(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake – Wikipedia Hopp til innhold

Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Imperiet slår tilbake»)
Imperiet slår tilbake
orig. The Empire Strikes Back
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Eventyr / Action / Fantasy
Utgivelsesår1980
Prod.landUSA
Lengde2 t. 4 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense11 (1997)
9 (2020)
12 (1980) (Norge)
Bak kamera
RegiIrvin Kershner
ProdusentGary Kurtz
ManusforfatterLeigh Brackett
Lawrence Kasdan
Basert påStar Wars
MusikkJohn Williams
SjeffotografPeter Suschitzky
KlippPaul Hirsch
Foran kamera
Hovedrolle(r)Mark Hamill
Harrison Ford
Carrie Fisher
Annen informasjon
Budsjett18–33 mill. dollar
Totalomsetning534,1–538,4 mill. dollar
Prod.selskapLucasfilm
Premiere17. mai 1980 (USA)
10. august 1980 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
Åpningstekst
Det ser mørkt ut for
opprørerne. Selv om
Dødsstjernen er knust,
har Imperiets tropper
fordrevet opprørerne fra
den skulte basen deres og
jaget dem gjennom hele
galaksen.
En gruppe frihetskjempere er
på flukt fra Imperiets tropper.
Under Luke Skywalkers
ledelse har de opprettet en
en ny og hemmelig base på den
fjerne isplaneten Hoth.
Den onde Darth Vader er
besatt av tanken om å finne
unge Skywalker, og har
sendt tusenvis av spionsonder
ut i rommet....

Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake (originaltittel: Star Wars: Episode V — The Empire Strikes Back) er en amerikansk science fiction- og eventyrfilm fra 1980 regissert av Irvin Kershner. Dette er den andre Star Wars-filmen som ble laget, men er nummer fem i sagaen. Filmen handler om Darth Vaders jakt på opprørerne. Han er spesielt interessert i den unge Luke Skywalker, som har blitt en lederskikkelse hos dem. Ferden starter på isplaneten Hoth og ender til slutt på gassplaneten Bespin. I mellomtiden må Luke reise til sumpplaneten Dagobah for å treffe en viss Yoda som skal gjøre ham til jedi.

Sciencefictionfilmen Star Wars (1977) gikk over alle forventninger. Den gikk i et stort overskudd, ble ansett som revolusjonerende på det tekniske, og fikk kultstatus på kort tid. Regissøren George Lucas nektet å bli en del av Hollywoods filmindustri, og finansierte filmen med det han hadde igjen etter forrige film, samt en rekke lån.[1] Lucas bestemte seg for å ikke regissere oppfølgeren, siden det ville bety å stoppe arbeidet på filmene han drev med. Han spurte Irvin Kershner, som han kjente fra filmskolen USC School of Cinematic Arts.[2]

Filmen starter med at Imperiets stjernedestroyere sender ut spionsonder for å lete etter opprøreralliansen. En av sondene lander på den snøplaneten Hoth, hvor alliansen har etablert en hemmelig base. Landingen blir oppdaget av Luke Skywalker, men før han får undersøkt hva det er, blir han angrepet av et isnømonster og bragt til monstrets hule. Når han kommer til bevissthet klarer han å drepe monsteret og befri seg selv ved hjelp av lyssabelen sin, men går seg vill i issødet. Idet han holder på å fryse ihjel, ser han ett kraftspøkelse av Obi-Wan Kenobi som forteller ham at han må reise til planeten Dagobah for å lære å bruke «Kraften» hos jedimesteren Yoda. Like etter blir han reddet av Han Solo.

Tilbake på opprørernes base oppdager de at Imperiet har funnet dem, og iverksetter evakuering. Under evakueringen setter Imperiet igang et bakkeangrep der hovedstyrken består av gigantiske krigsroboter på fire bein. Flere av dem blir ødelagt i et voldsomt motangrep med snøspeedere ledet av Luke Skywalker, men opprørernes skjoldgenerator blir ødelagt og Han Solo, Chewbacca og Leia Organa klarer så vidt å unnslippe Darth Vaders styrker før de inntar basen.

Etter evakueringen følger Luke Obi-Wans råd og reiser til planeten Dagobah, som viser seg å være en sumpplanet. Der møter han Yoda, som viser seg å være alt annet enn det Luke forventet å møte. Omsider begynner Yoda å trene ham i bruk av Kraften.

Han Solo, Leia og Chewie flykter fra Imperiet gjennom et astroidebelte før de kommer til gassplaneten Bespin, hvor Lando Calrissian, en tidligere venn av Han, bor. Han forråder dem og gir dem til Imperiet og Boba Fett, en dusørjeger som skal fange Han Solo for Jabba the Hutt.

På Dagobah føler Luke at vennene hans er i fare, og trosser Yodas råd om ikke å dra. I mellomtiden blir Han frosset ned og gitt til Boba Fett. Leia og Chewbacca kommer seg fri med hjelp av Lando, men kommer for sent til å ta tilbake Han.

Luke ankommer Bespin, og møter Darth Vader. De duellerer, og etter en lang kamp hugger Darth Vader av hånden til Luke. Han forteller Luke at han er hans far, og ber Luke om å gå over til den mørke siden slik at de kan styrte Keiseren og styre galaksen sammen. Luke kan knapt tro det han hører og flykter ved å hoppe ned i en søppelsjakt. Han blir hengende i en innretning på undersiden av den gedigne konstruksjonen. Når alt håp synes å være ute blir han reddet av Leia.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Filmingen varte fra 5. mars til 24. september 1979. En del av Hoth-scenene ble filmet i Norge i området mellom Finse og Hardangerjøkulen. Bjørn Jacobsen, daværende markedssjef for Fox Norge, satte produsenten Gary Kurtz på ideen om innspilling i Norge på grunn av god tilgang på snø og is. Jacobsen foreslo Finse der var transport (jernbane), hotell og et snødekt øde landskap. Produsenten sendte tidlig i 1978 et team på befaring og de konkluderte med at Finse var ideelt og innspillingen begynte i mars 1979. Jacobsen bisto med det praktiske, tok i mot skuespillerne og var kontaktperson. Det var et mannskap på rundt 80 tilstede på Finse for å gjennomføre innspillingen. Harrison Ford og Mark Hamill var 10-12 dager på Finse for å spille sine scener. På grunn av uvær ble noe av innspillingen flyttet nærmere stasjonen/hotellet, blant annet ble en scene innspilt noen meter fra hotellet og med kameraet i døråpningen. Elin Erichsen, Ola Solum, Dag Alveberg og Petter Borgli var involvert i innspillingen. Drammen Røde Kors stilte med statister, blant statistene var Arve Juritzen og Odd Johan Nelvik.[4][5] Kampen mot AT-ATene ble filmet på isbreen i Middalen. Under innspillingen på Finse bodde filmcrewet på Ustaoset. Scenen hvor Luke går ut av Wampa-hulen ble filmet ut gjennom døren på hotellet, mens Mark Hamill løp ut og filmet scenen i snøstormen.

Scenene på Dagobah, Bespin og på innsiden av Hothbasen ble filmet på Elstree Studios i London. Blant statistrollene hos opprørerne og i Imperiets stormtropper er Arve Juritzen, Odd Johan Nelvik, Bernhard A. Steen og Tom Egeland.[6]

29. juli 2003, under produksjonen av Star Wars Episode III: Sithene tar hevn, filmet George Lucas nye scener med Ian McDiarmid som Keiseren for den nye DVD-utgaven (se under).

Økonomi og popularitet

[rediger | rediger kilde]

Imperiet slår tilbake innbrakte $538 millioner på verdensbasis, hvorav $209 millioner i USA alene. Dette gjorde den til den mest innbringende filmen på amerikansk kino i 1980.[7] Den innbrakte dobbelt så mye som Hvordan bli kvitt sjefene, som havnet på andreplass.[8] Inflasjonsjustert er Imperiet slår tilbake (per 2019) den femte mest innbringende av Star Wars-filmene og den fjerde mest innbringende av de seks i den opprinnelige sagaen.[9]

Produksjonskostnadene var på ca $18 millioner.[7]

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 95 % på Rotten Tomatoes,[10] 82 % på Metacritic[11] og fire av fire filmruller i Film Max.[12] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav nyutgaven 4 av 4 stjerner i 1997. Det gjorde også Leonard Maltin.[13]

Filmmusikken

[rediger | rediger kilde]
Se også Musikken i Star Wars.

24. september ble et CD-sett med nyinnspilt musikk fra filmen sluppet i forbindelse med DVD-utgivelsen. John Williams har komponert og dirigert musikken, mens London Symphony Orcestra fremførte. Blant temaene som ble komponert for filmen har særlig temaene The Imperial March, Yoda's Theme og Han Solo and the Princess blitt husket for ettertiden.

CD 1

  1. 20th Century Fox Fanfare (0:22)
  2. Main Title/The Ice Planet Hoth (8:08)
  3. The Wampa's Lair/Vision of Obi-Wan/Snowspeeders Take Flight (8:44)
  4. The Imperial Probe/Aboard the Executor (4:22)
  5. The Battle of Hoth (The Ion Cannon/Imperial Walkers/Beneath the At-At/Escape in the Millennium Falcon) (14:48)
  6. The Asteroid Field (4:15)
  7. Arrival at Dagobah (4:52)
  8. Luke's Nocturnal Visitor (2:34)
  9. Han Solo and the Princess (3:26)
  10. Jedi Master Revealed/Mynock Cave (5:43)
  11. The Training of a Jedi Knight/The Magic Tree (5:16)

CD 2

  1. The Imperial March(Darth Vader's Theme) (3:02)
  2. Yoda's Theme (3:30)
  3. Attacking a Star Destroyer (3:04)
  4. Yoda and the Force (4:02)
  5. Imperial Starfleet Deployed/City in the Clouds (6:03)
  6. Lando's Palace (3:53)
  7. Betrayal at Bespin (3:46)
  8. Deal With the Dark Lord (2:36)
  9. Carbon Freeze/Vader's Trap/Departure of Boba Fett (11:50)
  10. The Clash of Lightsabers (4:17)
  11. Rescue from Cloud City/Hyperspace (9:08)
  12. The Rebel Fleet/End Title (6:27)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Empire of Dreams: The Story of the Star Wars Trilogy. Star Wars Trilogy Box Set DVD documentary. [2004]
  2. ^ «Behind the Scenes: The Empire Strikes Back». American Cinematographer. Besøkt 18. desember 2015. 
  3. ^ «Those Yoda Guys». 
  4. ^ «Han fikk «Star Wars» til Norge». www.vg.no. 17. desember 2015. Besøkt 5. mars 2022. 
  5. ^ «Nostalgisk nedtur». www.vg.no. Besøkt 5. mars 2022. 
  6. ^ Reidar Spigseth (30. april 2014). «De norske Star Wars-heltene – 25-årsmarkeringen». Besøkt 12. desember 2017. 
  7. ^ a b «The Empire Strikes Back (1980) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 15. mai 2019. 
  8. ^ «1980 Yearly Box Office Results - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 15. mai 2019. 
  9. ^ «Star Wars Movies at the Box Office - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 15. mai 2019. 
  10. ^ «Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back (1980)». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 14. mai 2019. 
  11. ^ «Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back». Metacritic. Besøkt 14. mai 2019. 
  12. ^ Bakke, Tormod; Paulsen, Kenneth (1996). Film max 1997. Oslo: Schibsted. s. 270. ISBN 9788251616416. 
  13. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (på engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]