Franz Marc

Franz Marc
Født	Franz Moritz Wilhelm Marc; 8. feb. 1880; Kreuzstraße (München) (Kongeriket Bayern, Det tyske keiserrike); München
Død	4. mars 1916 (36 år); Braquis; Verdun
Beskjeftigelse	Kunstmaler, illustratør, grafiker, grafiker, billedkunstner
Utdannet ved	Akademie der Bildenden Künste München
Ektefelle	Marie Schnür (1907–1908); Maria Marc (1913–)
Far	Wilhelm Marc
Søsken	Paul Marc
Nasjonalitet	Det tyske keiserrike
Gravlagt	Kochel am See
Medlem av	Der Blaue Reiter
	Signatur
	Franz Marc på Commons

Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. mars 1916 i Baquis ved Verdun i, Frankrike) var en tysk maler. Han regnes som en av de største malere av det 20. århundre, og var en av de fremste representantene for den tyske ekspresjonismen. Hans verk var rikelig representert som entartet, og listen inneholder i alt 146 verk.^[11]

Liv og virke

Bakgrunn

Marc studerte til å begynne med filosofi og teologi ved universitetet i sin hjemby, i den hensikt å bli prest. Han vokste opp i et åndelig hjem. Moren Sophia var en fast kalvinist, og faren, Wilhelm, var katolikk som hadde vendt seg til protestantismen. Franz Marc og hans bror Paul fikk en protestantisk oppdragelse i et det overveiende katolske Bayern. Wilhelm Marc var en profesjonell landskapsmaler, og underviste ved kunstakademiet i München. Franz Marc trengte dermed ikke, til forskjell fra mange av sine kunstnerkolleger, å utstå noen opposisjon fra sin familie da han valgte å vie seg til kunsten.^{[trenger referanse]}

Under sitt frivilligår som vernepliktig lærte Marc seg å ri, og dermed utviklet han den kjærlighet til hester som så sterkt skulle komme til å prege hans fremtidige kunstnerskap.^{[trenger referanse]} Det var under den perioden at han bestemte seg for å følge sitt kunstneriske kall. Marc begynte å studere ved Akademie der Bildenden Künste i München i 1900, så snart hans frivilligår var over, og fikk der en solid og grunnleggende utdannelse som ble avsluttet i 1903.^{[trenger referanse]}

Kunstner

I 1903 og 1907 reiste Marc til Frankrike, og tilbragte sin tid i særdeleshet i Paris. Der omgikkes han i kunstneriske kreter og ble i høy grad tiltalt av postimpresjonismen og Vincent van Goghs verk.^{[trenger referanse]}

Den dypt religiøse Marc betraktete kunstnerskapet som en vesentligst åndelig syssel.^{[trenger referanse]} Fra og med 1910 viet han seg utelukkende til å avbilde dyr, desillusjonert av den materialisme som korrumperte menneskeheten.^{[trenger referanse]} I dyrene så Marc noe som han anså manglet hos menneskene: iboende skjønnhet, livsglede og åndelighet.^{[trenger referanse]} Dyrene var i balanse, anså han, og han var nysgjerrig på hvordan de oppfattet verden.^{[trenger referanse]}

Marc var velkjent med dyr i flere henseender, blant annet hadde han studert dyreanatomi og drøyde sin inntekter ved å undervise i emnet. Hans fokus på dyr var unik i hans samtids kunst.^{[trenger referanse]} I Marcs tidlige verker dominerer ofte heroiske dyr i hans motiver, men senere under hans kunstnerskap smelter de sammen med bildets øvrige landskap og integreres i maleriets helhetsuttrykk.^{[trenger referanse]} Marcs ambisjon strakk seg utover en enkel dokumentasjon av dyr og deres beteende; han ville lansere et system av moralske verdier som manglet hos menneskene ved å kroppsliggjøre de «dygder» han oppfattet hos dyrene.^{[trenger referanse]}

I 1909 flyttet Marc til Sindelsdorf i Oberbayern, der han levde med sine katter, to tamme hjorter og sin hund Russi.

Utover dyremotivene var også farge av stor betydning for Marc, som tilskrev fargene egne karakteristika: Han betraktet for eksempel fargen rød som brutal, tung og et symbol på materialismens dominans; blå var for Marc maskulin og intellektuell, og gul stod for en sterk femininitet.^{[trenger referanse]} Marc var en av grunnleggerne av Der Blaue Reiter i München 1911. Han samarbeidet med Vasilij Kandinskij og ville utforske fargens ekspressive verdi. Dette arbeide med farge var delvis inspirert av de orfistiske malerier av Robert Delaunay, som han besøkte i Paris 1912 sammen med August Macke og formodentlig også av Goethes fargelære. Marcs fargearbeide i maleriene kan føre tankene til fauvismen og naivismen.^{[trenger referanse]}

Franz Marc falt i Slaget om Verdun under første verdenskrig.

«Entartet»

I Det tredje rike ble Marcs verk kritisert som avarter («Entartet» ifølge de da rådende nazistiske kunstidealer. I 1937 ble verker av ham medtatt på den nazistiske kunstutstillingen Entartete Kunst i München, blanr annet maleriet Der Turm der blauen Pferde (1913) som tidligere hadde vært utstilt på Galerie der Lebenden i Kronprinzenpalais i Berlin. Maleriet har siden 1945 vært forsvunnet.^[12] Marc er representert ved Moderna museet^[13] i Stockholm.

Verker

1911, "Die gelbe Kuh" (Guggenheim, New York)
1911, "Die kleinen blauen Pferde"
1911, "Blaues Pferd I"
1911, "Die großen blauen Pferde"
1911, "Fuchs", Wuppertal, Von der Heydt-Museum
1912, "Der Tiger"
1912, "Im Regen", München, Lenbachhaus
1912, "Blaues Pferdchen", Saarland Museum
1913, "Tierschicksale", Kunstmuseum Basel, Öl auf Leinwand, 195 x 263,5 cm
1913, "Füchse", Kunstmuseum Düsseldorf
1913, "Kleine Komposition III", Hagen, Karl-Osthaus-Museum
1913, "Der Mandrill", München, Staatsgalerie moderner Kunst
1914, "Landschaft mit Haus, Hund und Rind", Privatbesitz
1914, "Tirol", München, Staatsgalerie moderner Kunst
1914, "Kämpfende Formen", München, Staatsgalerie moderner Kunst

Referanser

^ ^a ^b dfg-viewer.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, «Franz Marc», RKD kunstner-ID 52450^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30816, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38784^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, RKD kunstner-ID 52450^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Марк Франц, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2003172287, besøkt 17. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Le Delarge, oppført som Franz MARC, Delarge-ID 4011_artiste_MARC_Franz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ WikiArt, WikiArt ID franz-marc^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Beslagslisten
^ Koldehoff, Stefan (4. juli 2010). «Auf der Jagd nach Görings verlorenem Schatz». Die Welt. Besøkt 15. desember 2014.
^ Moderna museet

Litteratur

Claus Pese: Mehr als nur Kunst. Das Archiv für Bildende Kunst im Germanischen Nationalmuseum, Ostfildern-Ruit 1998 (Kulturgeschichtliche Spaziergänge im Germanischen Nationalmuseum, Bd.2), S.62-69.

Eksterne lenker

(en) Franz Marc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Marc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-e19706d5497c3744032d022b9e3891028fa943fd-1] -viewer.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2fb7ef7d0be82124b6e2a1e4658f98e0302f4fb2-2] RKDartists, «Franz Marc», RKD kunstner-ID 52450^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dc514e9d88ded3cca6234a054a3c239f83b32aba-3] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30816, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-696a27ae4446970c4feee22c5e607c006e7b6274-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38784^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c522e6bf58c1e6ae624ba583285ed544a215cce9-5] RKDartists, RKD kunstner-ID 52450^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6b504365224bbf60a1bfc3aec52c99a9e169c747-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Марк Франц, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c5b96468312159045fbb4906d9918681c582c8b8-7] ws.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dff335ccf490eedad748fd5ae3c68a18fb4f7f4a-8] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2003172287, besøkt 17. oktober 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a7f1956a94f38037fbb9343efb1e63eb08d269c3-9] Le Delarge, oppført som Franz MARC, Delarge-ID 4011_artiste_MARC_Franz^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f5a9bd0d956ba0ee55529d03d2fca4f24adb2ca7-10] WikiArt, WikiArt ID franz-marc^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] Beslagslisten

[12] Koldehoff, Stefan (4. juli 2010). «Auf der Jagd nach Görings verlorenem Schatz». Die Welt. Besøkt 15. desember 2014.

[13] Moderna museet

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]