Cup
En cup er et turneringssystem etter utslagsmetoden. Bare vinneren av en kamp mellom to går videre, og konkurransen ender i en finale (cupfinale) mellom de to beste.
I Norge bruker vi den engelske termen, mens man for eksempel på tysk sier Der UEFA-Pokal om UEFA-cupen (Europaligaen i fotball for menn).
Opprinnelsen til betegnelsen
[rediger | rediger kilde]«Cup» er engelsk og betyr pokal, men har blitt knyttet til konkurranser etter utslagsmetoden etter at det ble satte opp fine pokaler til vinneren i slike konkurranser.[1]
FA-cupen
[rediger | rediger kilde]Det engelske fotballforbundet (The Football Association) ble stiftet i 1863 og arrangerte fotballkamper for medlemsklubbene. Vinnerne fikk ære, men det var ingen premie.
I 1871 fremmet Charles Alcock, sekretær i forbundet, ideen om turne for alle klubbene og at sluttvinneren skulle få en stor pokal. Turneen skulle spilles etter utslagsmetoden og turneen ble kalt "The Football Association Challenge Cup", senere forkortet til "The FA Cup" (FA-cupen).
Det er mulig at denne «Challenge Cup» er en viktig grunn til at Cup forbindes med konkurranser etter utslagsmetoden.
America's cup
[rediger | rediger kilde]En annen konkurranse som også bare har het Cup fra tidlige tider, er seilregattaen America's Cup. Regattaen handler om å vinne pokalen[2] som America vant i 1851 og regattaen ble bare omtalt som America's Cup. Det spesielle her er at pokalen som ble satt opp i 1851, ble en vandrepokal som fortsatt er vinnertrofeet.
I forbindelse med verdensutstillingen i London i 1851, ble amerikanerne invitert til å delta i Royal Yacht Squadrons årlige regatta rundt Isle of Wight. Premien var en stor og verdifull sølvpokal laget i 1848 av Garrard & Co. Henry William Paget, 1st Marquess of Anglesey, kjøpte den og ga den til Royal Yacht Squadron. Regattaen het 100 Guineas Cup da pokalen kostet 100 Guineas = 105 pund, veldig mye penger på den tiden.
Amerikanerne sendte skonnerten America som da seilte mot 15 engelske båter rundt Isle of Wight. America vant så suverent at da dronningen spurte om hvilken som lå an til å bli nr. 2, var svaret at det var ingen nr. 2. America hadde nye, skarpe bauglinjer etter skotten John Scott Russells bølgelinje-teorier og alle regattabåter endret sine linjer etter denne regattaen.
Dette var et smertelig nederlag for britene; hele deres regattaflåte klarte ikke å slå den ensomme svalen fra Amerika. Etter at de hadde fått bygget seg bedre båter, spurte de amerikanerne i 1870 om de kunne få komme over og prøve å vinne pokalen tilbake. Engelskmennene tapte, prøvde igjen i 1871, og tapte igjen. Deretter kom kanadierne på banen i 1881. De syntes det var urettferdig å seile alene mot en hel flåte, og de ble enige om at det skulle bare være to båter. USA vant likevel igjen. Etter hvert ville flere land seile om pokalen, men med flere samme året, måtte de da konkurrere seg imellom først og vinneren seilte mot USA.
Ikke før i 1987 ble USA slått, da av Australia. Regattaen seiles den dag idag, nå med moderne katamaraner på foiler (vinger under vann som løfter båten opp over vannet).
Alternativ bruk av betegnelsen Cup
[rediger | rediger kilde]Mange konkurranser kalles cup til tross for at de blir avgjort gjennom seriespill eller annen poengberegning. World Cup er for eksempel et begrep innenfor mange idretter; se også verdenscup.
Cupsystem kontra seriesystem
[rediger | rediger kilde]I et mesterskap etter det opprinnelige cupsystemet konkurrerer lag eller enkeltutøvere mot hverandre etter utslagsmetoden. Det betyr at vinneren går videre til neste runde, mens taperen blir slått ut av turneringen.
Cupmetoden brukes både i lagspill og i individuelle idretter.[3]
I seiling hvor man seiler med to like båter, kalles det "Match racing".
I seriesystemet spiller derimot alle mot alle og får poeng. Det laget som får flest poeng vinner.
Seriesystemet benyttes i mange lag-idretter; fotball, håndball, ishockey, seiling m.fl.[4]
Serie med avdelinger etter dyktighet
[rediger | rediger kilde]I mange idretter, som f.eks. fotball, er deltakerne i en seriemesterskap er inndelt i avdelinger eller divisjoner etter dyktighet. I hver avdeling spiller alle mot alle og får poeng. Hvis antall poeng er likt, vinner den med størst målforskjell.
Vinneren av den øverste divisjonen blir seriemester. Det norske seriesystemet i fotball består av en nasjonal del, administrert av Norges Fotballforbund og en lokal del administrert av de forskjellige fotballkretsene.
Cuper
[rediger | rediger kilde]Cuper finnes i en rekke idretter både for kvinner og menn, både nasjonalt og internasjonalt.
UEFA Champions League fremstår som den mest prestisjetunge cupen innen klubbfotball.
I Norge brukes cup i mange NM:
- NM i fotball for herrer
- NM i fotball for kvinner
- NM i håndball for herrer
- NM i håndball for kvinner
- NM i ishockey for herrer
- NM i ishockey for kvinner
Cupfinale
[rediger | rediger kilde]Cupfinale er den siste og avgjørende kampen i en turnering som består av en rekke innledende runder. Cupfinaler finnes i en rekke idretter både for kvinner og menn, både nasjonalt og internasjonalt.
Norgesmesterskapet i fotball for menn er en fotballturnering som spilles etter cupsystemet hvor vinneren kåres til «norgesmester i fotball».
I Norge omtales finalen i NM i fotball for herrer som selve cupfinalen. Dette er på grunn av fotball-cupens lange tradisjoner og fotballens stilling i landet. Kong Oscar II satte opp kongepokal for fotball fra den første turneringssesongen 1902. Fra 1948 har Ullevaal Stadion vært fast cupfinalearena for fotball.
Cupvinnercup
[rediger | rediger kilde]Cupvinnercupen brukes om internasjonale turneringer for vinnerne av nasjonale cupturneringer.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Mesterskap
- Verdenscup (World Cup)
- Norgescupen
- Europacup, (E-cup)
- UEFA-cupen, ligaturneringer i fotball for lag tilknyttet Union of European Football Associations
- Fotballcuper i Norge
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «HISTORY OF MATCH RACING». Archived from the original on 13. juli 2012. Besøkt 18.01.2020.
- ^ Oppslagsordet «cup» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Store norske leksikon om «cup»
- ^ Store norske leksikon om «seriesystem»