Indrek Kannik
| Indrek Kannik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. nov. 1965[1] (58 år)Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, offentlig tjenesteperson, idrettsleder, sportspersonlighet | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | NATO Defense College Tallinn Technical Gymnasium[1] Universitetet i Tartu[1] | ||
| Parti | Det sosialdemokratiske partiet (1998–2007)[2] Det republikanske og konservative folkepartiet (1994–1998) Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1994) Det republikanske samlingspartiet (1990–1992) | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Den hvite stjernes orden (2005) | ||
Indrek Kannik (født 1965) er en estisk utenrikstjenestemann og politiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han gikk gymnaset i Tallinn og studerte journalistikk ved Universitetet i Tartu i glasnosttiden.[3] Han var med i den estiske studentbevegelsen, og Kannik ble blant de unge, nyutdannede som kom til makten i det uavhengige Estland.[4]
Ved de første frie parlamentsvalgene i 1992 ble Kannik valgt inn i parlamentet for det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland».[3] I januar 1994, 29 år gammel, ble han forsvarsminister i Mart Laars regjering, men ble av uklare grunner presset ut av regjeringen i mai samme år. Kannik kom i et motsetningsforhold til Laar, og han tilhørte dem som så brøt ut av valgforbundet og dannet Det republikanske og konservative folkepartiet.[5] Kannik gikk ut av parlamentet i 1999.[3] Da hadde partiet hans allerede gått sammen med sosialdemokratene, anført av Toomas Hendrik Ilves.[6]
Kannik var utenriksredaktør i Postimees fra 2000 til 2001.[3] Senere har han arbeidet for Estlands forsvarsministerium, etterretningstjenesten og EUs østlige partnerskap. Han spilte en viktig rolle for Estlands tilslutning til NATO i 2004. Fra 2006 til 2011 var han sikkerhetspolitisk rådgiver for Estlands president Toomas Hendrik Ilves.[7][8][9]
I 2020 ble han direktør for International Center for Defense and Security (ICDS) i Tallinn.[7][8]
For arbeidet med Estlands NATO-medlemskap ble han hedret med 3. klasse av Den hvite stjernes orden i 2005.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL person-ID Indrek_Kannik, besøkt 20. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Search for a party member as of 18.03.2022», besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Alaküla, Allan (red.) (2000). «Kannik, Indrek». Kes on kes? Eesti 2000 (på estisk). Tallinn: Ekspresskataloogide. s. 59. ISBN 978-9985-60-789-3.
- ^ Kalniņš, Valts (2017). «The world's smallest virtuous circle: Estonia». I Mungiu-Pippidi, Alina og Johnston, Michael. Transitions to Good Governance: Creating Virtuous Circles of Anticorruption (på engelsk). Edward Elgar Publishing. s. 106 og 124. ISBN 978-1-78643-915-4.
- ^ Banks, Arthur S. og Muller, Thomas C. (red.) (1998). «Estonia: Political parties». Political Handbook of the World 1998: Governments and Intergovernmental Organizations as of January 1, 1998 (på engelsk). New York: CSA Publications. s. 302. ISBN 978-1-349-14953-7.
- ^ «Riigikogu Parempoolsed liikmed astusid Talurahva Erakonda». Õhtuleht (på estisk). ETA. 21. mars 1998. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ a b «Indrek Kannik» (på engelsk). International Center for Defense and Security. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ a b «Indrek Kannik appointed new ICDS director» (på engelsk). ERR. 30. oktober 2020. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ «Indrek Kannik will become the Counsellor to the President of the Republic on Security Issues». Estlands president. 19. oktober 2006. Arkivert fra originalen 17. desember 2014. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ «Bearers of decorations» (på engelsk). Estlands president. Besøkt 22. februar 2021.