(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Göteborg – Wikipedia Hopp til innhold

Göteborg

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Göteborg

Flagg

Våpen

LandSveriges flagg Sverige
LenVästra Götalands län
LandskapVästergötland, Bohuslän
Ligger vedGöta älv
Kattegat
Grunnlagt1621
Postnummer400 10–418 79
Retningsnummer31
Areal
 – Totalt
 – Byområde
 – Metropol
1 025,32 km²
230 km²
3 694,15 km²
Befolkning
 – Totalt
 – Byområde
 – Metropol
587 549 (2021)
607 882
1 049 592
Bef.tetthet26,32 innb./hektar
Høyde o.h.12 meter
Nettsidegoteborg.se
Posisjonskart
Göteborg ligger i Sverige
Göteborg
Göteborg
Göteborg (Sverige)
Kart
Göteborg
57°42′27″N 11°58′03″Ø
Göteborg på Commons

Göteborg er Sveriges nest største by. Den ligger på vestkysten, ved munningen av Göta älv. Göteborg hadde 587 549 innbyggere i 2021[1], mens byregionen Stor-Göteborg hadde 1 049 592 innbyggere i 2021.[2] Göteborg ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf og fikk bystatus i 1621. Göteborg er Nordens femte største by etter Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i Göteborg kommune, men har også vokst inn i nabokommunene Mölndal og Partille og hadde 607 882 innbyggere i 2020.[3]

Industrikonsernene Volvo og SKF har hovedkontor i Göteborg. Byen har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen Ullevi, hockeyhallen Scandinavium, skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og Liseberg, som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Göteborg ligger på begge sider av Göta älv, ved elvens munning i Kattegat. De delene av byen som er nord for Göta älv ligger på Hisingen som er Sveriges fjerde største øy. Det meste av Hisingen ligger i landskapet Bohuslän mens det øvrige Göteborg ligger i Västergötland. Utenfor Göteborg i Kattegat ligger skjærgården med mange småøyer. Den sørlige delen inngår i Göteborg kommune, mens den nordlige skjærgården tilhører Öckerö kommune. Det finns idag tolv naturreservat i Göteborgsregionen.

Byen kalles i blant "Lilla London" eller "Sveriges framside".[4] Begrunnelsen for at byen er kalt "Lilla London" er at den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet og man hadde derfor på denne tiden stor handel med Storbritannia. Dette satte sitt preg på byen. Mange av handelsmennene ble rike, blant annet Chalmers, Carnegie, Dickson, Hall og Keiller. Deres formuer har i etterkant satt sitt preg på mange av byens virksomheter.

Bydeler og forsteder

[rediger | rediger kilde]

Göteborg kommune har ti bydeler fordelt på:

  • Øya Hisingen med 134 000 innbyggere i bydelene Norra Hisingen, Västra Hisingen og Lundby.
  • Sentrumskjernen med 116 000 innbyggere i bydelene Centrum og Majorna-Linné.
  • Sørlige Göteborg med 104 000 innbyggere i bydelene Västra Göteborg og Askim-Frölunda-Högsbo. 
  • Østlige Göteborg med 145 000 innbyggere i bydelene Angered, Örgryte-Härlanda og Östra Göteborg.

Ytterligere 424 000 innbyggere i forstadskommuner regnes med i storbyregionen Stor-Göteborg:

  • 95 000 innbyggere i de fire nordlige kystkommunene Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö.
  • 190 000 innbyggere i de østlige innlandskommunene Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Partille og Härryda.
  • 139 000 innbyggere i de sørlige kystkommunene Mölndal og Kungsbacka.

Göteborg er også tett integrert med tre naboregioner:

  • Fyrstad-regionen med 186 000 innbyggere i Lysekil, Uddevalla, Vänersborg, Trollhättan, Orust og Munkedal.
  • Sjuhärad-regionen med 185 000 innbyggere i Borås og nabokommunene Bollebygd, Mark, Svenljunga, Tranemo og Ulricehamn.
  • Søndre Halland med 229 000 innbyggere i Varberg, Falkenberg, Halmstad, Hylte og Laholm. 

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Arkitektur og bygninger

[rediger | rediger kilde]

Göteborg er en by som siden opprettelsen er utformet etter byplaner. Den første ble laget i 1620-21 etter nederlandsk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler, se Göteborgs kanaler. Ikke før på begynnelsen av 1800-tallet ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet. Bybranner har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun Kronhuset igjen. Etter den siste store brannen valgte man å bygge kun murhus innenfor Vallgraven, de kvartaler som ble oppført hadde begrenset høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske landshövdingehus som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, Bagaregården, Gamlestaden, på Lindholmen og i Lundby på Hisingen.

Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Göteborg

[rediger | rediger kilde]
Göteborgs sentralstasjon
Oversiktsbilde over Göteborgs havneinnløp

Broer og tunneler

[rediger | rediger kilde]

Infrastrukturprosjekt

[rediger | rediger kilde]

Göteborgs høyeste bygninger

[rediger | rediger kilde]
Kineum og Citygate
Masthuggskajen i Göteborg
Rangering Bygning Bruksområde Høyde Etasjer År
1 Karlatornet Leiligheter / Hotell 245 m 73 2023[5]
2 Citygate Kontor 144 m 36 2022[6]
3 Lisebergtårnet Tivoliattraksjon 116 m - 1990[7]
4 Kineum Kontor / Hotell 110 m 27 2022[8]
5 Hotell Draken Hotell 104 m 33 2023[9]
6 Gothia East Tower Hotell 100 m 29 2014[10]
7 Gårda Vesta Kontor 97 m 25 2021[11]
8 Lilla Bommen Kontor 86 m 22 1989[12]
9 Gothia Crown Tower Hotell 82 m 25 2001[13]
10 Kronjuvelen Leiligheter 80 m 27 2022[14]
11 Gothia West Tower Hotell 77 m 23 1984[15]
12 The Weaver Hotell 75 m 22 2021[16]
13 Gamlestads Torg 7 Kontor 74 m 17 2018[17]
14 Otterhall Kontor 66 m 17 1929[18]
15 Platinan Kontor / Hotell 66 m 18 2022[19]

Transport

[rediger | rediger kilde]

Veier

[rediger | rediger kilde]

Mange av de vestsvenske veiene møtes i Göteborg. Fra sør kommer E6Europavei 6 fra København og nordfra E6Europavei 6 fra Oslo. Andre større veier som møtes i Göteborg er Europavei 20, E45Europavei 45 og Riksvei 40. Det er ingen ringvei rundt Göteborg på østsiden. Dette gir et enormt trykk på Tingstadstunnelen gjennom sentrum, en købefengt tunnel hvor 120 000 biler i døgnet passerer. 1. januar 2013 ble det innført køprising i Göteborg. Alle biler må betale mellom kl 06 og 18.30 på hverdager. Betalingen skjer på en månedlig faktura i posten, og pris per passering varierer mellom 8 og 18 kroner avhengig av når i rushtiden man passerer. Køprisingen finansierer blant annet Marieholmstunnelen, ny bro over Göta älv og togtunnelen Västlänken.

E6 og E20 i Olskroken

Trikk

[rediger | rediger kilde]
Göteborgs populære trikk går i de brede gatene (trikken på bildet er en trikk brukt hovedsakelig av turister).

Göteborg har med 13 linjer, 132 holdeplasser og 161 km spor Nordens største trikkenettverk, større enn de to andre svenske trikkebyene Norrköping og Stockholm til sammen. Det er over 270 000 reisende hver dag med trikkene. Den siste utvidelsen kom i 2003 og gikk fra Göteborg sentralstasjon via arenagaten med Ullevi og Scandinavium til Liseberg. De 13 linjene går fra forstad til forstad via bykjernen, og er mellom 9 og 24 km lange. Alle linjer unntatt én går via knutepunktet Brunnsparken, som ligger ved kjøpesenteret Nordstan, på motsatt side av sentralstasjonen. I den vestre delen av sentrum er Järntorget et viktig knutepunkt med 5 linjer, mens Korsvägen ved Liseberg er knutepunktet øst i sentrum med 6 linjer. Tilnærmet alle holdeplassene i nettet er under 30 minutters reise fra Brunnsparken.

I sentrum går trikken blandet med all slags trafikk, men egne filer for buss/trikk er ikke uvanlig. Ute i forstedene er sporene til dels planfrie, og har en stoppmønster og byggestil som minner mer om metro enn trikk. Göteborgs første trikkelinje var hestesporveien mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som åpnet i 1879. I 1902 kom elektrisk trikk, og de fire hestetrikkelinjene forsvant.

Tog

[rediger | rediger kilde]

Göteborg har tre pendeltoglinjer som går sørover til Kungsbacka (8 stasjoner på 27 km), nordover til Älvängen (7 stasjoner på 31 km) og østover til Alingsås (12 stasjoner på 45 km). De tre linjene har avgang hver halvtime, oftere i rushtiden. Göteborg har også fire regionaltoglinjer, med langt færre avganger. Disse linjene går nordover til Strömstad (17 stasjoner på 180 km), nordover til Vänersborg (8 stasjoner på 86 km), østover til Borås (8 stasjoner på 72 km) og østover til Skövde og Töreboda (10 stasjoner på 183 km). Vy kjører åtte daglige avganger med tog fra Göteborg til Oslo.

I dag er Göteborg en sekkestasjon, men togprosjektet Västlänken til 20 milliarder svenske kroner skal rette opp i dette. Västlänken er en 8 km lang tunnel under byens sentrum, som gjør det mulig med gjennomgående tog. I tunnelen anlegges også stasjonene Haga og Korsvägen. I dag er Liseberg eneste togstasjon i Göteborg sør for sentralstasjonen, og denne stasjonen ligger 5 minutters gange fra knutepunktet Korsvägen.

Buss

[rediger | rediger kilde]

Til tross for det massive trikkenettet har Göteborg også mellom 10 og 15 stambusslinjer som går gjennom sentrum minst fire ganger i timen. Dette er stort sett leddbusser med påstigning gjennom alle dører. I rushtiden går visse stambusslinjer så ofte som hvert femte minutt.

Det finnes også rundt ti ekspresslinjer som går fra forstadskommune til forstadskommune via Göteborg. Disse har bare noen få holdeplasser i sentrum, og fargekoder. En av de mest populære ekspressbussene er Grön Express fra Kungälv til Mölnlycke, som har 41 holdeplasser og avgang hvert femte minutt i rushtiden.

Fra bussterminalen Nils Ericsson Terminalen går det med lavere hyppighet ekspressbusser til de fjernere deler av regionen. Disse bussene stopper kun på denne terminalen i Göteborg, og går til steder som Strömstad, Lysekil og Uddevalla. Samme bussterminal betjener også gjennomgående busser til Sarpsborg/Oslo og Malmö/København.

Flyplasser

[rediger | rediger kilde]

I Göteborgområdet finnes det to store flyplasser; Landvetter lufthavn, som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot Borås og Göteborg City Airport på Hisingen.

Göteborg-Landvetter er Sveriges nest største. Flyplassen åpnet i 1977, og erstattet den gamle flyplassen Göteborgs Lufthamn i Torslanda. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda sogn var at nabosognet Landvetter hadde et navn som ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.

Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, var tidigere kjent som militærflyplassen Säve. Denne er byens andre, internasjonale flyplass. Den ligger 14 kilometer nordvest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen var tidligere militær og het da Säve. Før Ryanair startet sine flygninger derfra hadde flyplassen bare 9 000 passasjerer per år, mens trafikken i 2010 var oppe i over 700 000. Antallet ventes å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. Göteborg City Airport har kapasitet til å betjene fly som Boeing 767 og Airbus A320.

Miljø

[rediger | rediger kilde]

Luftforurensning

[rediger | rediger kilde]

Göteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med luftforurensning. Ifølge EUs luftkvalitetsdirektiv kan døgnverdien for NOx-nivåene (NO2) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Göteborg kommune ble disse nivåene overskredet mer enn 7 ganger bare i januar 2006.

I 2005 overskred man også forskriftene for partikler PM10 på enkelte steder i Göteborg kommune.

Gjennomsnittstemperatur

[rediger | rediger kilde]
Måned Gjennomsnittstemp.
1931–1960		 Gjennomsnittstemp.
1961–1990		 1996 2000 2003
Januar -1,8 -1,6 -2,5 2,3 -1,0
Februar -2,0 -1,6 -4,1 2,9 -1,8
Mars 0,7 1,2 0,5 3,4 2,5
April 5,4 5,2 6,8 7,9 6,7
Mai 11,0 10,9 8,9 14,0 11,3
Juni 14,8 14,9 14,4 14,4 16,2
Juli 17,0 16,2 15,5 16,1 18,8
August 16,3 15,6 18,7 15,9 17,7
September 12,5 12,2 11,0 12,6 14,1
Oktober 8,0 8,5 9,9 11,3 6,1
November 3,9 3,7 4,8 7,6 5,7
Desember 1,1 0,3 -1,7 3,5 3,6
Gjennomsnittstemperatur igjennom året 7,2 7,1 6,8 9,4 8,3

Ekstremtemperaturer

[rediger | rediger kilde]
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Rekord
Maxtemperatur 9,8 9,9 18,9 28,3 29,8 33,6 33,0 34,1 28,5 21,0 13,4 10,6 34,1
Minimum -25,9 -26,4 -19,0 -10,0 -4,3 1,3 5,9 2,3 -2,7 -7,2 -15,7 -21,9 -26,4

Nedbør

[rediger | rediger kilde]
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
Gjennomsnittsnedbør
1931–1960		 57 35 29 40 35 57 78 85 78 69 66 63 692
Gjennomsnittsnedbør
1961–1990		 62 41 50 42 51 61 77 68 81 84 84 75 776
2003 82 40 35 77 91 80 101 86 32 112 84 89 909

Kilde : Statistisk Årsbok 2005

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

I Göteborg, som er en av Sveriges største studentbyer, finnes det et universitet og en høgskole, Göteborgs universitet respektive Chalmers tekniska högskola. Chalmers har to campus, i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner doktorer, lisensiater, sivilingeniører, arkitekter, ingeniører, teknologie kandidater og nautikere. I 2001 ble IT-universitetet i Göteborg startet som et samarbeid mellom Chalmers og Göteborgs universitet. Her er all IT-utdannelse nå samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca. 61 000 studenter i byen.[20]

Første læringsanstalt

[rediger | rediger kilde]

I 1630 startet byens trivialskola under navnet "Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster". Fra 1634 hadde den tilhold i et trehus på domkirkeplassen på hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Ved hjelp av et gavebrev fra dronning Kristina den 27. mars 1647 ble skolen utbygd til å omfatte et gymnasium som fikk navnet «Götheborgs Kungl. Gymnasium».

Høgskoler og universitet

[rediger | rediger kilde]

Folkehøgskoler

[rediger | rediger kilde]

Göteborgs historie

[rediger | rediger kilde]
Kart over Göteborg fra 1888

Området der Göteborg ligger i dag har fra middelalderen hatt en spesielt strategisk plass i Sverige: Her var landets eneste korridor mot Skagerrak. Sverige var ellers vendt mot Østersjøen, eller en var tvunget til å passere norske eller danske områder for å nå havet. Fra første del av 1200-tallet tilhørte søndre bredd av Göta elvs munning Sverige, mens Halland lenger sør var dansk og Båhuslen i nord tilhørte Norge. Sverige hadde en korridor på om lag 15 kilometer ut mot Skagerrak. Elveutløpet bød på gode havner, og før Göteborg ble anlagt var det flere byer ved elven. Eldst var byen Lödöse, som lå fem mil fra elvemunningen. På 1300-tallet ble festningen Älvsborg bygd ved elveutløpet for å befeste Sveriges posisjon, og ved festningen vokste det fram en liten by med samme navn. Byen Nya Lödöse ble bygd bare en halv mil fra havet, og i 1493 omtales den som rikets fjerde største by.

Göteborg ble grunnlagt år 1621 av Gustav II Adolf, som ønsket et godt befestet by nær munningen av Gøta elv. Kunnskap om byggeteknikk ble hentet fra Nederland, og folk fra Holland utgjorde fra begynnelsen et flertall av byens befolkning. Senere ble svensk befolkning tvangsflyttet til byen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Befolkning Göteborg». Besøkt 14. august 2022. 
  2. ^ «Folkmängd i Göteborgsregionen 2021». goteborgsregionen.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  3. ^ «Tätorter i Sverige». Statistiska Centralbyrån (på svensk). Besøkt 16. august 2022. 
  4. ^ Google søkning; Göteborg + "Sveriges framside" = ca. 13 000 treff mars 2007
  5. ^ «Skandinavias høyeste bygning er 245 meter høyt og står fjellstøtt på Leca-kuler | Leca.no». www.leca.no. Besøkt 14. august 2022. 
  6. ^ «Citygate Göteborg» (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  7. ^ «AtmosFear - Lisepedia». www.lisepedia.se. Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  8. ^ «Så här bygger vi Kineum». NCC (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  9. ^ «Vi bygger Clarion Hotel® Draken | Balder». www.balder.se. Besøkt 14. august 2022. 
  10. ^ «Gothia Towers har öppnat det tredje tornet». Hotell & Restaurang (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  11. ^ «Gårda Vesta, Göteborg». peab.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  12. ^ «Lilla Bommen, Göteborg». skanska.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  13. ^ «Hotell Gothia (Gothia Towers) | Göteborgs historia» (på svensk). 16. juli 2019. Besøkt 14. august 2022. 
  14. ^ «Valskvarnsgatan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad». stadsutveckling.goteborg.se (på svensk). Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  15. ^ Mätprecision. «Gothia Towers». Mätprecision Göteborg (på svensk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  16. ^ «Quality Hotel The Weaver». Arkitekterna Krook & Tjäder AB (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  17. ^ «Gamlestads torg». Platzer (på svensk). Besøkt 14. august 2022. 
  18. ^ «Otterhall | Göteborgs historia» (på svensk). 5. januar 2018. Besøkt 14. august 2022. 
  19. ^ «Platinan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad». stadsutveckling.goteborg.se (på svensk). Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  20. ^ Engelsk medieguide for EM i friidrett 2006(pdf) Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Göteborg&oldid=24763420»