(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Indrek Kannik – Wikipedia Hopp til innhold

Indrek Kannik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Indrek Kannik
Født25. nov. 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Tallinn
BeskjeftigelseJournalist, politiker, offentlig tjenesteperson, idrettsleder, sportspersonlighet Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av det estiske Riigikogu (Estlands 7. parlament)
  • Estlands forsvarsminister (1994–1994)
  • medlem av det estiske Riigikogu (Estlands 8. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedNATO Defense College
Tallinn Technical Gymnasium[1]
Universitetet i Tartu[1]
PartiDet sosialdemokratiske partiet (19982007)[2]
Det republikanske og konservative folkepartiet (19941998)
Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (19921994)
Det republikanske samlingspartiet (19901992)
NasjonalitetEstland
Utmerkelser3. klasse av Den hvite stjernes orden (2005)

Indrek Kannik (født 1965) er en estisk utenrikstjenestemann og politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han gikk gymnaset i Tallinn og studerte journalistikk ved Universitetet i Tartu i glasnosttiden.[3] Han var med i den estiske studentbevegelsen, og Kannik ble blant de unge, nyutdannede som kom til makten i det uavhengige Estland.[4]

Ved de første frie parlamentsvalgene i 1992 ble Kannik valgt inn i parlamentet for det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland».[3] I januar 1994, 29 år gammel, ble han forsvarsminister i Mart Laars regjering, men ble av uklare grunner presset ut av regjeringen i mai samme år. Kannik kom i et motsetningsforhold til Laar, og han tilhørte dem som så brøt ut av valgforbundet og dannet Det republikanske og konservative folkepartiet.[5] Kannik gikk ut av parlamentet i 1999.[3] Da hadde partiet hans allerede gått sammen med sosialdemokratene, anført av Toomas Hendrik Ilves.[6]

Kannik var utenriksredaktør i Postimees fra 2000 til 2001.[3] Senere har han arbeidet for Estlands forsvarsministerium, etterretningstjenesten og EUs østlige partnerskap. Han spilte en viktig rolle for Estlands tilslutning til NATO i 2004. Fra 2006 til 2011 var han sikkerhetspolitisk rådgiver for Estlands president Toomas Hendrik Ilves.[7][8][9]

I 2020 ble han direktør for International Center for Defense and Security (ICDS) i Tallinn.[7][8]

For arbeidet med Estlands NATO-medlemskap ble han hedret med 3. klasse av Den hvite stjernes orden i 2005.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL person-ID Indrek_Kannik, besøkt 20. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Search for a party member as of 18.03.2022», besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Alaküla, Allan (red.) (2000). «Kannik, Indrek». Kes on kes? Eesti 2000 (på estisk). Tallinn: Ekspresskataloogide. s. 59. ISBN 978-9985-60-789-3. 
  4. ^ Kalniņš, Valts (2017). «The world's smallest virtuous circle: Estonia». I Mungiu-Pippidi, Alina og Johnston, Michael. Transitions to Good Governance: Creating Virtuous Circles of Anticorruption (på engelsk). Edward Elgar Publishing. s. 106 og 124. ISBN 978-1-78643-915-4. 
  5. ^ Banks, Arthur S. og Muller, Thomas C. (red.) (1998). «Estonia: Political parties». Political Handbook of the World 1998: Governments and Intergovernmental Organizations as of January 1, 1998 (på engelsk). New York: CSA Publications. s. 302. ISBN 978-1-349-14953-7. 
  6. ^ «Riigikogu Parempoolsed liikmed astusid Talurahva Erakonda». Õhtuleht (på estisk). ETA. 21. mars 1998. Besøkt 22. februar 2021. 
  7. ^ a b «Indrek Kannik» (på engelsk). International Center for Defense and Security. Besøkt 22. februar 2021. 
  8. ^ a b «Indrek Kannik appointed new ICDS director» (på engelsk). ERR. 30. oktober 2020. Besøkt 22. februar 2021. 
  9. ^ «Indrek Kannik will become the Counsellor to the President of the Republic on Security Issues». Estlands president. 19. oktober 2006. Arkivert fra originalen 17. desember 2014. Besøkt 22. februar 2021. 
  10. ^ «Bearers of decorations» (på engelsk). Estlands president. Besøkt 22. februar 2021. 
Autoritetsdata