Guominjun

Guominjun (tradisjonell kinesisk: 國民こくみん軍ぐん, forenklet kinesisk: 国民こくみん军, pinyin: Guómínjūn, Wade-Giles: Kuominchun), også kjent som Nasjonalisthæren, KMC eller Nordvesthæren (西北せいほく軍ぐん) var en militærklikk grunnlagt av krigsherrene Feng Yuxiang, Hu Jingyi og Sun Yue under Krigsherretiden i Kina. Den ble dannet da Feng forrådte Zhiliklikken under Andre Zhili-Fengtian-krig mot Fengtianklikken i 1924. Guominjun okkuperte Beijing, tok Zhili-lederen Cao Kun til fange, og forviste den tidligere Qingkeiseren Puyi fra Den forbudte by.

Guominjun var positivt innstilt til Sun Yat-sens Kuomintangregime (KMT) i Guangzhou. men den geografiske avstanden gjorde at de ikke kunne slå seg sammen. Guominjun var særpreget ved det at den indoktrinerte sine troppestyrker med kristendom, sosialisme og nasjonalisme. Den ivaretok også troppene med velferdstiltak og almenutdanning. Alt dette tilhørte sjeldenhetene den gang.

Guominjunstyrkene var svært handlekraftige, samspilte og dedikerte i kamp. Men de led under den svakhet at styrkene ikke var tallmessig sterke og hadde et stort område å ivareta.

Guominjuns viktigste utenlandske støttespiller var Sovjetunionen. Tidligere hadde Sovjetunionen rivalisert med japanerne om innflytelse på Fengtianklikken. Men de var snare med å vende seg til Fengs styrker da de innså at dette var ideologisk mer akseptabelt for dem.

Sent i 1925 gikk Fengtiangeneralen Guo Songling over til KMC; dette gav støtet til Anti-Fengtian-krigen mot Zhang Zuolin. Guominjun var på vikende front helt til KMT begynte Nordekspedisjonen (1926–1927). Den slo seg sammen med Kuomintangs Nasjonale revolusjonshær for å beseire Fengtianstyrkene.

I 1929 ble Feng stadig mer misfornøyd med Chiang Kai-sheks regime. Guominjun gikk til opprør, Sentralslettekrigen, i 1930. Men Feng le beseiret, og det som var igjen av militærklikken ble absorbert av KMT.

Autoritetsdata