Bitemaur

Bitemaur
rød skogmaur (Formica rufa)
Nomenklatur
Formicinae
Populærnavn
bitemaur
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Maur
Økologi
Antall arter:		over 2700 i verden, 200 i Europa, 32 i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		alle verdensdeler, mest i tempererte områder
Inndelt i
Camponotini Formicini Gesomyrmecini Gigantiopini Lasiini Melophorini Myrmecorhynchini Myrmoteratini Notostigmatini Oecophyllini Plagiolepidini

Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.

Utseende

Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur (Formica spp.) og jordmaur (Lasius spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd, men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, Camponotus gigas, men også ganske små arter.

Spesielt utseende arter

Polyrhachis sp.

De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten Calomyrmex (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten Myrmoteras utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten Polyrhachis har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår.

Levevis

I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver.

Levende honningkrukker

I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur (Myrmecocystus), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne.

Systematisk inndeling

Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.

Treliste

• ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
  • underordenen stilkvepser, (Apocrita)
    • gruppe broddvepser, (Aculeata)
      • familien maur (Formicidae)
        • underfamilie bitemaur (Formicinae)
          • gruppe Camponotini
            • slekten Calomyrmex – metallisk glinsende, 9 arter
            • slekten stokkmaur Camponotus Mayr, 1861 – over 1000 arter
              • Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758)
              • Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802)
              • Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763)
              • Camponotus gigas – verdens største maurart
            • slekten Echinopia – 22 arter
            • Forelophilus overbecki
            • slekten Opisthopsis
            • Overbeckia subclavata
            • slekten Phasmomyrmex – 4 arter
            • slekten Polyrhachis – over 600 arter, ofte med lange pigger
          • gruppe Formicini
            • slekten Alloformica – 4 arter
            • slekten Bajcaridris – 3 arter
            • slekten Cataglyphis Förster, 1850 – 73 arter
            • slekten skogmaur Formica Linnaeus, 1758 – 296 arter
              • underslekten sauemaur Serviformica
                • Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758
                • Vanlig sauemaur Formica lemani Bondroit, 1917
                • Myrsauemaur Formica transkaucasica Nassonov, 1889
                • Nordlig sauemaur Formica gagatoides Ruzsky, 1904
                • Hårete sauemaur Formica cinerea Mayr, 1853
                • Rødlig sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, 1793
              • underslekten røde skogsmaur Formica ( i snever forstand)
                • Svarthodet skogmaur Formica uralensis Ruzsky, 1895
                • Formica pratensis Retzius, 1783
                • Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1758
                • Formica polyctena Förster, 1850
                • Formica aquilonia Yarrow, 1955 – den vanligste arten i Norge
                • Formica lugubris Zetterstedt, 1840
                • Lyshodet skogmaur Formica truncorum Fabricius, 1804
              • underslekten Raptoformica
                • Slaveholdermaur (=Rovmaur) Formica sanguinea Latreille, 1798
              • underslekten kløftehodemaur Coptoformica
                • Vanlig kløftehodemaur Formica exsecta Nylander, 1846
              • Formica pressilabris Nylander, 1846
                • Forsslunds kløftehodemaur Formica forsslundi Lohmander, 1949
                • Svensk kløftehodemaur Formica suecica
            • slekten Polyergus Latreille, 1804 – 6 arter
              • Amasonemaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798)
            • slekten Proformica Ruzsky, 1902 – 24 arter
            • slekten Rossomyrmex Arnoldi, 1928 – 3 arter
          • gruppe Gesomyrmecini
            • slekten Gesomyrmex – 8 arter
            • Santschiella kohli
          • gruppe Gigantiopini – bare én art med svært store fasettøyne
            • Gigantiops destructor
          • gruppe Lasiini
            • slekten Acanthomyops – 16 arter
            • slekten Acropyga Roger, 1862 – mer enn 60 arter
            • slekten Anoplolepis Santschi, 1914 – 6 arter
            • slekten Cladomyrma – 10 arter
            • slekten Lasiophanes – 5 arter
            • slekten jordmaur, Lasius Fabricius, 1804 – ca. 100 arter
              • Sørlig sandmaur Lasius psammophilus Seifert, 1992
              • svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758)
              • Tvillingsukkermaur Lasius platythorax Seifert, 1991
              • Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798)
              • Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1781)
              • Lasius umbratus (Nylander, 1846)
              • Gul fuktengmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846)
              • Lasius meridionalis (Bondroit, 1919)
              • Gul kalkjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861)
              • Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798)
            • slekten honningkrukkemaur, Myrmecocystus – 30 arter
            • slekten Prolasius – 19 arter
            • slekten Stigmaceros – 48 arter
            • Teratomyrmex greavesi
          • gruppe Melophorini – bare én slekt
            • slekten Melophorus – 23 arter
          • gruppe Myrmecorhynchini
            • slekten Myrmecorhynchus – 5 arter
            • slekten Notoncus – 6 arter
            • slekten Pseudonotoncus – 2 arter
          • gruppe Myrmoteratini – bare én slekt
            • slekten Myrmoteras – 32 arter
          • gruppe Notostigmatini – bare én slekt
            • slekten Notostigma – to arter
          • gruppe vevermaur, Oecophyllini – bare én slekt
            • slekten vevermaur Oecophylla – 2 nålevende arter, dessuten 11 kjent fra fossiler
          • gruppe Plagiolepidini
            • slekten Agraulomyrmex – to arter
            • Aphomomyrmex ater
            • slekten Brachymyrmex Mayr, 1868
            • Bregmatomyrma carnosa
            • slekten Euprenolepis – 6 arter
            • slekten Lepisiota Santschi, 1926 – 74 arter
            • slekten Myrmelachista – 47 arter
            • slekten Paratrechina Motschulsky, 1863 – 109 arter
            • slekten Plagiolepis Mayr, 1861 – 62 arter
            • slekten Prenolepis Mayr, 1861 – 19 arter
            • Pseudaphonomyrmex emeryi
            • slekten Pseudolasius – 52 arter
            • slekten Tapinolepis – 14 arter

Litteratur

• Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
• Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker

• (en) bitemaur i Encyclopedia of Life
• (no) bitemaur hos Artsdatabanken
• (sv) bitemaur hos Dyntaxa
• (en) bitemaur hos Fauna Europaea
• (en) bitemaur hos Fossilworks
• (en) bitemaur hos ITIS
• (en) bitemaur hos NCBI
• (en) Kategori:Formicinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Formicinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree Of Life: Formicinae Bilder
• Antweb: Formicinae
• Afrikanske Formicinae, med nøkkel til slektene
• Bilder av nordamerikanske arter

Autoritetsdata