Det yngre Zhou-dynastiet

Yngre Zhōu
後こう周しゅう Hòuzhōu
Grunnlagt		951 (Julian)
Opphørt		960 (Julian)
Hovedstad		Kaifeng
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Keiser
Offisielle språk		Sen middelkinesisk
Statskirke		Kinesisk religion, buddhisme og daoisme
Eksisterte		13. februar 951-960

Yngre Zhōu (hanzi: 後こう周しゅう/后きさき周あまね; hanyu pinyin: Hòuzhōu) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det femte og siste av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, en periode som varte fra 907 til 960, eller mellom Táng- og Sòng-dynastiene.

Opprettelsen

Hànkineseren Guo Wei tjente som assisterende militærkommissær ved hoffet til Det yngre Han-dynastiet, et regime styrt av tyrkiske shatuoer. I 948 kom den tenårige Liu Chengyou på tronen etter at grunnleggeren Liu Zhiyuan hadde dødd. I 951 ledet Guo Wei et kupp mot keiseren og erklærte seg selv som keiser for Det yngre Zhōu-dynastiet.

Guō Weī

Guo Wei var den første hànkinesiske herskeren over Nord-Kina siden 923, da Det yngre Liang-dynastiet ble styrtet av Det yngre Tang-dynastiet. Han ble regnet for å være en dyktig hersker som forsøkte å innføre reformer og lette på bøndenes byrder, og hans regjeringstid skal ha vært god og godt organisert. Det kom derimot ikke til å bli langt, siden han etter bare tre år døde i 954.

Guō Róng

Chai Rong, senere Guō Róng, var Guo Weis adoptivsønn og sønnen til hans kones eldre bror. Han overtok tronen da adoptivfaren døde i 954, og også hans styre skal ha vært effektivt, og han klarte å presse sørover med seire mot Sørlige Tang i 956. Hans forsøk på å erobre Nordlige Han, selv om de opprinnelig så lovende ut, mislyktes, og i 959 døde han av sykdom under et felttog.

Dynastiets fall

Guo Rong ble etter sin død etterfulgt av sin syv år gamle sønn, Chai Zongxun. Kort tid senere overtok Zhao Kuangyin tronen og opprettet Song-dynastiet, som kom til å gjenforene Kina ved å fram til 979 erobre de sørlige statene og Nordlige Han.

Hòuzhōus herskere

Tempelnavn	Posthumt navn	Personlig navn	Regjeringstid	Æranavn
Tàizŭ (太ふとし祖そ)	Ikke brukt	郭かく威たけし Guō Weī	951-954	Guǎngshun (廣こう順じゅん) 951-954 Xiande (顯德けんとく xian3 de2) 954
Shìzōng (世よ宗むね)	Ikke brukt	柴しば榮さかえ Chái Róng	954-959	Xiǎndé (顯德けんとく) 954-959
Intet	Gōngdì 恭きょう帝みかど	柴しば宗そう訓さとし Chái Zōngxùn	959-960	Xiǎndé (顯德けんとく) 959-960

Litteratur

• Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, ISBN 0-674-44515-5.