Brunla
| Brunla | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Brunla 59°00′23″N 10°00′11″Ø | |||
Brunla eller Brunlaug er en herregård i Tanum sogn i Larvik kommune. Den har gitt navn til lenet og amtet av samme navn og det tidligere herredet Brunlanes.
I skriftlige kilder er gården første gang nevnt i 1376. Nikolas Galle, riksrådsmedlem i 1392, bodde der. Svigersønnen Markvard Bukk fra Pommern, og hans sønn Olav Bukk hadde også høye nasjonale embeter; Olav ble høvedsmann på Akershus festning. I 1438 ble Brunla gård plyndret av Hallvard Gråtopps opprørere. Den var da setegård til Markvards enke, fru Sigrid Niklasdotter Galle. Den danske fogden Jusse Jacobson bodde der også, og måtte gjemme seg med familien i Tanum kirke like ved. («Hallvard Ketilsson fra Hjartdal anklages for, sammen med Hallvard Gråtopp, å ha overfalt Jusse Jacobson med kone og barn på Brunla og i Tanum kirke på Brunlanes.»[1])
Opprørsflokken dro videre mot Oslo mens de, ifølge Olav Bukk i 1439, «rofuæde badhæ kirkiur oc min nadighe herræ konungens almughe, slogho oc gripo dandæmen oc trugadhe lærdæ oc leiktæ, swa wæl rikæ som fatikæ, quinnor som men». Olav Bukk klarte å drive flokken tilbake ved hjelp av «Svarte Jöns»,[2] den tidligere høvedsmannen på Akershus.[3]
Olav Bukks datter Katarina ble gift med riksråden Hartvig Krummedike, og bodde på gården.[4]
Senere ble gården til dels vanskjøttet, og inngikk i godssamlingen Larvik grevskap. En av brukerne var generalmajor Otto Henrik Schleppegrell, far til Friderich Adolph Schleppegrell. Familien Schleppegrell bodde der fra 1760 til 1808. Amtmannen Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg bodde der på festekontrakt fra 1816, og fikk skjøte i 1843. Familien Wedel-Jarlsberg solgte eiendommen i 1878.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1] Steinar Imsen: Norsk bondekommunalisme del 1, Dragvoll, Trondheim, 1990 (s. 151)
- ^ Opsahl, Erik: «Jöns Nilsson Svarte Skåning» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2023 fra [2]
- ^ Bjørkvik, Halvard: «Hallvard Gråtopp» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2023 fra [3]
- ^ Lorens Berg (1911). «Brunlanes : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold med kart over Brunlanes, flere kartskisser og mange billeder». Cappelen. s. 154-165.
- ^ Gunnar Christie Wasberg (1976). «Brunlanes : en bygdebok : Gårdshistorie med tettbebyggelse, skoger, seterdrift, jakt og fiske, den sosiale sammenheng : kilder, litteratur, registre».