

Wikipedia er den ultimate honningfelle! Hvis en gruppe forskere hadde satt seg ned for å lage en hobby eller beskjeftigelse spesifikt designet til å tiltrekke seg høytfungerende autister, så kunne de ikke ha kommet opp med noe bedre enn Wikipedia! Hvis dette essayet gjør deg nysgjerrig på om du har en form for høytfungerende autisme, kan du ta en av flere tester tilgjengelig på internett. Merk at autisme utgjør en tilstand på et spekter, så det finnes ingen fast grense for når man har autisme og når man ikke har det; det vil si at man kan ha mild autisme eller bare få tegn på autisme, alt avhengig av hvor bra diagnosen passer. Det er ikke slik at man definitivt har autisme eller ei, men man kan vise sterke, svake eller ingen tegn på at man har det.

Autisme burde ikke tenkes på som funksjonshemminger, men heller som en annen måte å tenke på og en annen måte hjernen kan fungere på. Å kalle autisme en «sykdom» gjør at man oppfatter tilstanden og folk med den annerledes, at man heller tenker på det som «uvanlig» istedenfor «mindre vanlig» eller bare «ulikt», på samme måte som en hårfarge eller øyenfarge.

Hjernens oppbygning

Menneskehjernen har millioner av nerver som er koblet sammen. Den kan tenkes på som en utrolig kompleks datamaskin (selv om dette egentlig er en feilaktig analogi). Forskjellige områder i hjernen arbeider med forskjellige ting. Noen områder kan være veldig aktive og ha mange nervekoblinger, mens andre kan være mindre aktive og ha færre nervekoblinger.

Enhver hjerne er unik. At et område i hjernen har flere nervekoblinger enn vanlig, vil føre til bedre ferdigheter det området assosieres med. På samme måte vil et område i hjernen med færre nervekoblinger føre til at en har dårligere ferdigheter det området assosieres med. Dette er helt normalt. Hjerner er lagt opp forskjellig hos forskjellige folk. Noen er veldig flinke i en ting og ikke så flinke i noe annet, mens en annen kan være helt motsatt. Dette forklarer hvorfor noen er veldig flinke i matte, mens andre er flinke i kunst, sport, eller rene faktafag som historie eller geografi, mens andre igjen ikke er flinke i enkelte av disse fagene.

Hjernen er levende. Den kan tilpasse seg, til en viss grad. Hvis man lærer seg en ny ferdighet eller øver på å forbedre en tidligere en, vil hjernen skape flere nervekoblinger i det området som assosieres med den gitte ferdigheten. På samme måte kan en datamaskin legge om kretsene sine og skaffe seg mer periferiutstyr hvis det er nødvendig. Hvis en del av hjernen blir skadet, kan resten tilpasse seg (til en viss grad) ved å lage nye nervekoblinger for å bygge rundt skaden. Likevel har alle noen naturlige predisposisjoner, det vil si noen har naturlige talenter eller har lettere for å lære seg visse ting, som ellers vil kreve mye øvelse eller være vanskelige for andre å lære.

Forskjellene

Mesteparten av folk, altså de som er neurotypiske, har veldig mange nervekoblinger i de typiske områdene i hjernen, men få nervekoblinger andre steder, som vanlig. Det er sånn det er «til vanlig» for disse; det er sånn de er født. De som har autisme derimot, har færre nervekoblinger der det er typisk å ha mange, men flere nervekoblinger andre steder, hvor det ikke er like vanlig å ha mange koblinger. I noen tilfeller kan forskjellene være store. Hvis aktiviteten i områdene som vanligvis er aktive hos nervotypiske reduseres, så kan disse oppfatte verdenen slik autister gjør.

Det eneste man kan si om autister generelt er:

• Vanligvis er et av områdene i hjernen som har færre nervekoblinger og mindre aktivitet hos autister er det som håndterer den medfødte evnen til å drive sosialt samspill, i tillegg til flere andre funksjoner. Dette betyr at noen ting ikke kommer naturlig for disse på samme måte som det gjør for neurotypiske.
• Vanligvis vil autister derimot ha en evne eller noe lignende som kommer veldig naturlig, som ikke kommer naturlig for neurotypiske. Hva denne evnen er, kan variere mye.
• Det vil også veldig ofte være en forskjell i hvordan språk tolkes. Autister vil ofte tolke ting veldig bokstavelig og ha lett for å fokusere på detaljer. De vil gjerne si alt som de mener burde bli sagt og forventer at andre gjør det samme. Det er det som virker naturlig for dem.

Dette betyr at misforståelser lett kan oppstå.

Forestill deg tre personer som hører på samme musikkstykke, men fra forskjellige høytalere. Den ene hører det fra en som lett reproduserer de høye tonene, men ikke de lave og midtre. Den andre hører det fra en som lett reproduserer de midtre, men ikke de høye eller lave. Den tredje hører de lave, men ikke de høye eller midtre. Musikken er den samme, men likevel hører alle tre noe vidt forskjellig, og de kan ikke noe for at de hører forskjellig. De kan ikke justere ørene sine! Hvis de ikke vet at musikken høres annerledes ut for hver av dem, kan de ha lett for å tro at de andre bare er dumme for å ikke høre det som virker så åpenbart og klart.

Når man vet hva disse forskjellene er, eller ihvertfall at de finnes, så blir det både lettere å håndtere dem, arbeide rundt dem og å gjøre dem til fordeler. Autister kan enkelt finne noe å fokusere på og arbeide mye med, gjerne noe neurotypiske ikke finner veldig interessant. Dette har fordeler og ulemper.

Den største ulempen er at det kan være veldig vanskelig for autister å la noe være når de først er i gang, mye vanskeligere enn for neurotypiske. Det er som å være skikkelig tørst og ikke få lov til å drikke vannet som står rett foran deg. Dette er ikke en unnskyldning for å fortsette likevel, men andre bidragsytere burde vite dette og ha det i bakhodet. For eksempel kan andre bidragsytere minne på dette på en klar og tydelig måte, eventuelt prøve å flytte det tunge fokuset over på noe annet; noe mer interessant.

Fordelen derimot er at autister som har funnet noe å drive med, kan være noen av de mest iherdige bidragsyterne som finnes. Alle de typiske wikioppgavene blir barnemat for disse bidragsyterne, og dette gjør dem verdt sin egen vekt i gull. En på et slikt oppdrag kan nyskrive en utmerket artikkel på få dager, og når de først er i gang, gjør de det lett også.

Slike bidragsytere har også ofte en god hukommelse. Ulempen med dette er at tidligere krangler og andre dårlige minner aldri blir helt borte, og kan derfor komme i veien. Fordelen derimot er at når de først har lært seg Wikipedias retningslinjer, kjenner de dem bedre enn sin egen bukselomme og kan komme på flere måter å forklare dem, som kan hjelpe med å rekruttere flere bidragsytere, spesielt flere autister. Det mest hjelpsomme en neurotypisk kan skaffe for å hjelpe en autistisk nybegynner på Wikipedia, er en autisisk wikiveteran.

I wikiverdenen

Noen folk, uavhengig om de har autisme eller ei, hører ikke hjemme på Wikipedia. Vandaler, troll og andre som forstyrrer kan bli blokkert, og å ha autisme er ingen unnskyldning for uakseptabel oppførsel.

På den andre siden er noen av de beste bidragsyterne i wikiverdenen autister og det finnes flere administratorer på flere wikier som er autister. Faktisk er det veldig sannsynlig at på Wikipedia finnes det en høyere prosentandel folk som har autistiske trekk enn andre steder i verdenen. Wikipedia er som en honningfelle for slike folk.

Det er to sider til denne saken:

• Nevrotypiske burde ha i bakhodet at det er sannsynlig at de vil treffe på noen med autisme eller autistiske trekk her inne, og at det er mer sannsynlig enn ellers i livet. De må også vite hvordan man kan effektivt arbeide med disse.
• På den andre siden må de som har autisme eller autistiske trekk vite at å si «Men jeg er bare en stakkars misforstått autist» ikke er bra! Det er mange av oss her inne og dette er en dårlig unnskyldning. Å ha autisme gir en ikke tillatelse til å være en kødd; ingenting gjør det.

Alle bidragsytere, uavhengig om de er neurotypiske eller har autistiske trekk, må være forberedt på å være kreative når de skal forklare ting, og helst ha lett for å finne alternative måter å forklare ting på. En tankegang som gir mening for en person gir ikke nødvendigvis mening for noen andre.

• Å finne gode sammenligninger som tar i bruk andre deler av hjernen (forhåpentligvis mer aktive deler) kan fungere godt. Å relatere et konsept til for eksempel lyder, former eller farger kan gjøre susen.
• Unngå tvetydighet og uklarhet så mye som mulig. Autister har lett for å tolke ting veldig bokstavelig, og det er veldig lett å misforstå noe, og da vanskelig å forstå noe riktig når en først har forstått det feil. Vær så klar som mulig. Unngå å si «Du burde […]». Skriv heller «gjør dette», «ikke gjør dette», «aldri gjør dette» eller «alltid gjør dette». Mange vanlige problemer med slike bidragsytere kommer av misforståelser som var i god tro.
• Det er alltid verdt det å forklare noe på nytt med nye ord. På samme måte er det alltid verdt det å spørre etter en alternativ forklaring. Og hvis begge parter treffer en vegg og ikke klarer å fullstendig oppklare saken, er det sansynligvis en god ide å trekke inn noen andre som kan forklare ting på sin måte.
• Hvis du er neurotypisk, så ikke skriv ting mellom linjene. Ikke la innlegget ditt være åpent for tolkning. Hvis noe er viktig, så skriv det! Autister har veldig vanskelig for å forstå hvorfor du driver og «gjemmer» viktig informasjon. Hvis du ikke har skrevet det, så forstås det som at det ikke var mer å si.
• Unngå å tolke og å finne skjulte meninger i hva en autist skriver. Disse vil antageligvis bare skrive det de mener, uten at det finnes noen skjult mening ved det.

Fakta og informasjon kan være veldig følelsesmessig viktig for autister. Fakta er som håndfaste ting som man kan «eie» og «gi bort». Siden autister gjerne ser på sin gode hukommelse som en av sine styrker, så kan det føles fælt ut å finne ut at noe man «viste» ikke var sant. Det er som om noe har blitt stjålet fra en, eller å få vite at noen har løyet til en. Derfor er det viktig å være forsiktig med å fortelle slike bidragsytere om hva de «vet». Formuler ting heller som om at «vi vet nå at dette er mer nøyaktig/bedre enn det du kunne» istedenfor «det du «kunne» var bare feil». Da virker det heller som om at du har gitt dem nye, bedre fakta, fremfor at det føles ut som som om du bare har gjort dem vondt. En autistisk bidragsyter som får vite at noe de viste var feil, kan bli like skuffet og trist som et barn som får vite at julenissen ikke finnes eller en neurotypisk som får vite at det har vært et innbrudd i huset sitt. Dette er hvorfor de kan bli såpass emosjonelle, og det er derfor viktig å formulere ting forsiktig. Istedenfor å ta fra dem noe de hadde, gir du dem noe bedre. Det er en like stor forskjell som å starte en samtale med «Jeg brant nettopp ned huset ditt!» istedenfor «Jeg har kjøpt deg et nytt hus!».

Forståelse og toleranse

Det er veldig viktig å forstå at de som har en form for autisme (som ikke direkte påvirker intelligens) ikke er funksjonshemmede. De bare prosesserer informasjon på forskjellige måter og har forskjellige hjerneoppbygninger sammenlignet med neurotypiske.

Sammenlignet med neurotypiske har autister en «funksjonshemning» når det gjelder sosialt samspill og språk. På samme måte har neurotypiske, sammenlignet med de med autisme, en «funksjonshemning» når det gjelder dataprosessering og hukommelse. Dette betyr ikke at den ene er smartere enn den andre; det betyr bare at de er forskjellige.

På samme måte som det kan for neurotypiske virke som at autister har underlegne evner innen språk eller sosialt samspill, kan det for autister virke at neurotypske har dårlige evner innen dataprosessering. Dette er hvorfor man har lett for å miste tålmodigheten med hverandre; det er nesten umulig for hver part å tro at den andre ikke bare er forstyrrende eller uærlig. En god sammenligning er to typer datamaskiner: den ene har et veldig intuitivt brukergrensesnitt, men dårlig evne til å prosessere data. Den andre har et dårlig brukergrensesnitt, men kan veldig lett prosessere mye data. I dette tilfellet har disse datamaskinene bare forskjellig programvare, fortsatt like mye ytelse. De har bare fordelt det forskjellig. Det finnes mange myter om autisme og lignende tilstander blant neurotypiske om hva det faktisk er. Disse skaper mange problemer, og den eneste løsningen på det er å gjøre folk mer kjent med det. Derfor må man ikke tenke på autisme som en hemning! Vi er bare forskjellige; hjernene våre er bare lagt opp forskjellig, slik at vi er flinke i forskjellige ting.

Eksterne lenker

• Aspergers syndrom på Norsk Helseinformatikk