(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Henning Bødtker – Wikipedia Hopp til innhold

Henning Bødtker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henning Bødtker
Født14. aug. 1891Rediger på Wikidata
Svelvik
Død19. nov. 1975Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Regjeringsadvokat (1945–1962) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen
Kommandør av St. Olavs Orden
Finlands hvite roses orden
Nordstjerneordenen
Kongens fortjenstmedalje

Henning Bremer Bødtker (født 14. august 1891 i Svelvik, død 19. november 1975) var en norsk høyesterettsadvokat. Han var formann i hovedstyret for Den norske sagførerforening fra 1940 til han ble avsatt og fengslet av okkupasjonsmakten i 1941 - og videre fra 1945 til 1947 - og regjeringsadvokat fra 1945 til 1962[1].

Bødtker tok examen artium i 1909 og juridisk embetseksamen i 1913. Han var dommerfullmektig 1914-1916 og advokatfullmektig 1916-1918 og fikk bevilling som advokat i 1919. I 1916 var han formann i Studentersamfunnet. Fra 1919 til han ble utnevnt til regjeringsadvokat i 1945 drev han sin egen advokatforretning i Oslo.

Bødtker var sekretær for Den norske sagførerforening (nå Den norske advokatforening) fra 1929 til 1937 og medlem av foreningens hovedstyre fra 1938[2]. Han var styreformann i Fellesbanken i 1947-1964, formann for Nortraship-oppgjøret i 1944-1946, formann for oppgjørskommisjonen angående hvalfangerflåten i 1946-1947 og revisor for Den norske nobelkomité i 1946-1972. Han var også formann for Foreningen Nordens norske hovedstyre i 1950-1956 og formann i styret for Norsk kulelager AS og Norsk Trelleborg Gummi AS.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bødtker ble i 1955 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull og ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen, Finlands hvite roses orden og den svenske Nordstjerneordenen.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bødtker, Henning (1970). En advokat forteller. Oslo: Aschehoug. s. 141 og 162. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2015. Besøkt 5. desember 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]