Innocens VII
| Innocens VII Innocentius VII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Cosimo de' Migliorati 1336 Sulmona | ||
| Død | 6. november 1406 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Perugia | ||
| Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
| Dåpsnavn | Cosimo Gentile de’ Migliorati | ||
| Valgt | 17. oktober 1404 | ||
| Innsatt | Oktober 1406 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Bonifatius IX | ||
| Etterfølger | Gregor XII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Innocens VII (født Cosimo Gentile de’ Migliorati i 1336 i Sulmona, død 6. november 1406 i Roma) var pave i Roma fra 17. oktober 1404 til sin død drøyt to år senere. Samtidig var Benedikt XIII motpave i Avignon.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cosimo Migliorati kom fra en enkel familie i Abruzzifjellene.[trenger referanse] Han studerte kanonisk rett, underviste en tid i dette i Perugia og Padova, og ble sponsret av sin lærer Giovanni da Legnano for en reise til Roma.[trenger referanse]
Kirkelig karriere
[rediger | rediger kilde]I Roma tok pave Urban VI ham opp i kuriens tjeneste. I ti år var han i England, ble i 1386 biskop i Bologna, og året derpå erkebiskop av Ravenna.
Den 18. desember 1389 utnevnte pave Bonifatius IX ham til kardinalprest med Santa Croce in Gerusalemme som tittelkirke, og til camerlengo i 1396. Paven anvendte ham som legat i mange vanskelige diplomatiske oppdrag.[trenger referanse]
Da paven døde, befant det seg flere delegater fra motpaven Benediktus XIII i Roma. Kardinalene avla sammen en ed om at hvem som enn skulle velges til pave, skulle denne legge ned tiaraen dersom dette skulle være nødvendig for å bilegge det store skisma.
Pave
[rediger | rediger kilde]De åtte kardinaler som deltok i pavevalget valgte enstemmig Migliorati til pave den 17. oktober 1404, og han tok da navnet Innocens VII. Ghibellinerne stilte til med oppløp da de fikk høre hvem som var blitt pave, men Ladislaus av Napoli, som var av slekten Colonna, hastet til Roma med sine soldater og gjenopprettet orden der.[trenger referanse]
Innocens begikk et feilgrep da han utpekte kardinal-nepote, fordi vedkommende lot henrette elleve partisaner rett etter at de hadde hatt et møte med paven.[trenger referanse] Hendelsen førte til opprør, og paven måtte flykte til Viterbo sammen med sine kardinaler og sitt hoff for å unnslippe romernes vrede. Nok en gang inngrep Ladislaus med sine tropper, og i januar 1405 anerkjente romerne pavens verdslige makt igjen. Denne gang forsøkte imidlertid Ladislaus å benyttet sitt overtak til å skaffe seg reell makt over Kirkestaten. Det førte til at paven ekskommuniserte ham.
Det første Innocens lot gjøre etter at han var blitt pave, var å innkalle et møte for å løse skismaet. Politiske forhold gjorde at han ikke kunne garantere motpavens sikkerhet, noe motpaven utnyttet til å hevde at Innocens motarbeidet hans ansatser til å få en slutt på skismaet.[trenger referanse]
Selv om pave Innocens viste seg fullstendig uegnet til å få slutt på de indrekirkelige motsetninger, hadde han en positiv betydning var at han generelt var åpen av sinn overfor vitenskapene og sørget for å etablere en lærestol for gresk språk ved Universitetet i Roma.[trenger referanse]
Innocens VII døde brått i november 1406.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Amedeo De Vincentiis: «Innocenzo VII». I: Massimo Bray (utg.): Enciclopedia dei Papi, Istituto della Enciclopedia Italiana, Bind 2 (Niccolò I, santo, Sisto IV), Roma 2000, OCLC 313581688, s. 581–584.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Innocentius VII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Innocentius VII – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
