(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Indiaskjelldyr – Wikipedia Hopp til innhold

Indiaskjelldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Indiaskjelldyr
Nomenklatur
Manis crassicaudata
E. Geoffroy, 1803
Populærnavn
indiaskjelldyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSkjelldyr
FamilieSkjelldyrfamilien
SlektManis
Økologi
Habitat: terrestrisk
Inndelt i

Indiaskjelldyr (Manis crassicaudata) inngår som én av fire arter i slekten Manis (asiatiske skjelldyr), som videre er én av tre slekter i skjelldyrfamilien (Manidae). Den er monotypisk og hovedsakelig utbredt i Sør-Asia.

Arten er ifølge IUCNs rødliste sterkt truet av utryddelse.[1] Skjelldyrene er mer utsatt for såkalt trafficking enn alle andre dyr på kloden vår.[2]

Indiaskjelldyret blir cirka 148 cm lang og veier typisk cirka 8–16 kg[3], men enkeltindivider kan veie mer. Arten lever solitært og er nattaktiv. Habitatet varierer fra tropisk regnskog til sub-tropisk torneskog og karrige og uttørkede områder. Indiaskjelldyret eter maur og termitter. Det graver opp boligene til insektene for å komme til maten, og den graver også ut huler i bakken for å finne ly og søvn. Det er kjent at arten kan bli opp mot 19 år gammel i fangenskap.[4]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Indiaskjelldyr er utbredt i Sør-Asia, inkludert i deler av Pakistan, det meste av India, deler av Nepal og Bangladesh, og på Sri Lanka.[1]

Skjelldyr er mer utsatt for ulovlig jakt og handel enn noe annet dyr i hele verden.[5] Kjøttet regnes av noen for å være en eksklusiv delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin,[5] selv om alle artene er fredet. I april 2019 oppdaget tollmyndighetene i Singapore en container på vei til Vietnam fra Nigeria, som ifølge papirene skulle inneholde kassiafrø. Den viste seg å inneholde skjell fra to afrikanske skjelldyrarter, til en verdi av 38 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer cirka 17 000 skjelldyr og var det største beslaget i verden, noen sinne.[5] Én uke senere dukker det opp en ny container, på vei til den samme destinasjonen, som viste seg å inneholde skjell etter hele 21 000 skjelldyr.[5]

To av skjelldyrartene er såkalte EDGE-arter, kinaskjelldyr og malayskjelldyr, som regnes blant verdens mest truede dyrearter. Begge står også på EDGE fokal-art liste og er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse, sammen med filippinskjelldyr.[6][7][8] I tillegg er indiaskjelldyr,[1] hvitbukskjelldyr[9] og kjempeskjelldyr[10] sterkt truet og savanneskjelldyr[11] og langhaleskjelldyr[12] sårbare.

Bevaringsprogram

[rediger | rediger kilde]

Det finnes bevaringsprogram for indiaskjelldyr hvor dyr avles i fangenskap, for å slippes ut i naturen senere.[13][14]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Gaubert et al. (2018).[15]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Mahmood, T., Challender, D., Khatiwada, A., Andleeb, S., Perera, P., Trageser, S., Ghose, A. & Mohapatra, R. 2019. Manis crassicaudata. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12761A123583998. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12761A123583998.en. Downloaded on 16 May 2020.
  2. ^ Heinrich, S., Wittman, T.A., Ross, J.V., Shepherd, C.R., Challender, D.W.S., and Cassey, P. (2017). The Global Trafficking of Pangolins: A comprehensive summary of seizures and trafficking routes from 2010–2015. TRAFFIC, Southeast Asia Regional Office, Petaling Jaya, Selangor, Malaysia.
  3. ^ Mahmood, Tariq (1. januar 2020). «Chapter 5 - Indian pangolin Manis crassicaudata (Geoffroy, 1803)». I Challender, Daniel W. S. Pangolins (på engelsk). Academic Press. s. 71–88. ISBN 978-0-12-815507-3. Besøkt 6. september 2022. 
  4. ^ Daniel W.S. Challender, Helen C. Nash and Carly Waterman (eds.) (2020) Pangolins: Chapter 5 - Indian pangolin Manis crassicaudata (Geoffroy, 1803). Pages 49-70. doi: https://doi.org/10.1016/B978-0-12-815507-3.00005-8
  5. ^ a b c d Reuters (2019-4-10) «Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019. 
  6. ^ Challender, D., Wu, S., Kaspal, P., Khatiwada, A., Ghose, A., Ching-Min Sun, N., Mohapatra, R.K. & Laxmi Suwal, T. 2019. Manis pentadactyla (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12764A168392151. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12764A168392151.en. Downloaded on 16 May 2020.
  7. ^ Challender, D., Willcox, D.H.A., Panjang, E., Lim, N., Nash, H., Heinrich, S. & Chong, J. 2019. Manis javanica. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12763A123584856. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12763A123584856.en. Downloaded on 16 May 2020.
  8. ^ Schoppe, S., Katsis, L. & Lagrada, L. 2019. Manis culionensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T136497A123586862. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T136497A123586862.en. Downloaded on 16 May 2020.
  9. ^ Pietersen, D., Moumbolou, C., Ingram, D.J., Soewu, D., Jansen, R., Sodeinde, O., Keboy Mov Linkey Iflankoy, C., Challender, D. & Shirley, M.H. 2019. Phataginus tricuspis. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12767A123586469. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12767A123586469.en. Downloaded on 16 May 2020.
  10. ^ Nixon, S., Pietersen, D., Challender, D., Hoffmann, M., Godwill Ichu, I., Bruce, T., Ingram, D.J., Matthews, N. & Shirley, M.H. 2019. Smutsia gigantea. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12762A123584478. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12762A123584478.en. Downloaded on 16 May 2020.
  11. ^ Pietersen, D., Jansen, R. & Connelly, E. 2019. Smutsia temminckii. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12765A123585768. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12765A123585768.en. Downloaded on 16 May 2020.
  12. ^ Ingram, D.J., Shirley, M.H., Pietersen, D., Godwill Ichu, I., Sodeinde, O., Moumbolou, C., Hoffmann, M., Gudehus, M. & Challender, D. 2019. Phataginus tetradactyla. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12766A123586126. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12766A123586126.en. Downloaded on 16 May 2020.
  13. ^ Mohapatra, Rajesh Kumar; Panda, Sudarsan (19. november 2014). «Behavioural Descriptions of Indian Pangolins (Manis crassicaudata) in Captivity». International Journal of Zoology (på engelsk). 2014: e795062. ISSN 1687-8477. doi:10.1155/2014/795062. Besøkt 6. september 2022. 
  14. ^ Perera, Priyan; Karawita, Hasitha (1. mars 2020). «An update of distribution, habitats and conservation status of the Indian pangolin (Manis crassicaudata) in Sri Lanka». Global Ecology and Conservation (på engelsk). 21: e00799. ISSN 2351-9894. doi:10.1016/j.gecco.2019.e00799. Besøkt 6. september 2022. 
  15. ^ Gaubert, P., Antunes, A., Meng, H., Miao, L., Peigné, S., Justy, F., ... & Verheyen, E. (2018). The complete phylogeny of pangolins: scaling up resources for the molecular tracing of the most trafficked mammals on earth. Journal of Heredity, 109(4), 347-359. doi: https://doi.org/10.1093/jhered/esx097

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata