(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Fjellrein – Wikipedia Hopp til innhold

Fjellrein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjellrein

Villrein på Blefjell
Vitenskapelig(e)
navn: 		Rangifer tarandus tarandus
Alt. navn: fjellrein
villrein,
tamrein,
tundrarein
Artstilhørighet: rein,
hjortedyr,
drøvtyggere
Habitat: Fjell og tundra
Utbredelse: Sør-Norge (utsatt andre steder)
Fjellrein/tamrein på Magerøya, Nordkapp

Fjellrein eller tundrarein (Rangifer tarandus tarandus) kalles også gjerne villrein og tamrein i Norge. Fjellreinen, som er en underart av arten rein (Rangifer tarandus), finnes opprinnelig bare i Norge, men har siden spredt seg til store deler av Fennoskandia, der spesielt samene knyttes til dette dyret gjennom reindrift. Man skiller mellom tamrein og villrein. Villrein er en norsk ansvarsart. I dag regner mange forskere inn lokale økotyper, som finnes gjennom hele det nordlige Eurasia, til denne underarten.

Mye tyder på at tamreinen ble domestisert som følge av minst to samtidige uavhengige prosesser for omkring 2000–3000 år siden, den ene i Fennoskandia og den andre i Russland.[1] Villrein og tamrein er genetisk svært like med noen få genetiske markører som skiller populasjonene. Genetiske studier tyder på at tamreinen ble temmet av lokal villrein. Reinsdyrene på Hardangervidda har stort innslag av tamrein, mens i Dovre-Rondane-området har det lite innslag av tamrein.[2]

Villreinstammen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Den norske bestanden av villrein forvaltes i 23 mer eller mindre atskilte forvaltningsenheter (villreinområder) i de sørlige fjellområdene i Sør-Norge, fra Sør-Trøndelag og sørover. Villreinstammen er anslått til å bestå av cirka 25 000 dyr vinterstid. Av disse befinner ca. 5 000–6 000 seg på Hardangervidda, som er det området som omfatter flest dyr.

Genetiske varianter

[rediger | rediger kilde]

Nyere forskning viser at den norske bestanden med villrein består av to varianter. Genetiske analyser av arvestoffet viser at villreinstammen på Dovrefjell stammer fra rein som vandret inn østfra, fra Beringia. Denne reinen er derfor forskjellig fra reinen lenger sør i landet, for eksempel reinen på Hardangervidda. Den stammer nemlig fra rein som vandret inn fra Sør-Europa.[3]

Undersøkelsen viser også at reinen i Forollhogna i dag mer lik tamrein enn villrein. Villreinområdet der ble «re-etablert» i 1956, da det også ble gjenåpnet for jakt.

Villreinnemndene

[rediger | rediger kilde]

Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt at villreinen i Norge skal forvaltes i 23 villreinområder. Forvaltningen skal ivaretas av 9 villreinnemnder, som følger:

  1. Villreinnemnda for Setesdalsområdet, som omfatter villreinområdene Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan
  2. Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, som omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell-Reinsjøfjell
  3. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, som omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya
  4. Villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen, som omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen
  5. Villreinnemnda for Sogn og Fjordane, som omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal. Vest-Jotunheimen, Sunnfjord, Førdefjella og Svartebotnen
  6. Villreinnemnda for Ottadalen, som omfatter villreinområdet Ottadalen
  7. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, som omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten
  8. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, som omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø
  9. Villreinnemnda for Forollhogna, som omfatter villreinområdet Forollhogna

Tolga kommune er villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.

Tamreinstammen

[rediger | rediger kilde]

Nordisk råd[4] anslo i 2004 at den totale tamreinbestanden i verden var på ca. 1,8 millioner dyr, hvorav ca. 1,2 millioner (2/3) befant seg i Russland. I 1969 var den russiske tamreinbestanden på hele 2,5 millioner dyr. Blant russere er det spesielt nenetserfolket som driver med reindrift, men også russiske samer og vepsere bidrar til det store tamreinholdet.

I Sverige var tamreinstammen[5] på ca. 220 000 dyr i 2000, fordelt på ca. 4 700 reineiere. Ca. 3 700 av disse var samer. Antallet tamrein varierte mellom 160 000 og 300 000 dyr på 1990-tallet.

Tall for Finland mangler i øyeblikket.

For omkring hundre år siden ble det satt ut 1 280 russiske tamrein fra Sibir i Alaska. Hvor stor stammen er i dag vites ikke.

Tamrein i Norge

[rediger | rediger kilde]

Tamrein og villrein er i utgangspunktet samme dyr. Etter at den fullnomadiske, intensive tamreindriften bortfalt i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, kan den samiske tamreinen ikke lenger kalles fullt domestisert.

I Norge er tamreindrift innenfor reinbeiteområdene forbeholdt samer. Det betyr at enten foreldre eller besteforeldre må ha drevet med reindrift tidligere. Utenfor reinbeiteområdene finnes også bondeeide tamreinlag som driver med reindrift i Sør-Norge. Det sørligste tamreinlaget er for tiden (2023) Filefjell tamreinlag, som har 5000 dyr på sommerbeite i Hemsedal og Filefjell. Slakteplassen er på Golsfjellet, og vinterbeitene er nærmere Vassfaret.[6] Reindriftsretten reguleres av reindriftsloven og reindriftsforvaltningen.

Antallet tamrein er betydelig i Norge. Rundt 1900 var det ca. 100 000 tamrein her. I 1991 var antallet oppe i ca. 220 000 dyr, for så å synke igjen mot slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet har imidlertid antallet igjen økt. I 2003 ble antallet estimert å være omkring 203 000 dyr, hvorav ca. 70 % befant seg i Finnmark der antallet blir ansett som et problem for næringen.

I inntektsåret 2004/2005 erstattet staten 11 400 tamrein som tapt på grunn av rovdyr, hvorav ca. 650 tilfeller var dokumentert. Det totale tapet var imidlertid på over 58 000 tamrein, hvorav næringen søkte om erstatning for 47 800 dyr. I driftsåret 2001/2002 var det registrert 184 925[7] tamrein i Norge.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Røed KH, Flagstad Ø, Nieminen M, Holand Ø, Dwyer MJ, Røv N, and Vilà C. 2008. Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 275(1645):1849-1855. Besøkt 2012-04-05
  2. ^ Brandslet, Steinar (7. mars 2014). «Hvor kom tamreinen fra?». Gemini.no. Besøkt 30. januar 2023. «Forskerne har lenge lurt på om tamreinen ble innført østfra eller om den har blitt temmet flere steder, blant annet i Skandinavia. Nyere studier tyder på at vår tamrein har sin opprinnelse i lokal villrein, men området hvor denne villreinstammen har levd er ennå ikke funnet.» 
  3. ^ Villrein og Samfunn. NINA. Temahefte 27. Besøkt 2015-05-25
  4. ^ Samarbeid med urfolkene i Barentsregionen (Nordisk råd, 2004) Arkivert 20. november 2004 hos Wayback Machine. PDF-format
  5. ^ Vem är Same?, side 7/21, Svenska Samernas Riksförbund/SSR Arkivert 7. oktober 2006 hos Wayback Machine. (PDF-dokument)
  6. ^ Vang i Valdres: Reportasje fra reinslaktingen
  7. ^ Direktoratet for naturforvaltning. Erstatning for rovdyrskader på tamrein[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fjellrein&oldid=24489356»