Greve
- For etternavnet og slekten se Greve (slekt).
- For den danske kommunen, se Greve kommune.
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne
Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne
Vicomte og vicomtesse
Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle
Greve (tysk Graf, engelsk earl eller count, fransk Comte, italiensk Conte) er en adelstittel, som er høyere enn baron men lavere enn fyrste. Andre grevetitler inkluderer landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. Tittelen kommer fra Romerriket, der den ble gitt til enkelte høyere embetsmenn. Den ble brukt hos frankerne, etterhvert om de personer som hadde ansvaret for administrasjonen av kongens landskaper, og ble gradvis arvelig fra 700-tallet i mange slekter. I Frankrike og Tyskland ble grevskapene etterhvert stadig mer suverene, noe som førte til oppsplitting av landene. Frankrike ble senere samlet igjen, mens oppsplittingen i Tyskland fikk mer varige konsekvenser. Her ble mange grever opphøyet i riksfyrstestanden.
I noen land, spesielt i Storbritannia og USA, er et grevskap (county) et administrativt område som tilsvarer et norsk fylke.
I tidlig middelalder ble grevskapene i England styrt av en greve, men senere ble grevskapene administrert av en Sheriff som var utnevnt av kongen, og som på vegne av kongen var både både dommer, politimester, skatteinnkrever, etc. i grevskapet.
Danmark og Norge
[rediger | rediger kilde]Tittelen jarl eksisterte i Norge til 1200-tallet, da den ble erstattet av hertug, som ble avskaffet etter kort tid. Jarletittelen har samme opprinnelse som den engelske tittelen Earl, som nå tilsvarer greve.
Titlene greve og baron ble innført i Danmark og Norge i 1671 som en ny hoffadel, og var et forsøk på å styrke kongemakten på bekostning av den eldre adelen. Man kunne i praksis kjøpe disse titlene dersom man var velstående nok. Man skilte mellom lensgrever og grever uten len knyttet til tittelen (og på samme måte fantes det lensbaroner og rent titulære baroner). I det nye rangsystemet var lensgreve den høyeste adelstittelen som ble tildelt av kongemakten. Før 1671 var den norske adelen delt i to klasser, riddere og væpnere.
I Norge ble det opprettet to grevskap (len knyttet til en grevetittel), Laurvigen og Griffenfeld (senere Jarlsberg), som ble innehatt av forskjellige personer og slekter. Jarlsberg ble innehatt av slekten Wedel-Jarlsberg, som dermed hadde lensgrevetittel. I tillegg til slektene som har innehatt disse to grevskapene hadde slekten Trampe (en titulær) grevetittel i Norge. Dessuten har et medlem av slekten Paus, som var norsk statsborger og bodde i Sverige, blitt tildelt en grevetittel av Paven.
«Adelsloven» (egentlig Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder) fra 1821 avskaffet gradvis de adelige privilegiene i Norge.
Suksesjonssystemer
[rediger | rediger kilde]I de fleste land er grevetitlene idag kun av titulær verdi, men i noen få land (f.eks. Storbritannia) kan det stadig være knyttet enkelte forrettigheter til dem. Titlene arves ytterst forskjellig. I henhold til det tyske systemet, der alle mannlige medlemmer av en slekt i prinsippet anses som likemenn, arver alle mannlige medlemmer grevetitelen. I Storbritannia er det kun slektens overhode som arver titler. Danmark-Norge hadde et mellomsystem, som bygde på det tyske suksesjonssystemet, men gjorde unntak for grever. Kun slektens overhode var greve (og hans hustru grevinne); alle andre medlemmer av slekten var baroner og baronesser. En datter av en greve kaltes i Danmark-Norge komtesse.
Rangkroner
[rediger | rediger kilde]Det finnes rangkroner for greve, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.
Rangkroner for dansk-norsk adel:
-
Greve -
Baron -
