Fiskumvannet
| Fiskumvannet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Øvre Eiker | ||
| Areal | 3,57 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 19–17,2 moh. [2] | ||
| Magasinvolum | 53,5 mill. m³[a][2] | ||
| Dybde | 20 m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 501,33 km²[3] | ||
| Vassdrag | Drammensvassdraget | ||
| Utløp | Vestfosselva | ||
| Posisjon | |||
 Fiskumvannet 59°42′18″N 9°49′41″Ø | |||
Fiskumvannet er en innsjø ved Fiskum i Øvre Eiker, i Buskerud. Den ligger i Eikernvassdraget, like nedstrøms fra den større innsjøen Eikeren. Fiskumvannet har utløp til Vestfosselva og vannstanden reguleres av inntaksdammen til Vestfossen kraftverk. Vannet har tilsig fra Fiskumelva, Dørja og fra Eikeren. Fiskumvannet er forbundet med Eikern ved et smalt sund, «Sundet». Sundet skal etter historier være skapt av menneskers arbeid, men dette kan ikke med sikkerhet bekreftes.[4]
Fiskumvannet er et grunt vann med en maksimum dybde 20 meter, i motsetning til Eikeren med maksimum dybde 156 meter.
Området rundt Fiskumvannet var bebodd i hele steinalderen, boplassene lå ved strandkanten av fjorden som lå rundt 15 - 20 meter høyere enn Fiskumvannet ligger nå. Fjorden strakte seg fra syd for Holmestrand og inn til Hellefossen. I eldre bronsealder, 1500 f.Kr., hadde havet sunket og Drammenselva hadde funnet seg et nytt løp gjennom morenen ved Rygg øst for Mjøndalen.[5]
På slutten av 1700-tallet fikk en bonde en steinøks i garnet. Fiskumøksa ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til Universitetets Oldsaksamling i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske arbeider. Øksa er en stridsøks med en lengde på 18,6 cm, som er meget forseggjort og svært godt bevart.[6]
På de tider man benyttet hest og slede til transport av folk og varer mellom «Haugsund» og Kongsberg var veiene meget dårlige, så om vinteren ble Fiskumsvannet benyttet isteden for landveien.
Ved Fiskumvannet ligger også middelalder kirken Fiskum gamle kirke.
I Fiskumvannet er det mange fiskeslag, mest kjent er gjeddefiske.
Ved sundet ligger Sundhaugen hvor det er en badestrand og Sundhaugen restaurant eller «Sundhaugen turistpaviljong» som tidligere var restaurant og dansested. Den har i senere tid forfalt noe og har kun vært i drift i perioder. Den markante funkisbygningen er tegnet av arkitekt Christian Fr. Arbo og oppført i to byggetrinn i 1937 og 1938. Dette skulle vært første byggetrinn til et større hotell, men videre utbygging ble ikke noe av. Bygningen er verneverdig.[7]
Nord- og vestsiden av vannet omfattes av Fiskumvannet naturreservat, som ble opprettet i 1974.[8]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Magasinvolum er samlet for Fiskumvannet og Eikeren
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. april 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. april 2015
- ^ «Fiskumvannet – lokalhistoriewiki.no». dev.lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. september 2021.
- ^ «Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker».
- ^ Telefon, Besøksadresse Kulturhistorisk museumFrederiks gate 2 0164 Oslo Postadresse Postboks 6762 St Olavs plass 0130 Oslo; faks. «Fiskumøksa – en skjønnhet fra norsk steinalder i Øvre Eiker - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 16. september 2021.
- ^ Jo Sellæg (2016). «KULTURMINNER I ØVRE EIKER» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. september 2021. Besøkt 16. september 2021.
- ^ (no) Fiskumvannet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase