Et meget britisk kupp

Et meget britisk kupp (orig: A Very British Coup) er en britisk politisk dramaserie i tre deler som gikk på Channel 4 i 1988. Serien handler om den venstrevridde stålarbeideren Harry som stiller til valg på et radikalt program og som til manges overraskelse ender som statsminister i Storbritannia. Hans politikk kolliderer voldsomt med de etablerte myndigheter og de forsøker å få ham til å endre, men ingen har regnet med Harrys sta og faste overbevisning. Han er vant til harde tak fra sin gamle fagforening i Sheffield, og kan ikke tenke seg å vike en tomme. Serien ble regissert av Mick Jackson og overfør til manus Alan Plater. Hovedrollen spilles av Ray McAnally. Serien er basert på Chris Mullins roman A Very British Coup fra 1982.^[1]

Serien vant den internasjonale Emmy-prisen for beste drama.^[2]

Den vant BAFTA- og Emmy-priser og ble solgt til mer enn tredve land, deriblant Norge. NRK viste serien sommeren 1989.

Handling

Serien har som utgangspunkt at Labour kommer til makten i Storbritannia etter Margaret Thatcher i et tenkt 1989. Harry Perkins, en svært venstrevridd sosialistpolitiker med arbeiderklassebakgrunn og medlem av Parlamentet for Sheffield Central, kommer til makten i mars 1989. Perkins-administrasjonen oppløser snart alle avismonopoler, fjerner amerikanske militærbaser på britisk jord og innfører ensidig kjernefysisk nedrustning. Øyeblikkelig starter høyrevridde krefter i allianse med den amerikanske regjeringen et spill i kulissene for å fjerne regjeringen.

Imidlertid finner Harry støtte hos Joan Cook, et lojalt medlem av Parlamentet og dessuten Innenriksminister; hos Thompson, hans pressesekretær; inspektør Page, hans sikkerhetssjef og Monty Kowalski, hans militære rådgiver.

Boka og dens bakgrunn

Boken ble skrevet i 1981, en tid da det så ut til at Tony Benn skulle bli leder av Labour som på den tiden utfordret Margaret Thatchers regjering på meningsmålingene. Boken er også preget av de ryktene som har sirkulert om at britisk sikkerhetstjeneste forsøkte å underminere og fjerne Harold Wilsons Labour-regjering på midten av 1970-tallet.^[3] Dette ble først offentlig kjent rundt 1986 på grunn av kontroversen rundt Spycatcher, etter offentliggjøringen av romanen, men før TV-serien ble laget.

Forskjell på roman og TV-serie

Slutten på romanen og TV-serien er ulike. I romanen tvinges statsministeren til å gå av etter en katastrofal kjernefysisk ulykke ved et eksperimentelt kjernekraftanlegg som han hadde kjempet hardt for da han var minister for energi i en annen regjering (en parallell mellom Harry Perkins og Tony Benn).

I TV-versjonen blir statsministeren presentert for falske bevis for økonomisk utroskap med en tydelig antydning om at han bør gå av for at disse bevisene ikke skal offentliggjøres. Han går med på å holde en avskjedstale som skal gå direkte på TV, men benytter i stedet anledningen til å offentliggjøre forsøkene på utpressing han har blitt utsatt for og han bekjentgjør at han skriver ut nyvalg. I det skjermen blir svart høres lyden av helikoptre og en radiostemme snakker om «den konstitusjonelle situasjonen».

Referanser

^ «BFI Screenonline: Very British Coup, A (1988)». www.screenonline.org.uk. Besøkt 26. desember 2016.
^ Dowd, Vincent (24. september 2015). «A Very British Coup 35 years on». BBC News (på engelsk). Besøkt 26. desember 2016.
^ Chris Mullin: When the threat of a coup seemed more than fiction The Guardian, 7 March 2006

Eksterne lenker

(en) Et meget britisk kupp på Internet Movie Database
(en) Et meget britisk kupp på The Movie Database – TV
Chris Mullin "When the threat of a coup seemed more than fiction" The Guardian, 7 March 2006

Autoritetsdata

[1] «BFI Screenonline: Very British Coup, A (1988)». www.screenonline.org.uk. Besøkt 26. desember 2016.

[2] Dowd, Vincent (24. september 2015). «A Very British Coup 35 years on». BBC News (på engelsk). Besøkt 26. desember 2016.

[3] Chris Mullin: When the threat of a coup seemed more than fiction The Guardian, 7 March 2006

[1]

[2]

[3]