Hans Svane
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Hans Svane | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Abraham Wuchters | |||
| Født | 27. mars 1606[1] Horsens[2] | ||
| Død | 26. juli 1668[1] (62 år) København[2] | ||
| Beskjeftigelse | Prest, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Hans Svane (født 27. mars 1606, død 26. juli 1668) var professor ved Københavns Universitet fra 1635 og biskop over Sjællands stift fra 1655 til sin død. Han ble utnevnt som erkebiskop i Danmark.
Oppvekst og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Hans Svane ble født i Horsens, hvor hans far, Hans Olufsen Riber (død 1615), var borgermester. Moren, Anne (død 1637), var datter av den kongelige historieskriveren Hans Svaning i Ribe
Etter at han gikk på skole i Horsens ble han i 1620 sendt til den kongelige skolen i Sorø. Etter fem års skolegang fikk han forskjellige sykdommer, og da fikk han privatundervisning av sin svoger, Christen Jensen, sogneprest i Vejle. I 1626 begynte han på København Universitet. Hans lærer på universitetet var teologiprofessor Jesper Rasmussen Brochmand.
Hans Svane studerte ikke bare teologi, men også de østerlandske språk, og i 1628 reiste han til Franeker i Friesland, hvor Sixtinus Amama var professor.
Etter to år døde imidlertid professor Amama, og da drog Hans Svane til Wittenberg, hvor han studerte under teologiprofessor Hülsemann. I mai 1631 ble han kalt hjem for å disputere for et kongelig reisestipend. Han bestod prøven og reiste til Leiden, siden krigens ødeleggelser gjorde det umulig å reise til de lutherske universiteter i Tyskland, som stipendiet egentlig var beregnet til.
I 1633 reiste han til Oxford for å studere, men fikk i september 1633 stilling som professor i østerlandske språk ved universitetet. For at han likevel skulle fullføre utdannelsen, drog han først til Paris for å studere arabisk under Gabriel Sionita.
Etter sju års opphold i utlandet kom han i 1635 hjem til Danmark for å begynne professoratet. Han hadde da avlagt offentlig prøve på kunnskap i de semittiske språk. Kort etter tok han også magistergraden. Som en av de yngre professorene fungerte han også i noen år som universitetets notarius eller sekretær.
Den 1. september 1639 giftet han seg med Marie Fuiren, datter til Jørgen Fuiren og Margrethe Fincke. Ved dette ekteskapet ble han både med i det akademiske aristokratiet og han arvet en betydelig formue.[trenger referanse]
Professor ved det teologiske fakultet 1646
[rediger | rediger kilde]Svane arbeidet som professor ved det filosofiske fakultet i 10–11 år, men ble i 1646 dr. theol. av sin gamle lærer Jesper Brochmand, som nå var Sjællands biskop.
Biskop Brochmand døde i 1652 og Hans Hansen Resen og Laurids Scavenius fungerte begge som biskop i noen få år. Etter dette befalte Frederik III 26. juni 1655 at Roskilde Kapitel skulle kalle sammen alle Sjællands kjøpstadsprester og velge en ny biskop. Valget falt på Svane, og han ble innviet som superintendent i Sjælland stift av biskop Peder Winstrup i Lund.
Det er i denne stillingen Svane har etterlatt seg historiske spor, både som politiker og som geistlig tilsynsmann. Som teolog hørte han til den strengt ortodokse lutherske skolen.
Hans Svane er kjent for sin revisjon av Hans Poulsen Resens bibeloversettelse, kalt «Den Resen-Svaningske Bibel» (1647). Han var også kjent som en god taler, både på latinsk og dansk språk.
Riksdagen i København 1660 og innføring av eneveldet
[rediger | rediger kilde]Den 5. august 1660 gikk det ut en kongelig befaling til landets biskoper å møte i København 8. september for å «fornemme og slutte paa, hvad vi til Fædrelandets Sikkerhed og Bedste agte at lade foregive og proponere».
Svane innkalte prestene i sitt stift til å møte i Roskilde 28. august for å velge utsendinger. De valgte Christen Madsen Tausan og Peder Villadsen. Svane var også med i drøftingene. Resultatet var at en arvelig regjering ble innført.
Adelskapet var naturlig nok svært skuffet over at de mistet makt. Den høytidelige arvehylling 18. oktober markerte slutten på et langt tidsrom i Danmarks forfatningshistorie.
Resultatet av riksdagen i København i 1660 tilskrives mer enn andre biskop Svane. Han var en biskop som passet godt til det absolutte kongeveldet. Lønnen for hans virksomhet i denne saken uteble heller ikke.
Hans Svane som erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Tidligere hadde kong Frederik III belønnet Svane med et kanonikat i Roskilde (1658) og gitt ham Ebberød gård og mølle i Birkerød sogn (1659).
Etter riksdagen vanket det flere gaver: Han fikk en større pengesum og en karet (et kjøretøy som ingen dansk biskop hadde sett maken til), Svendstrup hovedgård og gods ved Ringsted. Han ble også utnevnt til kongelig råd, medlem av Statskollegiet og assessor i Høyesterett. Tittelen som erkebiskop fikk Svane i 1655. Ti år seinere (1665) ble han utnevnt til president i det akademiske konsistorium, en stilling som ingen før eller siden har hatt.
Da Svane i 1661 fulgte Prins Christian på hans hyllingsreise til Norge, fikk han anledning til å kjøpe godset Bro eller Broland i Sunnfjord i Bergens stift, senere kalt Svanø [1].
Svane var nå blitt en stormann. Universitetets professorer fikk også merke dette, for han forlangte at det skulle tas hensyn til hans person, noe man ikke var vant til.
Det at Svane både var medlem av Statskollegiet og Høyesterett, førte til at han ikke fikk tid til å ivareta arbeidet med kirkelig tilsyn.
Svanes siste år
[rediger | rediger kilde]Selv om Svane i sine siste år hadde noen sykdomsanfall, satt han likevel i høyesterett dagen før sin død. Da budskapet om hans bortgang (26. juli 1668) nådde Odense, sa professor Jacob Bircherod:
Jeg måtte nok tænke, at Manden ikke skulle leve længe; thi den sidste Gang, for fem Uger siden, jeg besøgte ham i København, var han så ydmyg, fryndlig og beleven, som jeg aldrig havde set ham før at være.
Svane ble 62 år gammel. Hans datter, Søster Svane, ble i andre ekteskap gift med dr. Hans Bagger, Sjællands biskop 1675–1693.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hans_Svane[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hans_Svane, besøkt 29. september 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Zwergius: Siellandske Clerisie S. 255 ff.
- Engelstoft og J. Møller: Hist. Calender I.
- Koch, Hal et al. (red) (1959) Den danske kirkes historie. Bind 4 : "Det lærde tidsrum 1536-1670" av Bjørn Kornerup. "Enevældens første aar 1670-1700" av Urban Schrøder. (Gyldendal Forlag, 1950-66)
- Kornerup, Bjørn (1928–1968). Biskop Hans Poulsen Resen. Bind 1 fra 1928 (disputats), bind 2 fra 1968. (København, Gad Forlag)
- Johan Jørgensen (1968): "Bidrag til ærkebiskop Hans Svanes historie" i: Kirkehistoriske samlinger, – 7. rekke, bind 6 (1968). – S. 575-91
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen bygger på H. F. Rørdams biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, som også omfatter Norge i tidsrommet 1537-1814, utgitt av C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905
- Oversikt over bibelutgaver
- BIBELEN I NORGE