Ingier (slekt)
Utseende
Ingier er ei norsk slekt som stammer fra gården Ingier i Ullensaker,[1] der gårdsdattera Marte Jakobsdatter (1673–1710) omkring i 1699 ble gift med dragonrytter Christopher Hansen (1673–1748) hvis sønn tok etternavnet Hansen Ingier. Deler av etterslekten eide Ljangodset fra 1799 til ut på 1900-tallet.
Kjente etterkommere
[rediger | rediger kilde]- Frithjof Ingier (1849–1905) Høyre-politiker
- Alexandra Ingier (1867–1940), lege som i 1914 ble første norske kvinne med dr.med.
- Lasse Ingier Ottesen (født 1974), skihopper
Utdrag av slektstre
På gården bodde Jacob Christensen Blekstad og kona Kari Halvorsdatter. Deres datter het Marte.[2]
Treliste
- Marte Jakobsdatter (1673–1710) fra gården Ingier, gift 1699 med dragonrytter Christopher Hansen (1673–1748), sønn av Hans Jørgenssøn (–1722) fra Vang i Gjerdrum
- Hans Christophersen Ingier (1715–95), løytnant gift med Anne Schulstad (1733–1811)
- Christopher Hansen Ingier (1756–1825) premierløytnant gift med Karen Schjeldrup Hals (–1843)
- Knud Martin Hals Ingier (1794–1871) oberstløytnant
- Christopher Ingier (1829–88) lege i Blaker gift med Eleonore Genevivie Félicie Bull (1843–1923), dattera til fiolinisten Ole Bull
- Alexandra Felicité Villeminot Ingier (1867–1940), ugift lege, første norske kvinne med dr.med.
- Anna Cecilie Moltzau Ingier (1868–1958), ugift folkeskolelærerinne
- Lucie Ingier (1871–1943) g. bidragsfogd Marcus Jonassen fra Moss
- Anne Margrete Jonassen (1912–89) g. operasanger Arne Hendriksen, sønn av Ulrik Hendriksen
- Knut Hendriksen (1944–) operaregissør
- Anne Margrete Jonassen (1912–89) g. operasanger Arne Hendriksen, sønn av Ulrik Hendriksen
- Christopher Ingier (1829–88) lege i Blaker gift med Eleonore Genevivie Félicie Bull (1843–1923), dattera til fiolinisten Ole Bull
- Lars Ingier (1797–1870) kansellist og arkivar ved generalstaben, gift 1824 med Karen Helene Holm (1801).[3]
- Frederik Ingier (1805–82) prest og grundtvigianer gift med Sara Charlotte Ording (1804-1891)
- Hans Christian August Ingier (1841–1916) fra Ramnes i Vestfold, prest, gift med Agnes Emilie Mohn (1851–1931)
- Fredrik Samuel Ingier (1872–1958) fra Vanylven, trafikkdirektør fra 1937 til 1941 gift med Anna Benjamine Hoel.[4]
- Hans Christian August Ingier (1841–1916) fra Ramnes i Vestfold, prest, gift med Agnes Emilie Mohn (1851–1931)
- Knud Martin Hals Ingier (1794–1871) oberstløytnant
- Lars Hansen Ingier (1760–1828) oberstløytnant og generalveimester som i 1799 ervervet Stubljan og Hvitebjørn. Gift 1792 med Gjertrud Maren Juel (1773–1850), som var niesa til Maren Juel som frem til 1799 eide Stubljan
- Peter Olavus Marcus Marius Ingier (1804–1864), drev fra 1851 firmaet M. & H.Ingier med broren
- Hans Helle Juel Ingier (1810–1884) gift 1844 med Petronelle Mathea Rosenberg (–1897)
- Frithjof Ingier (1849–1905) Høyre-politiker som ga navn til Ingiers vei (Oslo) og overtok Stubljan i 1884. Gift 1872–1900 med Johanne Fredrikke Fuhr (1851–1937) og fra 1905 med Christine von der Lippe (1868–1933), datter av Jacob Von der Lippe (1828). Johanne overtok Stubljan i 1933 og ga ellers navn til Ingierstrand bad (oppført 1934) i Oppegård kommune som hun også eide
- Thea Ingier (1878–1959) gift 1900 med forretningsmannen Harald Sundt (1873–1952) av Sundt (slekt)
- Frithjof Ingier (1849–1905) Høyre-politiker som ga navn til Ingiers vei (Oslo) og overtok Stubljan i 1884. Gift 1872–1900 med Johanne Fredrikke Fuhr (1851–1937) og fra 1905 med Christine von der Lippe (1868–1933), datter av Jacob Von der Lippe (1828). Johanne overtok Stubljan i 1933 og ga ellers navn til Ingierstrand bad (oppført 1934) i Oppegård kommune som hun også eide
- Christopher Hansen Ingier (1756–1825) premierløytnant gift med Karen Schjeldrup Hals (–1843)
- Hans Christophersen Ingier (1715–95), løytnant gift med Anne Schulstad (1733–1811)
-
Ljan som var i Ingierfamiliens eie 1799 til omkring 1950
-
Frithjof Ingier (1849–1905) Høyre-politiker som overtok Stubljan i 1884.
-
Ingierstrand bad (åpnet 1934) i Oppegård
-
Lars Ingier (1797–1870) ble arkivar
-
Fredrik Samuel Ingier (1872–1958) ble trafikkdirektør
-
Alexandra Ingier (1867–1940) ble lege
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Terje Bratberg, Ingier i Store norske leksikon.
- ^ Marte Jakobsdatter Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine..
- ^ Ingier, Lars i Norsk Forfatterleksikon, 1814–1880.
- ^ Ingier, Frederik Samuel i Hvem er Hvem, 1948.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Haagen Krog Steffens (1898). Hvitebjørn og Stubljan: en norsk gaards og slegts historie. Christiania: H.K. Steffens.
- Johannessen, Finn Erhard (1955-) (1990). Fint folk i bratte bakker: Ljans historie. [Oslo]: Selskapet til Ljans vel. ISBN 8299227208.
- Willy Østberg (1996). Historien til gården Søndre Oppegård. [Kolbotn]: Oppegård kommune.
Autoritetsdata