H. Rider Haggard
| H. Rider Haggard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juni 1856[1][2][3][4] Bradenham | ||
| Død | 14. mai 1925[1][2][3][4] (68 år) London[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[6] romanforfatter,[7] manusforfatter, science fiction-forfatter, prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Ipswich School | ||
| Ektefelle | Mariana Louisa Margitson (1880–ukjent)[8] | ||
| Far | William Meybohm Rider Haggard[9] | ||
| Mor | Ella Doveton[9] | ||
| Barn | Lilias Rider Haggard[9] Arthur John Rider Haggard[9] Agnes Angela Rider Haggard[9] Sybil Dorothy Rider Haggard[9] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Church of St Mary, Ditchingham[10] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the British Empire Knight Bachelor | ||
| Periode | Viktoriatiden | ||
| Sjanger | Fantasy, eventyrfiksjon, historisk litteratur, science fiction, eventyrroman | ||
| Debut | Cetywayo and his White Neighbours (1882) | ||
| Debuterte | 1882 | ||
| Aktive år | 1882– | ||
| Viktige verk | Kong Salomons miner, Hun | ||
| Påvirket av | Robert Louis Stevenson | ||
| Signatur | |||
 | |||
Henry Rider Haggard (født 22. juni 1856 i Bradenham Hall i Norfolk i England, død 14. mai 1925 i London) var en britisk forfatter som med sine eventyrromaner fra Afrika introduserte sjangeren «tapte verdener».[11] Flere av bøkene handlet om storviltjegeren og eventyreren Allan Quatermain.[11] Han var også involvert i jordbruksreformer rundt om i det britiske imperiet. Hans fortellinger, som utgjorde en retning av lettere underholdning innenfor viktoriatidens litteratur er til dels fortsatt populære.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Han fikk en beskjeden utdannelse og startet yrkeskarrieren i 1875 som ulønnet assistent til Sir Henry Bulwer, som var viseguvernør i Natal i Sør-Afrika. Han oppholdt seg i Natal/Transvaal inntil 1879. Under et opphold i England 1879-80 giftet han seg med Louisa Margitson i 1880.[12] Paret bodde i Sør-Afrika hvor han drev en strutsefarm til 1882. Etterhvert bosatte de seg på Ditchingham, hvor hun kom fra. Paret fikk en sønn og tre døtre. Sønnen, Jack, døde av meslinger 10 år gammel mens foreldrene var i Mexico. En av døtrene, Lilias Rider Haggard, skrev i 1951 en bok om faren: The Cloak That I Left.
Ved siden av forfatterskapet ble Haggard etter hvert jurist, og engasjerte seg i politikk, arkeologi og spiritisme.[12] Han ble utnevnt til Knight Bachelor i 1912 og til Commander of the British Empire i 1919.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Han debuterte i 1882 med en dokumentarbok om Sør-Afrika, Cetywayo and his White Neighbours; Remarks on Recent Events in Zululand, Natal, and the Transvaal. Han utga to romaner i 1884, og fikk sitt gjennombrudd i 1885 med Kong Salomos miner, hvor han introduserte eventyrhelten Allan Quatermain. Quatermain dør i siste kapittel av den neste boken om ham, men i flere påfølgende romaner og novellesamlinger skriver Haggard om Quatermains unge år.
Haggards andre gjennomgangsfigur er Ayesha, hovedpersonen i Hun og tre andre bøker. Ayesha er en mektig, sensuell og hvit kvinne som hersker over et skjult rike i det indre av Afrika. Hun er også en trollkvinne som har levd i 2000 år, og som drives av kjærlighet og sjalusi. Både Freud og Jung interesserte seg for Haggards kvinneskildring.
Haggards bøker er filmet flere ganger, og har også vært inspirasjonskilde for Indiana Jones. Allan Quatermain har fått et nytt liv som medlem av The League of Extraordinary Gentlemen, en tegneserie skrevet av Alan Moore og siden filmatisert med Sean Connery i rollen som Quatermain.[12]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Oversatt til norsk med år for første utgave
- Kleopatra, utgitt i serien Illustreret romanbibliothek fra Folkebladet 1889
- Maiwas Befrielse, Dagbladets føljetong 1889
- Beatrice. Kristiania: Schibsted. 1890.
- Jagteventyr fra Afrika, 1892. originaltittel Maiwas Revenge
- Hun, Christiania: Carl Allers Etablissement 1899.[13] ny utgave med tittelen Dødsgrottene ved Kôr 1948[14] og samme tittel i 1987.[15]
- Svalen. Kristiania. 1899.
- Kong Salomons miner. Kristiania. 1901.
- En Kjærlighedshistorie fra Boernes Land, 1902
- Et eventyrland, 1902 (Allan Quatermain; 1887), også til nynorsk som Det ukjende Afrika-landet, 1960
- Jess : en engelsk pikes eventyr i Transvaal / Jess : kjærlighedsroman 1902
- Dronningen av Sabas ring, 1913
- Jessie, 1955
- Montezumas datter, 1990
- Cetywayo and His White Neighbours (1882)
- Dawn (1884)
- The Witch's Head (1884)
- King Solomon's Mines (1885) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Hunter Quatermain's Story (1885)
- Long Odds (1886)
- Allan Quatermain (1887) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- She (1887) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Jess (1887)
- A Tale of Three Lions (1887)
- Mr Meeson's Will (1888)
- Maiwa's Revenge, or the War of the Little Hand (1888) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Colonel Quaritch, VC (1889)
- Cleopatra (1889)
- Allan's Wife & Other Tales (1889)
- Beatrice (1890)
- The World's Desire (1890); medforfatter Andrew Lang
- Eric Brighteyes (1891)
- Nada the Lily (1892)
- Montezuma's Daughter (1893) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- The People of the Mist (1894)
- Joan Haste (1895)
- Heart of the World (1895)
- The Wizard (1896)
- Black Heart and White Heart: A Zulu Idyll (1896)
- Doctor Therne (1898)
- Elissa: or, The Doom of Zimbabwe (1898)
- Swallow: A Tale of the Great Trek (1899)
- A Farmer's Year (1899)
- The Last Boer War (1899)
- Lysbeth (1901)
- Pearl Maiden (1903)
- Stella Fregelius: A Tale of Three Destinies (1903)
- The Brethren (Haggard novel)|The Brethren (1904)
- Ayesha: The Return of She (1905)
- The Way of the Spirit (1906)
- Benita (1906)
- Fair Margaret (1907)
- The Ghost Kings (1908)
- The Yellow God (1908)
- The Lady of Blossholme (1909)
- Morning Star (1910)
- Queen Sheba's Ring (1910) (en) e-bok, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
- Regeneration (1910)
- The Mahatma and the Hare (1911)
- Red Eve (1911)
- Marie (1912)
- Child of Storm (1913)
- The Wanderer's Necklace (1914)
- Allan and the Holy Flower (1915)
- The Ivory Child (1916)
- Finished (1917)
- Love Eternal (1918)
- Moon of Israel (1918)
- When the World Shook (1919)
- The Ancient Allan (1920)
- She and Allan (1921)
- The Virgin of the Sun (1922)
- Wisdom's Daughter (1923)
- Heu-Heu (1924)
- Queen of the Dawn (1925)
- The Treasure of the Lake (1926)
- Allan and the Ice-gods (1927)
- Mary of Marion Isle (1929)
- Belshazzar (1930)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir H. Rider Haggard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/H-Rider-Haggard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139333, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Henry Rider Haggard, Proleksis enciklopedija-ID 25123[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 12427[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хаггард Генри Райдер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 33632, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ The Peerage person ID p64836.htm#i648360, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Morten Olsen Haugen. Allan Quatermain og Zu Vendi. Forord til Vi fant Zu Vendi I: Illustrerte klassikere; nr 43. Egmont, 2013. ISBN 9788242947451
- ^ a b c Morten Olsen Haugen. Maiwas hevn. Forord til Maiwas hevn I: Illustrerte klassikere; nr 49. Egmont, 2014. ISBN 9788242950185
- ^ Hun. Christiania: Carl Allers Etablissement. 1899.
- ^ Haggard, H. Rider (1948). Dødsgrottene ved Kôr. no: Dreyer.
- ^ Haggard, H. Rider (1987). Dødsgrottene ved Kôr. no#: Hjemmets bokforl. ISBN 8259004070.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cohen, Morton Norton (1961): Rider Haggard His life and works. New York: Walker and Company,
- Ellis, Peter (1978): H. Rider Haggard: A Voice from the Infinite. Routledge. ISBN 9780710211941
- Katz, Wendy Roberta (2010): Rider Haggard and the Fiction of Empire: A Critical Study of British Imperial Fiction. Cambridge University Press. ISBN 9780521131131.
- Monsman, Gerald Cornelius (2006): H. Rider Haggard on the imperial frontier, ELT Press, ISBN 9780944318218
- Pocock, Tom Rider Haggard (1993): And the Lost Empire, Weidenfeld and Nicolson, ISBN 9780297813088
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Henry Rider Haggard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) H. Rider Haggard på Internet Movie Database
- (sv) H. Rider Haggard i Svensk Filmdatabas
- (fr) H. Rider Haggard på Allociné
- (en) H. Rider Haggard på AllMovie
- (en) H. Rider Haggard hos The Movie Database
- (en) H. Rider Haggard hos The Peerage
- (no) Publikasjoner av H. Rider Haggard i BIBSYS
|
(en) Henry Rider Haggard – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |