(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Bruker:Toril Bakke/kladd – Wikipedia Hopp til innhold

Bruker:Toril Bakke/kladd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brukermedvirkning/en ny pasient- og brukerrolle

[rediger | rediger kilde]

Brukermedvirkning

[rediger | rediger kilde]

Brukermedvirkning er en tydelig føring innenfor helse- og omsorgstjenesten [1] [2]. Det må ses i sammenheng med målet om å skape pasientenes helsetjeneste [3]. I utviklingen av pasientenes helsetjeneste står en ny brukerrolle sentralt: Pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i dette arbeidet [4]. Brukermedvirkning er også hjemlet i lovverket.

Brukermedvirkning i lovverket

[rediger | rediger kilde]

Brukermedvirkning skal gjennomføres på flere nivå. Det varierer hvor mange nivå man regner med. I denne artikkelen defineres tre nivå som reguleres av hver sine lover; individ-, tjeneste-, og systemnivå. Brukermedvirkning på individnivå reguleres av Lov om pasient- og brukerrettigheter, og gjelder uavhengig av om tjenestene tilbys i kommune- eller spesialisthelsetjenesten [5]. Loven regulerer blant annet retten til informasjon og retten til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Retten til individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemles også i denne loven. På tjenestenivå reguleres brukermedvirkning av Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten [6]: Pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenestene. På systemnivå reguleres brukermedvirkning i Lov om helseforetak og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i henholdsvis spesialist- og kommunehelsetjenesten [7][8].

En ny pasient- og brukerrolle

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange norske eksempler på tjenester hvor de er i gang med å utvikle en ny brukerrolle i praksis. Folkehelseinstituttet har samlet inn og analysert 39 eksempler, og identifisert suksessfaktorer for å få dette til [9]. Eksemplene er hentet både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Alle brukerne i eksemplene har behov for langvarige og koordinerte tjenester på områder som rus og/eller psykiske lidelser, kreft, kroniske somatiske sykdommer og demens. Pårørende er også inkludert i arbeidet med å utvikle en ny brukerrolle. Innsamlingen og analysen av de 39 eksemplene ble gjennomført i tett samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Suksessfaktorer
[rediger | rediger kilde]

Kort oppsummert handler suksessfaktorer for en ny brukerrolle om å:

• Ta utgangspunkt i brukernes egne mål når tiltak planlegges. En god relasjon og åpen dialog – etterspørre hva som er viktig for vedkommende, står sentralt. Det lages en plan som beskriver hvilke tiltak som skal igangsettes med utgangspunkt i brukerens mål.

• Invitere brukerne inn i forbedringsarbeidet. De må involveres tidlig slik at muligheten til å påvirke blir reell.

• Samarbeide systematisk både innad i tjenestene og med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, likemenn/likepersoner og erfaringskonsulenter.

• Bidra til å sikre brukerne bolig, arbeid/meningsfull fritid, og mulighet til samvær med andre.

I forbindelse med innsamling og analyse av eksemplene på en ny brukerrolle ble det laget en brukermedvirkningstrapp. Målet er at den skal bidra til bevisstgjøring i praksisfeltet når det gjelder brukermedvirkning: Hvilket nivå er det snakk om i denne spesifikke sammenhengen: Individ-, tjeneste eller systemnivå? Og hvor høyt på trappen ønsker vi å nå? Trinnene går fra informasjon (trinn 1), via konsultasjon (trinn 2), samarbeid/partnerskap (trinn 3) og til styring (trinn 4). Det finnes eksempler på en ny brukerrolle på alle disse nivåene i dagens helsetjeneste. Brukermedvirkningstrappen finnes i to utgaver: Èn uten eksempler (figur 1), og èn med eksempler fra praksis er satt inn på de forskjellige nivåene (figur 2):

Sett inn fig med trapp her: