Hector Bianciotti
| Héctor Bianciotti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1930[1][2][3][4] Calchín Oeste ved Córdoba, Argentina | ||
| Død | 12. juni 2012[5][2][6][3] (82 år) Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Angelo Rinaldi | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Vaugirard | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk, spansk | ||
| Medlem av | Académie française (1996–2012) (erstatter: André Frossard, erstattet av: Dany Laferrière)[7] comité de lecture des éditions Grasset comité de lecture des éditions Gallimard (1983–2012) | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Guggenheim-stipendiet[8] Prix Femina (1985) Prix Littéraire Prince Pierre Prix Médicis étranger (1977) Prix de la langue française (1994)[9] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden Prisen for beste utenlandske bok (Frankrike) (1983)[9] | ||
| Debuterte | 1955 | ||
| Aktive år | 1955–2012 | ||
| Viktige verk | Sans la miséricorde du Christ | ||
Héctor Bianciotti (født 18. mars 1930, død 11. juni 2012)[10] var en argentinsk-fransk forfatter og journalist.
Bianciottis foreldre utvandret fra Italia til Argentina. I 1955 flyktet han fra diktaturet og reiste rundt i Europa til han 1961 slo seg ned i Paris. Han ble i 1996 gitt stol nummer 2 i Det franske akademi. Han var den første som ble valgt inn i akademiet uten å ha fransk som morsmål.[11]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Calchín Oeste ved Córdoba i Argentina. Foreldrene var innvandrere fra den italienske regionen Piemonte. Seg imellom snakket de dialekten til denne regionen, men nektet å la sønnen få delta i det samme språket.[trenger referanse] Isteden snakket til spansk til ham.
Bianciotti begynte sine studier i fransk i 1945. I 1955 forlot han Argentina for Italia og bodde i Roma i alvorlig fattigdom.[trenger referanse] Etter en periode i Napoli, tilbrakte han fire år i Spania. Han kom til Frankrike i 1961 og fullførte sin franske naturalisering i 1981. Etter 1982 skrev han aldri mer på noe annet språk enn fransk.
I 1956 deltok han i filmen División Azul - Embajadores del Infierno, som har libretto skrevet av Torcuato Luca de Tena og i filmene 091 Policía habla al, (1960), Molokai, la isla maldita (1959), regissert av Luis Lucía Mingarro, og i Edgar Nevilles Mi calle (1960).
Han flyttet til Paris til februar 1961. Et år senere begynte han å skrive bokanmeldelser for Gallimard. I 1969 lot Maurice Nadeau, hans første utgiver, ham publisere sin første litteraturkritikk. Han var også assistent i iscenesettelsen av operaer. Tre år senere, begynte han et samarbeid med Le Nouvel Observateur. Samtidig skrev han en rekke romaner på spansk.
Hans første roman på fransk, Sans la miséricorde du Christ (1985), ble tildelt Prix Femina. Hans artikler om klassisk litteratur er samlet under tittelen Une passion en toutes lettres («En lidenskap for ord»", 2001). Hans siste utgitt roman, Nostalgie de la maison de Dieu («Nostalgi for Guds hus»), kom i 2003.
Han ble i 1996 gitt stol nummer 2 i Det franske akademi som den første uten å ha fransk som morsmål. Han etterfulgte André Frossard.
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1985 – Prix Femina
- Offiser av Légion d'honneur
- Offiser av Ordre national du Mérite
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1967: Les Déserts dorés: (Denoël)
- 1969: Celle qui voyage la nuit: (Denoël)
- 1970: Les Autres, un soir d’été: (Gallimard)
- 1972: Ce moment qui s’achève: (Denoël)
- 1977: Le Traité des saisons: (Gallimard)
- 1982: L’Amour n’est pas aimé: (Gallimard)
- 1985: Sans la miséricorde du Christ: (Gallimard)
- 1988: Seules les larmes seront comptées.: (Gallimard)
- 1992: Ce que la nuit raconte au jour: (Grasset) ISBN 1565842405
- 1995: Le Pas si lent de l’amour: (Grasset)
- 1999: Comme la trace de l’oiseau dans l’air: (Grasset)
- 2001: Une passion en toutes lettres: (Gallimard)
- 2003: La nostalgie de la maison de Dieu: (Gallimard)
- Oversettelser til svensk
- 1989: Utan kristi barmhärtighet
- 1995: Vad natten berättar för dagen
- 1998: Kärlekens långsamma steg
- 2001: Som fågelns spår i luften
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 22. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021743, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Héctor Bianciotti, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009883[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bianciotti, le voyageur sans retour», verkets språk fransk, besøkt 13. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21484[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID hector-bianciotti, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID hector-bianciotti[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, oppført som Hector Biancotti, Académie française member ID hector-bianciotti, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ 03:47. «Falleció el escritor argentino Héctor Bianciotti». Clarin.com.
- ^ «Hector Bianciotti» Arkivert 27. mai 2012 hos Wayback Machine.. Academie-francaise.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hector Bianciotti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hector Bianciotti på Internet Movie Database
- (es) Dødsnotis