(Translated by https://www.hiragana.jp/)
ISKCON – Wikipedia Hopp til innhold

ISKCON

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

ISKCON eller International Society for Krishna Consciousness er en hinduisk misjonsbevegelse, bedre kjent som Hare Krishna-bevegelsen. ISKCON ble etablert i 1966 av den indiske religiøse læreren A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada. Bevegelsen tilhører Gaudiya-Vaishnavismen, en tradisjon basert på de hellige skriftene Bhagavadgita og Srimad-Bhagavatam. De reglene og forskriftene som blir praktisert av ISKCON, var lært og sammenfattet i det femtende århundre av den religiøse reformatoren Shri Chaitanya Mahaprabhu og hans kollegaer, de seks Goswamier av Vrindavana.

Shri Chaitanya, som blir sett på som en direkte inkarnasjon av Krishna, var en viktig tenker innen bhakti-bevegelsen en religiøs vekkelse basert på følelsesmessig hengivelse, som på denne tid spredte seg over hele India. Bhaktivinoda Thakura brakte Chaitanyas bevegelse for Krishnabevissthet til et moderne publikum.

Vaishnavisme

[rediger | rediger kilde]

Vaishnavisme er en fellesbetegnelse for de ulike trosformene som vektlegger hengivenhet til en av Vishnu eller Krishnas mange former. Vaishnavismens røtter finner man allerede i vedaene, men det er vanlig å gå ut fra at dyrkelsen av en personlig guddom slik den praktiseres av moderne vaishnavaer fant form i de siste århundrene før vår tid[1]

Gaudiya-Vaishnava tradisjonen er monoteistisk (tror bare på én Gud) og dens høyeste guddom er Krishna. Han er også kjent som Rama, som betyr "den høyeste evige glede". Krishna og Rama er to av Vishnus ti avatarer eller inkarnasjoner. Vishnu identifiseres i denne tradisjonen også med Siddhartha Gautama (Buddha), Chaitanya, Jehovah og Allah. Det ytterste målet i Gaudiya Vaishnavismen er å utvikle kjærligheten mellom Gud og menneske.

Krishnabevegelsen anser dette ikke som et spørsmål om tro; men som en vitenskap. Det første skrittet for å oppnå slik kunnskap er å forstå forskjellen mellom en levende kropp og død kropp. Når noen dør, forlater sjelen (livskraften), kroppen. Det er altså bare den fysiske kroppen som dør når et menneske dør. Åndesjelen blir født gang på gang her i dette midlertidige universet som kun er et forvrengt speilbilde av det åndelige.

For å holde seg daglig på åndelig bevissthet har Krishnabevegelsens grunnlegger Shrìla Prabhupàda, gitt et skjema til hvert ISKCON-tempel som må følges. (Dette gjelder de som bor i tempel). En Krishnahengiven anbefales å stå opp 03.30 eller 04.00 hver morgen, for å delta på første morgenprogram. Man synger sammen og takker den åndelige mester som har initiert en i det åndelige liv. Man lovpriser deretter Krishnas hellige navn (Hare Krishna-mantraet). Alt dette skjer med tradisjonelle musikkinstrument i spesielle morgenmelodier (ragas) foran alteret. Deretter begynner de Krishnahengivne sin individuelle meditasjon på Hare Krishna-mantraet.

Klokka 07.00 begynner det andre morgenprogrammet, der man hilser og lovpriser guruen og Krishna og synger sanger og spiller melodier. Deretter holdes et filosofisk foredrag fra Shrimad-Bhagavatam. Deretter serves frokost og hver hengiven begynner sin dag ladet med åndelig energi for å holde sin bevissthet på et Gudsbevissthets plan. Åndelig liv begynner med to viktige regler og det er å kontrollere sinn og tanker. Derfor begynner dagen så tidlig fordi da er sinn og tanker rolige. Når de er rolige, er det mye lettere å meditere. Lykkes man å få bukt med dem på morgenen, er det enkelt å være fredfull og harmonisk hele dagen. Ens liv kan være full av stress og arbeid, men dagen blir så enkel og fokusert, ved hjelp av disse morgenprogrammer. På kvelden kl. 19.00 holdes det siste programmet, der man lovpriser Krishna med kveldsragas (melodier) og et filosofisk foredrag fra Bhagavad-gìtà. Deretter tar man et lett kveldsmåltid og går til sengs.

Krishnabevissthet er en vitenskapelig metode i åndelig selvrealisasjon. Om en Krishnahengiven følger strengt denne yoga-prosess under den åndelige mesterens veiledning, kommer man gradvis og virkeliggjøre sin innerste natur. Man kommer til å innse at man er det som gir liv til kroppen og ikke den døde materien: kroppen. Vi er evige åndesjeler, udødelighetens barn, som har havnet i dødens rike. I samme takt som man virkeliggjør sin virkelige identitet, en evig åndesjel, virkeliggjør man Gud og ens tilhørighet til Ham.

ISKCON anser harekrishna-mantraet som en sublim metode for å gjenopplive Krishna-bevisstheten, som etter sektens mening er en høy form for åndelig bevissthet, nedlagt i menneskets ånd fra skapelsen av. Dette mantraet ble anbefalt av Shri Chaitanya som et effektivt middel til sjelerensing, og ISKCON vakte først oppmerksomhet i Europa ved at disiplene sang dette mantraet på offentlige steder i Europas og Amerikas storbyer.

ISKCONs 7 formål

[rediger | rediger kilde]
  • Systematisk utbredelse av åndelig kunnskap og utdanning i teknikkene for åndelig liv
  • Utbredelse av bevisstheten om Krishnas Guddommelighet
  • Føre medlemmene av samfunnet sammen med hverandre og nærmere til Krishna
  • Å lære og å oppmuntre sankirtana-bevegelsen
  • Å opprette hellige steder for medlemmer og storsamfunnet
  • Å oppmuntre folk generelt til en vegetarisk livsstil uten noen form for rusmidler
  • Å daglig meditere på Krishnas Hellige navn, som vei til åndelig erkjennelse

Hare-Krishna-bevegelsene

[rediger | rediger kilde]

ISKCON har siden grunnleggelsen utviklet seg til en verdensomspennende organisasjon som hevdes å omfatte 10 000 templer og 250 000 menigheter. Den omfatter mer enn 350 sentre, 60 jordbrukssamfunn, 50 skoler og 60 restauranter over hele verden.

De fleste ISKCON medlemmene praktiserer Krishnabevegelsens lære hjemme, på jobb eller sammen med andre. Mange av dem som er medlemmer i tempelet er i opplæring, eller tjener som prester i menigheter eller som misjonærer.

Hare Krishna-bevegelsen kom til Norden etter at noen svensker møtte Prabhupada i London og Tyskland. Det er i dag 3 templer i Stockholm, 1 i København, 1 i Århus og 1 i Oslo.

Organisasjonen hevder å ha hatt ca. 1000 medlemmer i Norge rundt 1995, og at det var omtrent 3000 ti år seinere. Men betydningen av denne religionen for Norden består ikke først og fremst i medlemmenes antall, men i at organisasjonen gir ansikt til en spesiell form for Vaisnavisme.

ISKCON driver tempel på Ekeberg i Oslo og vegetarisk restaurant på Majorstua i Oslo.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gavin Flood: An Introduction to Hinduism. Cambridge University press. 1996

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]