Finn Ravndal
| Finn Ravndal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. aug. 1942 (82 år)Nesna | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Akademisk grad | Dr.ing. (1968) ph.d. (1971) | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole California Institute of Technology | ||
| Doktorgrads- veileder | Richard Feynman[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Kvantefeltteori | ||
Finn Ravndal (født 24. august 1942 i Nesna) er en norsk fysiker.
Han vokste opp i Molde hvor han tok artium i 1961. Samme år begynte han som student på linjen for Teknisk Fysikk ved Norges tekniske høgskole. I 1966 var han ferdig utdannet sivilingeniør med en diplomoppgave innen teoretisk fysikk under veiledning av Harald Wergeland. I løpet av denne perioden var han med i Klubbstyret ved Studentersamfundet i Trondhjem, hvorav to år som Husmann. Sommeren 1965 var han på CERN hvor han arbeidet i en eksperimentell gruppe med å analysere bilder tatt i boblekammer for å oppdage nye elementærpartikler
Han mottok graden dr.ing. i 1968 med et arbeid innen teoretisk elementærpartikkelfysikk. Dette ble fullført samtidig med at han gjennomførte militærtjenesten ved Forsvarets forskningsinstitutt hvor han arbeidet med effekter av elektromagnetisk puls (EMP) fra eksplosjoner av atomvåpen. Fra 1968 fortsatte han videregående studier ved California Institute of Technology (Caltech). Gjennom et samarbeid med Richard Feynman utviklet han en relativistisk versjon av kvarkmodellen som resulterte i en ph.d.-grad i 1971.[2]
Han ble der i tre år til som postdoktor og fortsatte som forsker ved Nordita i København fra 1974 til 1976. Forskningsinteressen der gikk mer i retning av kvantefeltteori. I tillegg ga han en serie forelesninger om renormaliseringsgruppen hvis skriftlige versjon fikk vid utbredelse.[3]
I 1976 ble han tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere og tilsatt som professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo. Ved siden av å starte opp undervisning i generell relativitetsteori, forble hans hovedinteresse kvantefeltteori. Sammen med Alex Hansen ga ha en forklaring på Kleins paradoks ved å inkludere effekten av antipartikler i bruk av Dirac-ligningen.[4] Senere bidro han også med arbeider innen effektive kvantefeltteorier og kosmologisk fysikk. I 2012 gikk han over i stilling som professor emeritus. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ «A Relativistic Quark Model with Harmonic Dynamics» (PDF). California Institute of Technology. 1971.
- ^ Finn Ravndal, Scaling and Renormalization Groups, Nordita (1976).
- ^ Alex Hansen og Finn Ravndal, Physica Scripta 23, 1036 (1981); «The Klein Paradox» (PDF). 2011.